Hvordan er det å gå til psykolog? Hva gjør de som er så fantastisk hjelp i?

[Anonym bruker]

Hei.

Eg skal til en psykolog pga angst. Dette er nytt for meg, å eg lurer veldigt på hva en psykolog gjør som er så fantastisk hjelp i? Er det måten de snakker til deg på, som får deg til å bli kvitt angst`en? Hvordan er det? Eg kvir meg litt til første praten.Hva prater de om?

Eg er så redd for å begynne å le eller noe eg, angst er en alvorlig ting å ta opp, men av og til når eg prater om det til min samboer så begynner eg le( tenker at.. herregud, koss kan EG? ha fått dette over meg)... eg aner ikke hva det kommer av. Eg er så redd for at de ikke skal ta meg på alvor i tilfelle dette skulle skje.

 

Hilsen en litt fortvilet barnemor på 20.

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg vet dessverre ikke og derfor gruer meg til å ta kontakt med, og sitter her og er så slitten og forstår at jeg trenger hjelp men klarer ikke å komme lengre.

Hadde vært fint om noe ville fortelle oss hvordan og hva skjer på disse timene.

 

Jeg vet at jeg har ikke vært til hjelp men synnes du var modig å avtale time og ønsker deg masse lykke til.

 

 

[Anonym bruker]

Hei : )

jeg fikk fødselsdepresjon etter jeg fødte min datter for 14 mnd siden. Ting er i dag veldig bra, men jeg var langt nede en stund. Jeg fikk angst og soveproblemer av depresjonen, og unner ikke min værste fiende å gå igjennom noe slikt. jeg tok kontakt med psykiater og det er det beste jeg har gjort for meg selv. Der spørr de mye om hvordan tanker, følelser du har, når de kommer, hva som trigger de ( hvist du vet det da )

De spør om privat livet ditt, jobb osv. Husk at disse er flinke fagfolk som kan det de driver med ( værtfall meste parten av de ) De tar alle problem på alvor, de jobber med dette hver dag, så det er ingen som kommer til å le av deg. Du vil føle deg mye bedre etter du har fortalt noen hvordan du har det.

 

Ønsker deg masse lykke til, du skal se det blir bedre om en liten stund : )

[Anonym bruker]

Hei:)

Tusen takk for svar:-)

[jeg&sambo er foreldre]

Jeg har blitt henvist til psykolog idag, og får forhåpentligvis time til uka. Gruer meg litt jeg og, for vet jo ikke hvordan det blir, men samtidig gleder jeg meg til å lempe mine problemer over på ett annet menneske:):)LYkke til med din behandling.

[Anonym bruker]

Psykologer er fagfolk i sitt emne, nemlig å kommunisere med mennesker og bruke samtaler som medisin. Dagens samfun er så krevende til oss mennesker at alle kunne ha godt av å gå å få prate med noen en gang eller fler. Samtaler er viktig for menneskets sinn og helse. Medisiner kan gjøre så mangt med oss, men indre tanker kan man kun snakke om. Og er det noe psykisk som gnager, så er det ofte samtaler som må til for å lette på trykket. Ofte kvier man seg til å prate om det vanskelige, selv om det nettopp er det beste for oss. Mange sier til og med at de har det best med å holde ting for seg selv og ikke snakke om det, men dette er som regel ikke riktig. Vi mennesker er lagt slik at vi må lette på bekymringer av og til. Des mer vi bærer på for oss selv des mer tynger det oss. Det viser seg at når man endelig klarer å prate om det vanskelige, så blir alt oftes lettere med en gang etterpå.

 

Psykologer og psykriatere kan dette med å få oss mennesker til å grave dypt og få frem ting vi selv ikke en gang ante var en belastning for oss. Ting vi kanskje har lagt lokk på for lenge siden for å komme oss videre i livet, ting vi kanskje trodde at vi hadde glemt, ting vi egentlig aldri har tatt tak i og ryddet opp i med oss selv. Ofte vet man ikke selv hvorfor man sliter psykisk, men i samtaler med fagfolk kan man grave frem årsakene til dette, selv om de ligger dypt begravet og fortrengt i minnet.

Psykologer og psykriatere kommuniserer med oss på en fantastisk måte. Du har ordet, og du får beskrive dine følelser og problemer, og man blir hørt og forstått nesten som ingen andre ville kunne forstå.Man får feedback om hvordan man skal takle disse problemene, og man får støtte. Man kan bli fortalt hvordan man skal jobbe med seg selv for å etter hvert, steg for steg, kunne legge gamle problemer bak seg en gang for alle og se positivt på livet igjen. De fleste problemer man opplever i livet som gnager oss, gnager oss fordi man aldri har tatt fatt på dem. I samtaler med fagfolk kan man endelig ta fatt på et problem eller flere for å komme seg videre.

 

I slike samtaler må man regne med å bli spurt om mye privat, men ingenting man ikke kan la være å svare på. Dette gjør fagfolkene for å lære oss å kjenne så godt som mulig, for å på best mulig måte kunne hjelpe oss med våre tanker. Fagfolkene vil vite om livet vårt, som har vært og som det er, hvordan vi tenker, hva vi sliter med, hvem som står oss nært, hva vi drømmer osv. På dene måten kan de danne seg et bilde av våre problemer og ta fatt i det med roten.

