Jeg føler meg som et elendig menneske!!!

[Anonym bruker]

Jeg klarer rett og slett ikke være sammen med veninnene mine nå....

 

Jeg har mistet to ganger. Den ene gangen var i juni, da jeg var 7 uker på vei. På samme tid hadde beste veninna mi blitt gravid. Hun var da like langt påvei som meg, og hadde samme termin. Jeg var knust, men klarte å gå sammen med henne. så ble den nest nærmeste venninna mi gravid... Jeg testet positivt for en ukes tid siden, men fikk to negative i går, så går ut ifra at det ikke blir noe baby på meg denne pp. Ble da helt knust.... jeg klarer ikke prate med den ene venninna mi... (hun som har samme termin) hun er blitt ufrivillig gravid og bestemt seg for å beholde, og klager over det hele tiden, og er veldig deprimert, men for meg er det rake umulig, å møte henne og magen, der hun klager over noe jeg brenner for å få...

Det verste er at det er avskjedsfest for ei venninne i dag... hun reiser utenlands i et halvt år... og det er hun vennina jeg prater om som står for hele festen..... jeg klarer ikke gå!!!!!!! men jeg har så lyst..... Jeg er så lei meg at jeg har grått masse, ligget myyyye i seng, hatt hodepine, og er bare døds deppa.... Og i tillegg ringer veninna mi i et kjør, men jeg vil jo ikke prate med henne så hun bare ringer og ringer! føler meg som ei crappy veninne, men jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre :-(

[Mortil1snart2<3]

Hei!

 

Veit godt det ikke er lett med gravide venninner eller de med barn fra før, de snakker jo heller ikke om noe annet enn barn, barnevogner og shopping av barneutstyr! De skulle bare vist hvordan det er å sitte å høre på...

 

synes du kan fortelle venninna di hvordan du har det, så hun får mulighet til å ta litt mer hensyn til deg!! kanskje hu lærer seg å sette litt mer pris på den lille hun har i magen også!

[Mortil1snart2<3]

En stor og god trøsteklem til deg! du må ikke gi opp håpet:)

[Anonym bruker]

Ikke lett det der... Jeg har opplevd noe som likner litt, så jeg tenker jeg vet litt hvordan du føler det. I 2005 hadde jeg en jobb med ungdom. Jeg ble gravid i august, og da jeg var11 på vei aborterte jeg. Vi hadde ønsket oss dette barnet veldig, vi er voksne mennesker med ordnet økonomi. Men vi slo oss til ro med at det "sikkert kommer til å bli vår tur". Samme vinteren blir to av de ungdommene jeg jobbet med ufrivillig gravide. Begge jentene valgte å beholde. Å være der for disse jentene var jo jobben min, så jeg MÅTTE takle det. Men jeg skal love deg at det ikke var lett! Jeg tenkte mye på hvor "urettferdig" det var. Jeg som ønsket meg barn fikk ikke, mens de som ikke ville ha barn ble gravide.

 

Selvfølgelig er det litt annerledes enn din situasjon. Men mitt råd er vel at det beste når det gjelder venner, er ærlighet. Du er IKKE en dårlig venn! Du er en venn som har det vanskelig! Fortell denne venninnen din (eller begge) at du har mistet, at du ønsker å bli gravid... Og at det derfor er belastende for deg å høre på gravid-klaginga. Jeg tror en god venn vil forstå dette... Det koster litt av deg, men jeg tror absolutt det er verd det.

[Secret me]

Kanskje det hadde hjulpet deg å fortelle henne akkurat hvordan du har det? At det gjør deg vondt å høre henne klage over noe du så gjerne skulle hatt. Og hvor vanskelig det er for deg å se venninnene dine med de magene, mens du selv ikke har. Men samtidig så må du nesten unne de to (ihvertfall hun som ønsket å bli gravid) det de faktisk opplever. Det er ikke morsomt å være den som ikke kan glede seg over magen sin i nærheten av deg heller. Tror nok dere ville fått det mye bedre alle sammen etter en ordentlig god og åpen venninneprat.

 

Gå på den festen du. Hun skal jo være borte i et halvt år. Det er mye som kan skje på den tiden. Og tenk om det skulle hende noe som gjør at du aldri kan fortelle henne det som plaget det... Du trenger jo ikke være der hele kvelden om du ikke vil. Men du kom.. Og det er det som teller. :-)

 

Lykke til med avgjørelsen. Og håper neste spire sitter som limt. ) Aldri gi opp håpet. ;o)