Gå til innhold

Vegrer meg for å oppgi fars navn......


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Er det lov å nekte å oppgi navnet på barnets far? Jeg vet hvem faren er, men er redd for hva han kan gjøre mot barnet (ta henne ut av landet f.eks). Pr.dags dato nekter han å ha noe å gjøre med meg. Og vil ikke se barnet etter fødselen heller. Men jeg har sett fedre ombestemme seg før. Hvis han krever farsskapstest er det greit nok. Da kan jeg ikke nekte. Men kan jeg nekte å oppgi navnet hans ellers?

 

Dette er veldig viktig for meg. Jeg lider av en sykdom som i verste fall kan sende meg 6fot under om få år. Hvis dette skjer så vil jeg at hun skal få vokse opp i min familie med alle søsknene sine i nærheten. Jeg tenker med skrekk på at hvis jeg dør så kan hun risikere å bli sendt til en far hun aldri har truffet før, for så å bli tatt ut av landet for å vokse opp i en streng muslimsk familie. Og dermed aldri vil få ha kontakt med morsslekten sin og søsknene sine.

Fortsetter under...

Har tenkt samme tanke som deg, pappaen til jenta mi er også muslimsk.. Men jeg tenkte ikke på akkurat det der før etter at jeg hadde skrevet det, dessverre! Ellers så tviler jeg faktisk på at jeg hadde skrevet han opp..

 

Nå er det jo en million andre grunnen til hvorfor jeg bare vil se han fordufte i løse luften da, men samme tanken som det der har faktisk streifet meg! Har sett filmen "ikke uten min datter", for å si det sånn..

hvis du vet hvem faren er eller om det står mellom noen så skal det oppgis og evt da utføres det en DNA test. For at det ikke skal oppgis må det være gode grunnlag som fx voldtekt elelr rett og slett at fylla har skylda etc.

 

Men, som nevnt her, er jo ingen som vet om du lyver eller ikke da.. Men tenk på barnet, og hvis faren plutselig en dag kommer og vil ha DNA test, kan aldri vite..

 

Er det ikke da likegreit å oppgi hvem faren er og ta det derfra, du som får omsorg osv, og truer han etc, krever samvær etc senere er dette da tingdu ikke trenger gå med på. Man kan da til meging og das fx få samvær der du godkjenner en person som skal være tilstede hele tiden. Utvikler han seg til å skulle true etc, eller du er redd for at han skal forsvinne med barnet kand u få papir på at han skal holde seg langt unna osv. Er mange løsninger....

 

Vet selv om flere som har vært i samme situasjon der de har oppgitt faren og tatt det derfra. Det er jo noe du kan vurdere, evt ta kontakt med noen som kan mer om dette. er ikke sikker på det selv, hvem du kan snakke med om dette, advokat etc`?

Annonse

Jeg vet veldig godt hvem faren er. Har bare et alternativ der. Men det jeg er mest redd for er at hvis jeg dør om bare 2-3år, hvilket er godt mulig pga min sykdom, så vil ungen automatisk bli sendt til faren selv om han da kanskje aldri har truffet henne en gang. Og da er det stor sjanse for at hun vil havne i utlandet, i verste fall en annen verdensdel, uten sjanse til noen gang å få treffe slekten sin og sine mange søsken her.

 

Så jeg er opptatt av å sikre henne fortsatt kontakt spesielt med søsknene hennes selv etter min død.

Jeg skjønner at det er de som har det mye verre enn meg!

Hvor mange unger har du da? Selv venter jeg nr 3, og alle har hver sin pappa - sukk. Jeg er også redd for hva som vil skje med ungene om noe skjer med meg. Men mine får i alle fall bli i landet.

 

Men uansett, har du familie her i landet, og faren aldri har sett ungen, så vil din familie 99% sikkert få henne om de krever det. Han kan i beste fall få samvær. På sikt kan det derimot bli annerledes.

 

Jeg håper for dine barns skyld at de er store nok til å klare det å skulle miste deg. Og at de vil kunne huske deg. Stå på og gjør det du kan for ungene dine mens du kan, og nyt hver dag du har med dem :-)

Jeg har fem barn fra før. De eldste vil nok huske meg godt om jeg går bort nå. Yngste på 5 vil vel ikke huske så godt i fremtiden, men vil få hjelp der av de eldste.

Har søsken som er klar til å steppe inn om nødvendig. Ellers er eldstejenta mi snart så gammel at hun i verste fall kunne blitt verge for lillesøsteren. Men jeg vil ikke at hun skal bli belastet på den måten midt oppi utdannelse og alt så det er absolutt siste utvei.

 

Aller helst vil jeg at faren til småen skal komme til fornuften så vi kan være to om henne. Vil helst hun skal ha kontakt med faren sin og. Vet hvor viktig det er for barn. Spesielt siden jeg,som deg, har flere fedre til barna mine.

 

Nyte hver dag jeg har med dem det skal jeg :) Er glad for alle de fine opplevelsene jeg har hatt og vil få med alle barne mine. De er det viktigste.

Hei, jeg tror at dersom du har foreldreansvar, og han ikke har bidratt med noe de første årene, så sier loven (tror jeg at jeg husker) at barnet skal bo der det er til det beste for barnet å bo. Dersom barnet da har opparbeidet trygghet og tillit til din søster og derfor er naturlig at det skal bo der, kan en attest fra deg, skrevet med advokat tilstede mest sannsynlig sørge for dette. Pappaen kan i så fall får besøksrett. Men jeg anbefaler som nevnt tidligere i linken å ta kontakt med advokat, de vet mest om dette !

 

Lykke til

Du trenger ikke å oppgi farsnavn, selv om du vet det. Jeg sa rett ut at jeg vet hvem far til mitt barn far men ville ikke oppgi dette. Det var ingen problemer som fulgte det, bortsett fra at de kom med den at da hadde barnet ingen arve rett etter faren.

 

Du kan sette opp testamente over hvem du ønsker skal ha ansvar over barnet dersom du en dag dør.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...