Noe galt med meg? Noen som kjenner seg igjen i ADD når de leser dette?

[Anonym bruker]

*Dårlig konsentrasjonsevne.

Faller fort ut hvis noen for eksempel forteller en ”historie” til meg, en lærer underviser, jeg leser noe som ikke interesserer meg 100%, ..

 

*Lav frustrasjonsterskel:

Utrolig lett for å bli frustrert.F.eks hvis jeg ikke finner en ting, kan jeg noen ganger bli nærmest hysterisk. Jeg glemmer lett hvor jeg legger fra meg ting, så dette skjer ofte..Når jeg først er frustrert kan jeg ha vanskelig for å kontrollere meg. Jeg handler i impuls, og der og da bryr jeg meg ikke om hva andre føler. Jeg klarer ikke ta hensyn til det, for der og da ”ser” jeg bare meg og min egen frustrasjon. Senere angrer jeg min væremåte. Dette kan jeg tilsynelatende kontrollere ute blant folk, hjemme blir det verre..

 

*Uro i kroppen/indre uro:

Jeg tenker mye! Skaper ulike situasjoner i hodet mitt (både positive og negative), som fremkaller så sterke følelsesmessige reaksjoner hos meg, at jeg blir urolig i kroppen.

De tenkte situasjonene føles utrolig virkelige.

 

*Tiltaksløshet og manglende livsglede:

Kjenner meg ofte sliten, og kobler ut meg selv på en måte fordi alt tankekaoset sliter meg ut.

Men greier aldri slappe av 100%. Blir alt for lett opphengt i bekymringer, som ofte kan gå utover viktigere ting.

Tankene går den veien de vil, hopper frem og tilbake, noe som gjør meg svært frustrert. Jeg dagdrømmer mye, og sliter med å holde fokus.

 

*Har som regel 100 prosjekter gående samtidig, men fullfører sjelden.

 

*Er ofte veldig høyt oppe eller veldig lavt nede følelsesmessig. Blir veldig lett avledet/distrahert.

 

*Har kort lunte/sterkt temperament.

 

*Greier ikke sitte rolig lenge av gangen.

 

*Har veldig vanskelig for å følge med på en samtale med flere personer i gruppe.

 

*Svarer veldig ofte på spørsmål før de er ferdig stilt.

 

*Har problemer med å organisere hverdagen:

Når jeg skal gjøre en ting, kommer jeg på utallige ting jeg skulle ha gjort på veien dit..Noe som gjør at jeg ofte hopper over på noe annet, og glemmer det første som skulle vært gjort.

Er derfor veldig lite effektiv.

 

*Er veldig utålmodig, har kort lunte og sterkt temperament.

 

*Oppstår ofte en ”tomhet” når jeg er alene, med en enda sterkere indre uro. Blir lett passiv.

 

*Takler dårlig hvis andre tar meg med på deres impulsive handlinger. Må forberede meg på det som skal skje. Vanskelig for å ta ting på sparket som jeg ikke har funnet på selv.

[Dr. Fritz]

Er du tvil, spør du ikke oss! Vi vet bedre enn å diagnostisere ut fra innfallsmetoden. Bestill deg time hos fastlegen din. Der vi du vidre bli henvist til det psykiatriske helsevesnet. Og er du ADD, er det der du hører hjemme! Lykke til!

[Anonym bruker]

Var til legen min i dag, og tok noen tester som viste høy score. Han henviser meg nå til psykiatrisk, men det er jo milelang ventetid....

 

Tenkte bare jeg skulle søke litt erfaringer fra folk her inne..

 

HI

[Dr. Fritz]

Jeg blir litt lei meg av den delen av helsevesnet. Et bevis på at vi betaler for lite skatt i Norge. Det er nå det det er. Er det som du skisserer, vil jeg jo anta at du hadde en høy score. Hva ønsker du å oppnå? Er det noe du tror vil bli lettere etter en utredning?

[Anonym bruker]

Aner jeg er viss negativ undertone her eller? Stått opp med feil fot??

 

Hva jeg ønsker å oppnå?? Jeg vil selvfølgelig vite HVA det er som er galt med meg, slik at jeg kan finne ut HVA jeg kan gjøre for å få en lettere hverdag!

Hvis jeg får en diagnose av noe slag, så blir det noe konkret å jobbe ut ifra. Slik som det er nå, vet ingen hva som er galt med meg, og heller ikke hvordan en skal forholde seg til problemene eller finne best mulig løsninger i hverdagen.

 

Hvorfor ønsker folk å finne ut HVA som er galt, når de kjenner at det er NOE? Hva tror du egentlig? Er jo veldig vanskelig å finne en behandlingsform som passer meg godt, når det er så difust som det er i dag.

Jeg vil ha hjelp, og RETT hjelp!!

