uplanlagt gravide.

[Anonym bruker]

Når dere som ble uplanlagt gravid fant det ut, var dere da i tvil om dere skulle ta abbort eller var dere sikker med en gang?

[Gjest]

Jeg var sikker på å beholde med en gang!

[Anonym bruker]

ville beholde, men undersøkte først litt rundt for å se at vi kom til å klare det, økonomisk osv. Ville ikke risikere at barnet skulle mangle noe fordi eg hadårlig råd.... men fant ut at det går bra, eg har overskudd, energi og mulighetene til at barnet skal få det godt, så ja. Ville ikke ta livet av en uskyldig bebis på grunnlag av egoisme når eg såg det at det går kjempebra:)

[deniz]

Jeg var veldig i tvil!!!

Helt fra meg av depresjon i 3-4 dager... På en eller annen måte følte jeg plikt til å ta abort pga av det invikla forhodet, eller rettere sagt mangelen på et forhold til faren. Jeg var også i utdannelse som jeg etter mye om og men hadde klart å slå meg til ro med...

 

Jeg grein så mye når jeg var hos legen for å snakke om mulighetene til abort, og når han snakket om det på en så kald måte som han gjorde ble jeg fullstendig knust!

Han ringte opp til Kristiansand sykehus mens jeg satt der og snakket med de, han sa " det er onsdager dere utfører abort eller? har en ung dame som har vært litt uheldig å trenger å få rettet det opp!."

Jg følte at de skulle sette meg på et samlebånd ta fosteret å kaste det i søpla.... Da jeg gikk til gynekolog for å finne ut hvor langt jeg var på vei gråt jeg så mye at jeg ikke fikk lov til å sitte på venteværelse fordi jeg forstyrret de andre pasientene....

Når jeg så hjertet til barnet slå ble avgjørelsen om abort enda vanskeligere....

 

Jeg bestemte meg for å beholde barnet mitt, og er nå 18 uker på vei....

Jeg kommer til å klare dette selv om jeg er ung, og kommer til å være fullstendig alene med barnet!!!

Jeg kommer til å prøve, av og til feile og lære av dette!!

Syntes det er viktig å tenke seg godt om før man tar e så viktig avgjørelse, men når den først er tatt skal du være stolt og stå for det!!!

 

Er det en situasjon du står oppi som får deg til å tvile?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble uplanlagt gravid (16 år) og ble totalt knust!!! Jeg følte meg absolutt ikke klar for mammarollen, ønsket ikke pappa'n som far til mitt/mine barn, var midt i utdannelse, hadde ikke noe å tilby barnet osv osv...

 

Jeg bestemte meg ganske raskt for å ta abort og var til en del samtaler med helsepersonell rundt dette. Følte at de "strittet i mot" mitt ønske om abort... De pratet hele tiden om at jeg ikke burde ta abort bare pga ditten og datten osv osv...

 

Uansett...jeg tok abort. Har faktisk aldri angret på avgjørelsen, selvom det er/var en tung avgjørelse selvfølgelig!! Vil jo alltid tenke på at jeg kunne hatt det barnet og at nå hadde det vært så gammelt osv osv... Men det er et valg jeg står for!!

 

Jeg møtte kjæresten min noen måneder etter aborten og vi har det fantastisk sammen!! Venter nå vårt 2 barn.... Jeg vet at jeg aldri hadde hatt det livet jeg har i dag, med min nydelige datter og vår kommende nr 2, hvis valget mitt hadde vært anderledes den gangen....

 

PS. Leser så ofte her inne argumenter som: jeg vil ta annsvar for det jeg har gjort - å beholde barnet!!! Jeg dømmer ingen som har blitt tidlige gravide - enten om de beholder eller om de tar abort!! Men føler det blir urettferdig å si at det og beholde er eneste måte å ta annsvar for handliger/ubeskyttet sex på!! I noens tilfelle er det sikkert det eneste rette og føles som å ta annsvar!! Mens for andre (som for meg) føltes abort som det mest riktige...for meg var abort nettopp det å ta annsvar!!!

[VinterSol+2]

tøft at du sier akkurat det, Anonym, for det er noe jeg har tenkt på.

Det å ta abort når du absolutt ikke er klar for å få barn, er en måte å ta ansvar på det også!

Ikke etter ubeskyttet sex, naturligvis, men uhell kan skje, og et uønsket barn kan få det tøft. og moren til et uønsket barn!

 

Men det skal også sies at det å si "ta ansvar for det jeg har gjort, og beholde barnet" nok er en form for talemåte også, fordi som ung må du ofte kommunisere til de eldre at "ja, jeg er klar over at jeg har gjort en feil, og nå skal jeg ta ansvar for det jeg har gjort, ikke vær sint på meg, jeg kan bli voksen..."

 

Kan hende jeg uttalte meg litt krøkkete her, men håper noen skjønte hva jeg mente.. mente iallefall at jeg tror ikke de som skriver at de vil ta ansvar mener å tråkke ned på de som tar et annet valg.

Ingen kjenner vel bedre til problematikken rundt valget abort/ikke abort enn de som har stått midt oppe i det!

 

syns du er tøff som forteller dette her, for det er jo overvekt av de som har valgt å få barnet her inne, naturlig nok, men det er spennende å høre fra flere sider!

 

lykke te med nr 2!

 

 

[Mamsen86]

Du kan få sagt det riktig Vintersol! Er helt enig!

[VinterSol+2]

haha, utrolig at du kunne forstå det rotete innlegget! men takk takk

[ettie]

Nei var aldrig i tvil... hadde ikke klart det rett og slett. Men dersom ting ikke hadde vert lagt til rette så godt som det gjore (med samboer gjenom flere år osv) hadde jeg kanskje vurdert det.

[ღEmilie nov 06, Marcus apr 08ღ]

Var ikke helt planlagt her heller.. Men prinsessen vår er mer enn velkommen til verden likevel! Var aldri tvil om vi skulle beholde henne eller ikke.. Måtte egentlig bare ta det som det kom..

 

Jeg skulle egentlig videre på skole, hadde søkt på barnevernspedagog og sykepleien, og kom inn i Bodø. Men det passet seg ikke helt, da vi bor i Bergen nå - følte det ble stress og flytte og gjør meg klar til skolestart der oppe på 14 dager.

Samboeren min var innkalt til militæret nå i juli, så han er reist og stortrives der - men blir overflyttet til Bergen nå i september :-)

 

Så nå går jeg i lære som omsorgsarbeider i stedet, for å få fagbrevet, samt at jeg får en del i stipend ol. under graviditeten og i permisjonen og trives veldig godt =) er "bare" 11 uker, så skal jeg i permisjon, så overlever det... Gleder meg i hvertfall til prinsessen min kommer :-) blir en helt ny tilværelse, men en koselig og opplevelsesrik tid