barnefaren er en tulling spør du meg!

[2 søte]

hva syns dere om at foreldrene til barnefaren ikke får vite om at de skal bli besteforeldre? er det rett av han å holde det skjult? vil egentlig ikke ha kontakt med de, kjenner de ikke.. men syns det at de har rett på å få vite. han har 2 barn fra før av og som heller ikke får treffe sin søster når det skjer.. er det rett av han??

 

ikke tar han kontakt med meg og ikke bryr han seg.. på en måte greit for meg, men ikke helt for ungen....

 

har liksom basert meg på at han tar nok kontakt når han finner ut at han må betale på ungen, men hva om han ikke gjør det... ?

er veldig ambivalent her, vil, vil ikke. men innerst inne vil jeg egentlig gi han en god lusing og spark i ræven!(og kommer sikkert til å gjøre det om han tar kontakt)

 

ååhh, må bare få dette ut! syns det er vanskelig! vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til situasjonen...

 

si gjerne din mening om du gadd å lese alt dette:)

[Gjest]

Det er ikke så lett å gi noe godt svar på det. Jeg fødte en jente for 16 år siden mot barnefarens vilje. Og for meg var det med familie viktig. Så jeg sa til faren at hvis ikke han fortalte det til foreldrene sine så ville jeg gjøre det. Antar at han ikke tok meg på alvor. Men foreldrene hans tok det på en mye bedre måte enn faren. Og fordi betydde det mye å få ha kontakt med barnebarnet sitt. Spesielt siden hun var deres 1. Dessverre bor de så langt vekke at det alltid bare har vært kontakt pr brev og tlf. Med unntak av et besøk da hun var 2 år. Faren hennes har hun ikke hatt kontakt med, og de 3 barna han har fått siden vet ikke om at hun eksisterer en gang. Så for min datter har det betydd mye at hun har hatt kontakt med besteforeldrene, for da har hun i hvert fall fått et visst kjennskap til farsslekten sin.

 

Nå er jeg mot all formodning i en lignende situasjon igjen. Barnefaren vil ikke ha noe med ungen å gjøre når den tid kommer. Han var faktisk sammen med meg til jeg var 12 uker på vei for desperat å prøve å tvinge meg til abort. Denne gangen kommer jeg ikke til å fortelle besteforeldrene om barnet. Både fordi jeg ikke ville visst hvordan jeg skulle fått tak i dem da de bor i en annen verdensdel. Og fordi jeg ikke vil risikere noe kidnappingsforsøk fra familien til faren da de er strenge muslimer og neppe vil være enig med min oppdragelse som ikke muslim.

Men jeg vil fortelle det jeg vet om faren og farsslekten til småen etter hvert som hun vokser opp. For jeg vet hvor viktig det er for barna å vite.

 

Det finnes ingen fasitsvar på dette. Det eneste jeg vet er at det er galt å holde skjult for barnet hvem farsslekten er. Når det kommer til kontakt går det ikke an å tvinge andre mennesker. På den annen side er vel det verste som kan skje at en får nei til svar om ønske om kontakt. Men da har en i hvert fall prøvd. Og det vil barnet vite og kan ikke klandre noen for ikke å ha prøvd.

[Gjest]

jeg er i akkurat samme situasjon som deg,helt likt faktisk-og det er noe dritt og ikke lett å vite hva man skal gjøre!!!Jeg kommer foreløpig ikke til å kontakte noe familie,hverken besteforeldre eller søsken.Om det er rett eller feil det vet jeg jo ikke,og hva jeg skal fortelle barnet vet jeg heller ikke enda,men har en stund å tenke på det.Og situasjonen kan jo forandre seg??!!Kanskje faren kommer å vil ha kontakt....er det for mye å håpe kanskje....

[Mamsen86]

Kjenner meg veldig godt igjen i alt sammen her!

Jeg vil veldig gjerne at vesla mi skal ha kontakt med familien på pappaen hennes sin side! Om dem vil ha kontakt med meg og Emilia, det aner jeg faktisk ikke.. Pappaen til Emilia er jo muslim, men ikke i den grad at han praktiserer islam og er sterkt troende! Han er jo født og oppvokst i Norge.. Jeg vil at Emilia skal kjenne religionen til pappaen sin, at hun skal vite og lære mye om hans kultur, uten at hun blir muslim selv. Jeg skal jo heller ikke døpe henne kristent, hun er et blandingsbarn som ikke for noenting her i verden vil tvinge til enten å være den ene eller det andre, jeg vil at hun skal være stolt av sine to halvdeler!

Men anyway, om DEM ikke vil ta kontakt med meg, så vil ikke jeg heller tvinge meg på dem.. Vil dem ikke så er det ikke noe jeg kan gjøre med det! Jeg vil ikke at familien hans skal føle seg tvunget til å se Emilia, liksom.. Litt merkelig er jo det hele også fordi at jeg vil pappaen til Emilia skal ha minst mulig kontakt med henne, frem til han beviser ovenfor meg at det livet han lever ikke er et liv han KAN leve lengre! (De fleste her inne har sikkert fått med seg hva slags liv han lever.. Dop, kriminalitet osv osv osv).. Nei, jeg vet sannerlig ikke.. Jeg har satt meg selv i en vanskelig situasjon..

[Mamsen86]

Dæven, der var det mye skrivefeil.. Klokka er jo fem på mårra'n, hva forventer dere!? Hehe, håper at dere forsto sammenhengen uansett da..