Tør du virkelig å bli alenemor?

[Anonym bruker]

Til dere som velger å bli alenemor - jeg har noen spørsmål. Om dere tar dere tid til å svare, er det kjempefint. Hvis ikke, er det helt ok også, jeg ble bare ganske så nysgjerrig her! (Ingen spørsmål er ment å såre, forresten)

 

Skal dere fortelle barnet hvordan han/hun ble til?

 

Jeg tenker naturlig nok at det beste for barnet er å ha to foreldre - hva mener dere om det? Hva med barnets eventuelle ønske om senere å kunne finne ut hvem faren/donoren er?

 

Vil dere ikke savne å ha noen å dele gleder, sorger og ikke minst arbeidet med å oppdra et barn med?

 

Hvordan tror dere en eventuell fremtidig partner vil se på det faktum at dere har fått barn ved hjelp av donor?

 

Ja, jeg maste litt, men som sagt - jeg lurte veldig!! Lykke til alle sammen! :-)

["charlie"]

tja... hvordan ser hvem som helst på det, tenker jeg...

 

jeg syns det er fint at du spør, og er absolutt ikke såret - men veldig engasjert i dette:

 

faren min døde da jeg var liten, tror neppe mora mi hadde tenkt seg det.... enda hun var så ubetenksom å få barn med en mann med hjerte/karsykdommer i familien. har ikke inntrykk av at de som får barn med noen tar slike ting i betraktning. ;-) (eller at de utsetter seg for samme ved å snakke i mobilen i trafikken, stå på utfor osv., eller utsetter seg for skilsmisse ved å gifte seg med noen bare fordi de er forelsket og liker å ha sex sammen).

 

"de andre" får barn bare for å ta forholdet sitt til neste nivå, hører aldri om noen som diskuterer om de BØR sette barn til verden sammen!

 

skal selvfølgelig fortelle barna hvordan de ble til. de slipper jo bilder på netthinnen av mor og far... ( like utenkelig at de har sex som at donald duck og dolly har det... noen ting har ikke barn så lyst til å tenke på..)

 

donor er anonym, så det er på en måte ingen problemstilling å få vite det. tore på sporet er ute og kjører ,de fleste har det helt fint som de har det. forøvrig viser det seg ved testing for organdonasjon at 10% av barna i ekteskap har en annen far enn den som står på fødselsattesten.

 

i en ideell verden er det kanskje fint for barn å ha to foreldre?? bortsett fra de hundretusenvis med problemer knyttet til alt fra fysisk og psykisk sykdom til rus og vold?? (som hadde gitt høyrearmen sin for å slippe å ha kjent mor og/eller far.)

 

men er det nok BARE at de er to? bør de ikke også ha visse kvaliteter? ser aldri noen diskusjoner om "de andre" kanskje burde tenke seg om to ganger før de setter barn til verden. enda mange klart burde gjort det (jeg snakker ikke typisk barnevern nå, bare f.eks. han som aldri ser ungene sine, hun som klamrer seg til dem, haltende forhold, dårlig økonomi, "idrettsforeldre", de som sender 3-åringer ut i gata alene osv.)

 

jeg er enestående mor. mitt barn (snart to barn) har mange trygge voksne rundt seg med gjensidig kjærlighet og god kontakt. både de, barnet og jeg deler sorger og gleder.

 

jeg har mulighet for avlastning og har selvfølgelig tenkt gjennom det før jeg fikk barn (noe "de andre" sjelden gjør). likevel er det sånn at jeg nok har vært mer forberedt på og akseptert at det medfører tid og arbeid. mitt inntrykk er at de tradisjonelle par i mye større grad enn enestående foreldre 1) bruker barnevakt, 2) skryter av tv som barnevakt og(!!) klager over hvor slitsomt det er å ha barn (for ikke å snakke om hvis ektefellen reiser bort etpar dager, da går det jo helt i ball for dem..)

 

framtidig partner- vel som for alle andre med barn - hvis han vil ha nubbsjans, så aksepterer han det uten videre, ellers er jeg faktisk ikke interessert.. jeg ville heller ikke avskrevet noen BARE fordi de hadde vært dumme nok til å få barn med et nek eller slumset med prevensjonen. Så hvis han vil inn i varmen og faktisk BLI partner, er jo problemet ute av verden for lenge siden.

 

jse de positive sidene:

 

mitt barn vet HELT SIKKERT at det er et ønskebarn, fordi jeg har gått gjennom ild og vann for å få det, etter å ha tenkt nøye gjennom det før jeg forsøkte

jeg har gjort alt jeg kan for barnets helse ved å velge en helsesjekket donor

jeg vet sikkert at barnet ikke blir et skilsmissebarn, eller utsatt for misbruk eller vold av faren sin

jeg visste sikkert at mitt første barn ville kunne få biologiske helsøsken.. (he-he.. be en mann om DEN garantien...)

[❤lille stjerne❤]

Helt enig med charlie. Det er mange som trekker fram dette med adopterte og Tore på sporet sine saker. Men jeg mener at det er en helt annen sak. Det har dreid seg om barn hvor faren f.eks har forsvunnet eller adopterte som husker en del fra tiden før de ble adoptert. Ofte har det vært uklare forhold og ikke ærlige svar rundt hvem som er de riktige foreldrene og hva som har skjedd barna har gått med mange ubesvarte spørsmål. Når det gjelder donorbarn både av enslige og lesbiske så er dette barns om planlegges og ønskes inn i nettopp denne familieformen. De blir forklart fra de er små hvem som er hvem og hvordan og hvorfor, så jeg tror ikke de på noen måte kommer i de samme problemstillingene.

Jeg tror dessuten at det er mye vanskeligere å forklare for et 5 år gammelt barn som står i vinduet fredag etter fredag og venter på en pappa som ikke kommer som avtalt enn det er å forklare at det finnes ingen pappa, men det finnes en eller to mammaer som er veldig glad i deg og har valgt å få deg uten en pappa.....Alle familier består ikke av mor, far og barn, av mange forskjellige grunner og det trenger ikke være problematisk i det hele tatt.

Vi blir (forhåpentligvis) to jenter med barn og vi kommer til å bruke de vi har i familien vår (brødre, fedre, stefedre, svogere) og venner som mannlige rollemodeller for barnet vårt. Vi har allerede snakket med f.eks min bror om at vi håper at han vil være en litt ekstra engasjert onkel for barnet vårt fordi vi synes det er viktig at barnet kjenner og har et godt forhold til noen menn også i oppveksten sin.

[Anonym bruker]

Hei, hovedinnlegger her - takk for svar!

 

Jeg er selvfølgelig ikke av den oppfatning av at to foreldre er bedre enn én uansett. Nytter ikke med to foreldre dersom de ikke kan gi barnet det det trenger, både av kjærlighet, trygghet osv. Det er mange som aldri burde ha barn, og mange som burde tenke seg nøye om før de prøver!

 

Det er ikke alle barn som er ulykkelig uvitende om hvem faren sin er. Mange er ikke interesserte i å finne ut hvem han er. Men det finnes jo alltid de barna som ønsker å vite det - og da er jo alle muligheter til dette avskåret siden far er donor...

 

Men for all del - jeg skjønner godt at barnet dere får er virkelig ønsket, etter alt dere har gjort for å få han/henne til verden. Det kommer barna også til å skjønne, at de er heldige!

 

[1+1=2]

Hei

 

Bare en liten kommentar til det med at barnet ikke har sjanse til å vite hvem den biologiske "far" er. Man kan velge åpen donor, da har barnet mulighet til å treffe donoren en gang etter man er fylt 18 år.