Nytt keisersnitt?

[lettereforvirra]

Hei hei!

 

Håper det er noen der ute som har vært i samme situasjon.

 

I desember i fjor etter tolv timer med rier og et keisersnitt kom den lille jenta våres til verden. Hun ville ikke gli ned i bekkenet og stod bom fast. Etter seks måneder ble jeg nok en gang gravid (ikke planlagt) og nå venter vi ny baby i mars. Selvfølgelig like velkommen!

 

Men.. da jeg var ferdig med sist keisersnitt fikk jeg streng beskjed om å ikke bli gravid på ett år siden såret skal gro og det er en fare for livmorveggen sprekker .

 

Har andre vært i samme situasjon som meg? Jordmor sa jeg skulle bli sendt til en spesialist for vurdering men ikke før i midten av svangerskapet. Føler det har blitt skrevet så lite om dette temaet her. Er det vanlig å få nytt keisersnitt etter en slik fødsel. Orker ikke tolv timer med rier så et nytt hastekeisersnitt.. Kan jeg kreve å få keisersnitt?

 

Jeg vet det beste er å føde på vanlig vis så hvis alt ligger til rette for at jeg skal klare det så vil jeg gjerne det, men hadde vært kjekt å vite hvordan andre i samme situasjon har hatt det

 

Stor klem fra Live

[2 tette og ei badehette]

Hei på deg.)

jeg er omtrent i akkurat samme situasjon. Jeg hadde rier i TRE DØGN og ble veldig syk til slutt og måtte ha hastesnitt også etter 10 timer på drypp på slutten. Helt forferdelig. Vi ville ha to barn, og gjerne ganske tette. INGEN sa til meg på sykehuset at jeg måtte vente med å bli gravid igjen. Sønnen min er litt eldre da, han er snart 11 mnd og jeg venter også i mars:)

Jeg SKAL ha planlagt keisersnitt og regner med at jeg får det.

Tror det er best å ha KS for deg også i og med at da slipper livmora (og arret) de kraftige sammentrekningene i livmora som i sjeldne tilfeller kan sprekke opp litt av arret.

KREV KS!!! Det skal jeg. Ikke gi deg.

Selv skulle jeg ønske at jeg kunne føde normalt og få oppleve det. Men desverre ser det ut som kroppen min ikke fikser det. Etter tre døgn med rier, tok vannet og lå med drypp fikk jeg 4 cm åpning. Så DET skal ikke jeg igjen...

Ble langt svar dette her, men håper vi kn følge hverandre og støtte hverandre fremover da:)

Klem fra meg

[Gjest]

hører egentlig ikke til her jeg da, men hørte om innlegget fra en annen, og tenkte jeg ville svare likevel ;O)

 

Jeg venter vår nr 2 i november, 16 mnd etter den første, så det blir da ca 16 mnd mellom de.

Fødselen med snuppa var ikke spesielt vellykka... Vannet gikk natt til torsdag, og etter et par timer begynte riene. Natt til fredag kom vi på føden og først 18.15 var hun ute med akutt ks. Da hadde jeg presset i 2 timer, og hun kom fortsatt ikke ned mot bekkenet!! Nesten 40 timer med kraftige rier, drypp i 10 timer osv var ikke godt. Så jeg skjønner godt dere er betenkte!

Nå har jeg vært hos jm et par ganger, og hun mener at det bør gå helt fint å prøve en naturlig fødsel. De ser visst ofte at det går slik første gang, men at det likevel ender i en drømmefødsel med neste. Livmora har da gjort dette en gang før, og bekkenet har blitt tøyd. Så da skal det gå mye lettere. Ang det at vi er gravide igjen såpass kort etter ks sier de også er helt ok. Såret er visstnok grodd etter 4-6 mnd. Det de gjør er at de følger opp tettere under fødselen fordi vi ikke får like langt tid på oss som andre før de griper inn og foretar ks. Dette fordi livmora er litt tynnere og har arrvev så det er litt større sjanse for livmor-ruptur (at den kan revne), men den er fortsatt minimal mener min jm ihvertfall.

 

Jeg skal også på samtale på føden med en fødselslege etterhvert, så da får jeg vel mer info der. Håper de anbefaler meg klart enten fødsel eller planlagt ks, for ellers vet jeg jammen ikke hva jeg gjør...

Må også huske på at om dere tar ks igjen, så får dere aldri sjansen til å føde naturlig igjen! Man får visst heller ikke mulighet til flere enn 3 ks totalt, så hvis dere ønsker dere flere barn enn 3 så er det jo heller ikke så lurt.

 

Synes selv dette er en utrolig vanskelig avgjørelse, så skjønner dere veldig godt! Lykke til ihvertfall. Beklager at det ble så rotete (trøtt he,he)

[lettereforvirra]

Mine tolv timer med rier virker lite i forhold til dere damer

 

Glemte å skrive at min siste fødsel ble satt i gang med kur. Vannet gikk og da kom riene uten noe mellomrom. Kan det være en grunn til hun ikke kom skikkelig ned? De sa det var som haggel.

