følelser for babyen

[Anonym bruker]

Er det noen andre som enda ikke har knyttet seg voldsomt til babyen sin? er ikke mange dagene igjen nå, men verken gleder eller grua meg for fødselen eller til å møte babyen...føler meg som en eller annen isdronning

[TurboPrinsessen:-)]

Ja jeg har tenkt på det samme selv. Har hatt lyst på barn så lenge, og når jeg plutselig ble gravid, var det nesten litt uvirkelig. Hørt folk har snakket om at de synger og snakker for babyen i magen, men jeg har ikke klart å forholde meg til det - å snakke til magen på en måte...

Har vært veldig heldig, og har hatt et veldig fint svangerskap, men samtidig føler jeg meg litt snytt også: Har jo ikke fått gått igjennom de "typiske" sv.skaps problemer.

Nå kan jeg føde når som helst egentlig, og alt er klar av seng, vogn og stellebord osv.. Samboeren min snakker hele tiden om at nå blir vi snart foreldre, innen helgen nå, så skjer det.. Jeg klarer ikke helt forholde meg til et barn som ikke er kommet.

 

Har tidligere gledet meg til fødselen, men nå er jeg ikke helt sikker. Gruer meg ikke, men vet jo ikke hva som venter meg.. Det endret seg vel da jeg så en film om fødsler, og så at hun som fødet spradet naken rundt, og satt med rumpa i været.. da begynte jeg å grue meg litt.. Kan vise meg naken for samboer, men synes det er litt privat for andre.. Så jeg gruer meg ikke til selve fødselen egentlig, bare det å spade rundt naken når det kommer og går folk inn i rommet..

 

Jeg tror nok ikke vi er de eneste som ikke har så voldsomme følelser for vårt ufødte barn.. Det vil komme, det er jeg overbevist om.. men man kan jo lurer når man hører så mange andre historier..

 

 

 

 

[tobarnsmor i september]

Jeg venter barn nr to og hadde det på den måten dere beskriver i mitt første svangerskap. Hadde hatt lyst på barn lenge, men selve graviditeten var bare stress, plager og jeg ante ikke hva jeg hadde i vente. Men morsfølelsen var på plass i det øyeblikk barnet var født. Jeg ante ikke at jeg kunne føle så sterkt for noen!

Når det gjelder selve fødselen, så tror jeg ikke det er mange som sprader rundt helt naken. (Men hvis en vil får en nok lov..) Man får jo sykehusskjorte på seg, så jeg følte meg aldri blottet på noen måte.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar!Gjør utrolig godt å høre at det ikke bare er meg som har det slik!

[silia]

Hei. Jeg har født tre barn, og venter nå nr fire. Jeg går ikke rundt å snakker til magen/babyen, og har heller ikke gjort det før. Har liksom ikke fått noe særlig forhold til at det faktisk er et individ inni der, før babyen er født. Tror det er like vanlig som det motsatte. Du kan ta det helt med ro, morsfølelsen kommer etterhvert. Noen bruker også noen dager etter fødselen før man glir inn i morsrollen. Det viktigeste er nok å stole på seg selv, og ikke stresse med dette. Ikke alle er like, men det er sjelden man ser at mor ikke knytter seg til babyen etter fødselen. Du er nok ingen isdronning, du er som meg og mange andre, som forholder oss til babyen når den kommer ut. Det er først da den merker noe særlig av hvordan vi forholder oss uansett....

[silia]

Tror ikke det er veldig vanlig å sprade naken rundt under fødselen. Du bestemmer selv når du vil kle av deg, og de fleste velger vanligvis å ha på en sykehusskjorte og truse frem til selve utdrivvingsfasen begynner