Risikofylt arbeidsplass..

[Anonym bruker]

Jeg arbeider med ungdommer som bor i barneverninstitusjon. Etter to uker sykemeld pga kvalmen og ferie, skal jeg nå tilbake i jobb. Jeg er ca halvveis i svangerskapet. De fleste, med unntak av en, gravide på jobben min har ikke jobbet med ungdommene i svangerskapet. Dette pga utagerende ungdommer. Turnusen er også slitsom, vakten består av 3 eller 4 døgn på jobb og en uke fri mellom hver vakt. Sist jeg var gravid jobbet jeg med en svært utagerende ungdom og jeg sluttet i turnus i uke 12. Denne gangen er det roligere, men man vet aldri når det kan "smelle". Vi er to på jobb, men vil ikke at det er den andre personens tilstedeværelse som skal avgjøre om jeg er trygg eller ikke på jobb. Jeg ser også at ungdommen kan ha mye læring i det å ta hensyn til en graviditet, men jeg er ikke så sikker på om jeg vil ta den risikoen.

Har diskutert litt med sjefen og skal til jordmor denne uken. Skal ta det opp med henne også. Sjefen er veldig ok og vil at jeg skal ta denne avgjørelsen selv. Alternative er å få noe annet å gjøre (noe jeg tviler på at sjefen klarer å finne..) eller søke om svangerskapspenger.

Men føler meg så pysete hvis jeg ikke vil jobbe med ungdommen... Hva synest dere andre etter å ha lest dette??

[Svella]

Jeg hadde noe av samme problematikken under mitt første svangerskap. Jobber med utagerende personer med spesielle behov. Jeg hadde svangerskapspenger fra uke 15 sist. Jeg tok ikke sjansen. Denne gangen jobber jeg på 2 forskjellige jobber. Bare 30% i den jobben med risiko. Ser denne gangen ut til at det blir andre arbeidsoppgaver på meg. Jobben har søkt om tilskudd til vikarpenger slik at jeg skal kunne gjøre andre oppgaver som ikke egentlig er en stilling.

 

Synes uansett ikke du skal jobbe når du føler deg utrygg. Det er jo et levende vesen inni der og ingen dukke. Nei, ikke ta sjansen.

 

[frøkenbing]

Jeg har akkuratt samme problemet med akkuratt samme turnusen. Er vel liten sjangs for at arbeidsgiver finner et alternativ. Har fått legen til å skrive ut skjema fra arbeidstilsynet om tilrettelegging/omplassering som evt arbeidsgiver skal skrive under på hvis de ikke kan ha meg i arbeid med noe annet. Er bare 10 uker på vei, men jeg gidder faen ikke ta risikoen. Kan være roling på jobb innimellom, men de har historie på vold nesten alle sammen og som teamleder blir vaktene ennå mer stressende og belastende i seg selv.

Det dumme er at jeg føler meg som en pyse, akkuratt som deg. Psykisk er jobben også en belastning i forhold til å stå i konflikter hele tiden. Veldig vanskelig med hormoner som står i taket. Nesten så jeg griner på jobb og det er ikke moro.

Vel, jeg trenger bare noen som kan støtte meg på at det ikke er verdt det og at vi ikke er pyser om vi tar hensyn til en graviditet. Jeg er 30 år og dette er mitt første barn. Har ikke all verdens tid på meg til aborter heller, hvis jeg skal se kynisk på en abort. (noe som vel ikke er mulig).

Stå på! Jeg syns ikke du er pyse og det er mange med meg! (Håper og tror jeg ;o)