 

Det er svært viktig at man kommuniserer godt med sin psykolog. Vi er alle forskjellige, så det er ikke alltid pasient og behandler passer sammen til samtaler. Det er derfor vanlig at man går 2-3 ganger for å se om man "går overens" med sin behandøer. Ofte blir man etter de første gangene spurt om man føler behandleren som riktig person for deg og om du tror dette kan hjelpe, før behandlingene eventuelt fortsetter eller du ønsker eller blir henvist videre tilo en annen behandler. Men alle psykologer er flinke til å prate etter pasientens ønske og tilpasse seg disse, men samtdig ivareta evnen til å analysere oss som menneske og søke frem til våre problemer.

 

Selv begynte jeg hos psykolog fordi jeg slet med depresjon og angst. Første plassen jeg gikk sluttet jeg etter 3 ganger da jeg følte at psykologen ikke passet med meg og at dette ikke fungerte. Så forhørte jeg meg litt rundt og ble anbefalt ei ny. Når jeg endelig fikk komme der ble jeg lettet, samtalene fløt fint med en gang, og alt føltes riktig. Nå gleder jeg meg for hver gang jeg skal dit, og det føles lenge mellom hver gang selv om jeg går en gang i uken. Dette er et godt tegn, et tegn på at det er godt å være der og at det hjelper. Og det gjør så inderlig godt å få snakke om alt som har tunget meg i alle år, snakke til noen som lutter på alt og er der for å hjelpe.

 

Jeg har slitt psykisk lenge, uten å ane hvorfor. Jeg har hatt mange bukker å hoppe over gjennom livet, og mye har vært tøft og tungt. Men samtidig har jeg allikevel ikke visst årsaken til at jeg har slitt som jeg har. Men allerede etter 2 ganger hos psykologen begynte hun å stille meg spørsmål jeg ikke skjønte opphavet til. Nå viser det seg at hun har en sterk mistanke til at jeg kan ha hatt ADD hele livet, med tilhørende depresjon osv. Dersom jeg har dette, så kan jeg få medisiner mot det og endelig begynne å leve livet og se lyst på det for første gang på 30 år. Hadde jeg ikke gått til psykolog hadde jeg aldri komt på å tenke på at det kunne ligge en sykdom bak alle problemene jeg alltid har slitt med, det har aldri passert meg en tanke en gang.

Men uansett, ADD eller ikke, så føles det allerede bedre. Det gjør godt å tømme kroppen for tanker og belastninger som gnager år etter år.

Faktisk har min psykolog fått frem minner i meg som jeg for lengst hadde glemt, minner jeg bør bearbeide mer før jeg legger bak meg for å komme videre. Noen ganger jeg går derfra så føler jeg meg totalt trøtt og vil bare hjem å sove. Da har jeg fortalt henne så mye at kroppen blir tappet for energi, det føles nesten som om mange års gnagsår har blitt jobbet og bearbeidet og at det tar på på kroppen. Dette gjør meg trøtt.. trøtt og sliten når jeg innser hvor vanskelig jeg egenlig alltid har hatt det. Men samtidig føles det som om kroppen blir rensket... og alt er mye bedre etter en liten hvil hjemme etter endt samtaler. Faktsik har jeg komt påfølgende timer og sakt til min psykolog at jeg ikke har ant at jeg har hatt så mye vansker i livet som det hun fikk frem i meg gangen før, fordi jeg alltid har lagt lokk på det og hevet hodet over for å komme videre i livet. Men vi er bare mennesker, og en gang kan grensen nås for hva vi tåler. Og da må man begynne forfra og rydde opp i alt man før bare har skjøvet til sides, før man kan begynne på nytt. Man må renske sjel og tanker for belastninger, og få hjelp til denne prosessen, og det er det en psykolog eller psykriater kan hjelpe med.

 

Alt jeg kan si, etter alt dette ;-) , er at jeg anbefaler alle å gå til samtaler med psykolog. Man behøver ikke å ha store problemer for å gå dit, alle kan ha godt av å renske tanker og bekymringer av og til. Man kan ikke klare alt alene. Og for all del, nøl ikke om du kjenner at du har problemer. Dersom du tenker tanken at du kanskje burde prate med noen, så er den tanken nok til at du burde ta steget. Det er et bevis på at du kunne ha godt av å snakke med noen, og du behøver ikke å vente på at ting skal bli værre eller lete etter en bedre grunn. Mange mennesker sliter psykisk i dag, det er menneskelig og helt normalt. Bare så trist at det skal være så tabubelagt å være psykisk syk eller slite psykisk, selv om det er like vanlig som alle andre plager. Men man skal vite det, man er ikke alene!!! Man hører ikke så mye om psykiske problemer blant de rundt oss, men det er der like mye som alle andre plager selv om det ikke er like synlig. Så søk hjelp om dere tenker tanken, ikke nøl.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen hjerteligt takk til deg anonym som skrev den lange kommentaren inn til meg!Eg går hjemme å venter å venter på hennvisning til psykolog, håper eg snart kan få komme til å få begynne å "rydde" opp i problema mine.

Tusen tusen takk.Det du skrev var til stor hjelp!

[Anonym bruker]

Hei.

Ingen årsak.Jeg er bare glad om jeg kan hjelpe, vet akkurat hvordan slikt er. Glad for å høre at det hjalp deg litt i alle fall, og ønsker deg lykke til videre.