Babyen var 4300 g så temmelig svær men legene sa at det gikk helt fint å føde et så stort barn. Vi hadde målt henne på ultralyd ..

 

Jeg vet ikke hvor mange barn vi vil ha men tre er max, mulig vi nøyer oss med to også og om det er mulig med planlagt keisersnitt vil jeg gjerne det når jeg tenker meg tilbake til sist fødsel. Men ja som du Anetten skriver, enten natulig fødsel eller planlagt. Tanken på slik det var sist gjør meg litt uvel.

 

Hvordan synest dere det er å være gravid med en liten en som trenger stell? Jeg får ofte dårlig samvittihet fordi jeg er mye dårlig. Pappa har ikke mange rettigheter til å være hjemme så vi blir stort sett i sengen på formiddagen. Nå er jenta våres blitt åtte måneder og er verdens beste men temmelig krevende

 

Jeg håper å høre fra dere jenter!

[Anonym bruker]

Hei Jeg fødte også med keisersnitt forrige gang. Gutten vår lå i seteleie, satt bom fast (forsøkte å snu) og bekkenet mitt var for trangt til å fø "vanlig" i seteleie. Selv om keisersnittet ble utført samme dag og kom litt brått på oss, var det "planlagt" (Jeg fikk spinal og var "med" på fødselen). Jeg slapp altså unna rier og timevis med slit og smerte... og narkose...

Men- så til poenget: Jeg fikk ikke beskjed om å vente, men jordmora tipset om at det kunne være en fordel om operasjonssåret fikk gro en stund før nr 2... Da jeg spurte om jeg kunne fø normalt neste gang, sa hun at det var kjempeflott å prøve, men at de var raske å ta keisersnitt om det ble en tøff fødsel. Dette fordi såret KUNNE sprikke opp ved for stor belastning. Jeg kunne heller ikke få epidural etc pga dette...

 

Men det høres jo ut som om du har hatt det veldig tøfft da! Det er ikke dermed sagt at neste fødsel vil bli like hard- tvert imot har jeg hørt flere som har hatt en lett fødsel med nr 2- særlig om de kommer tett... (Vi er vel rimelig slappe etter forrige graviditet da... hehheh.. iallefall de av oss som er makelig anlagt og ikke kommer igang med treninga...

Jeg kommer til å forsøke vanlig fødsel- MEN kreve at de har alt klart til keisersnitt, for det lille nurkets sikkerhet...

 

Lykke, lykke til!

[Gjest]

"Jeg venter vår nr 2 i november, 16 mnd etter den første, så det blir da ca 16 mnd mellom de. "

hehehehehe, ikke helt våken, nei... tror jeg skulle skrive at jeg ble gravid igjen da hun var 7 mnd, så da blir det 16 mnd mellom de.

 

 

 

[Gjest]

synes egentlig det går greit, jeg. Har hatt et MYE bedre svangerskap denne gangen, for ellers hadde det nok vært værre. Vært en del kvalm, lavt blodtrykk, og har bekkenløsning. Men det er ganske lette plager sammenliknet med sist som sagt.

Jeg tar meg av henne nesten alene, for pappan er på jobb 5-18 ca. Så han gir henne kvelds og tar kveldsstellet. Jeg tar meg av hus og alt annet også i tillegg.

Snuppa her er nå 13 mnd, og de begynner jo å kreve en god del, ja! Og vi sliter en del med søvn og sånt om dagen, men er utrolig hva man kommer seg igjennom. Tør ikke klage, for det blir sikkert myyye værre når lille kommer. Så lenge du gjør det beste ut av det skal du ikke ha dårlig samvittighet vet du:O) Verdens beste mamma for din lille skatt!

 

 

[Gjest]

Heisann :-)

Hadde en lignende opplevelse ved første fødsel som havnet som hastesnitt. Ingen særlig god opplevelse, nei.,...

Med nr. 2 ba jeg om KS - noe jeg ikke har angret. Hadde en nydelig opplevelse, ved å kunne være tilstede, uten angst, føle bedre kontroll...og følelsen av å se gutten bli løftet ut av magen min var ubeskrivelig!!!!!!

Nå når jeg skal ha nr 3. blir det siste KS ( så da blir det ikke flere søsken :-) ...)

Både gleder og gruer meg til dette , men er glad for at jeg nå vet hva jeg går til :-)

Jeg vil på ingen måte oppmuntre folk til å tro at KS er en "lettvindt" løsning, det er tross alt en operasjon, og tiden etter fødsel kan være mye mer slitsom - må bygge opp igjen alt av magemusker.

Men for meg er det et klart lykkeligt valg, og jeg vil aldri savne det at jeg ikke kan føde mine barn naturlig :-)

Lykke til uansett hva du ender opp med :-) - det viktige er at du følerat det er DITT valg - basert på kyndige fakta og anbefalinger :-)