 

HI

[Dr. Fritz]

Ingen negativ undertone, da tolker du meg feil. Har en viss erfaring i forbindelse med jobben min som lærer. Har ved noen anledninger vært vitne til/blitt en del av foreldres ØNSKE om å få en diagnose på barna sine. I den tro at alt skal bli vel av det. Slik fungerer det desverre ikke. I mange tilfeller gir det oss noe å jobbe ut i fra, men ofte er det vel så mye å hente på andre ting. Det hjelper lite å få medisiner til et barn med ADHD, hvis hverdagen er preget av kaos og uro ellers. Ofte må en begynne der. Derfor stilte jeg spørsmålet direkte til dg også. Du virker til å ha klare formeninger om deg selv. Derfor spør jeg om du har noen formening om hvor du vil. Du blir ikke "frisk" selv om du får en diagnose, og spørsmålet er om du egentlig er villig til å forandre på noe. Disse spørsmålene er ikke vondt ment, med det er de ubehaglige som du må på et tidspunkt ta stilling til. Enten det blir slik eller slik. Jeg dømmer deg ikke, muligens, eller mest trolig, har du gjort deg opp en formening om det allerede. Ønsker deg all mulig lykke til uansett, og håper du finner det du søker. Med eller uten diagnose.

[Anonym bruker]

Ok, beklager hvis jeg feiltolket deg litt.

 

Jeg har slitt hele livet, gått til uttallige psykologer, men det har aldri hjulpet. Det er jo ikke sikkert jeg kommer til å få noen diagnose heller, men uansett så ønsker jeg hjelp og veiledning i livet mitt.

 

Da jeg leste om ADD, var det som om alle brikkene i puslespillet falt på plass..Derfor mistenker jeg det.

 

Er villig til å forandre på noe hvis det er det som skal til ja. Men er nødt til å gjøre det jeg må, i samarbeid med fagkyndige. Er avhengig av hjelp, veiledning og støtte.

Har vært i gjennom mye ubehagelig, under samtaler med ulike psykologer. Tror egentlig ikke det kommer til å dukke opp noe "nytt" nå. Men jeg vet det at de behandlingsformene som er utprøvd på meg, ikke har ført noe sted.

Har jeg add, så forklarer jo det ganske mye av det.

 

Jeg har hele livet slitt med angst, og har lett for å bli deprimert. Jeg har jobbet med det, og prøvd å finne årsaker. Først nå har jeg tenkt tanken at de problemene ikke trenger å ligge i grunn, det kan godt være tilleggsproblemer/konsekvenser av noe annet. (snur litt på flisa).

 

Takk for tilbakemelding!

 

HI

[Puncky med nr tre i magen]

Jeg skjønner tankene dine, og usikkerheten. Jeg fikk diagnosen for ett halvt år siden, og selv om tingene var så klare ville jeg liksom at andre skulle si det og. Det vil ta tid, men du vil få hjelp, det er jeg helt sikker på. Hvor i landet bor du?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Huff..... dette var skremmende likt meg...! Helt utrolig, som om jeg skulle skrevet det selv.

Og jeg har også tenkt tanken ADD... Leste om det i sommer, og det var som du skrev; som om puslebitene falt på plass.

Jeg har også tatt en selvtest på et nettsted og fikk 49 positive svar. ( Ved over 20 pos. svar var sannsynligheten stor for ADD).

 

Det jeg tenker kan være positivt med en evt. diagnose er å ha noe håndfast å vise til når folk synes jeg er rar o.l.

Distré, alltid for seint (fordi det dukket tusen andre ting jeg bare måtte gjøre før jeg kom meg ut av døra...)

 

Vel, dette var bare noen tanker....

[heir]

Det du forteller er veldig likt symptomene på ADHD/ADD, men det er nok ingen her som kan svare deg sikkert på det. Jeg skjønner godt du er frustrert, når du føler at ting er "galt" og at du ikke vet hvorfor. Det må en grundig utredning til og det kan ta tid. Du kan imellomtiden lage regler for hvordan dagen din skal være. Forutsigbarhet er viktig, og det å lære strategier for å kunne kontrollere temperamentet. Sett deg ned feks hver lørdag og skriv en liste over hva du skal gjøre de neste dagene, gjerne ned til de minst detaljene. Få orden og struktur.

Jeg er spesialpedagog og har jobbet med barn i skole. For at vi skulle ha mulighet til å lære dem noe, var det viktig å få dem rolige og trygge først. Litt kjedelig for andre kanskje, men å gjenta de samme tingene hver dag, er viktig. Det å ta vekk uromomenter som bilder, tegninger og lyder er også viktig, ellers så får de ikke konsentrert seg. Det å diskutere med dem, gjør dem bare enda mer giret, så man skal helst gjenta kort det som blir sagt, men en rolig stemme. Ofte er gutter mer aggresive og utagerende enn jenter. Jenter har også temperament, men de kan også sitte og drømme seg bort og være fjerne når de blir tilsnakket.

Jeg er også naturterapeut, noe jeg utdannet meg til fordi jeg synes det var så liten hjelp å få (bare medisiner) for mine elever. Siden jeg også er lærer i ernæring, så har jeg engasjert meg veldig i dette og vært på mange kurs ang kosthold. Jeg vet ikke om du har andre plager/problemer, men vi ser ofte at diett har hatt god virkning. De fleste har intoleranse for melk og mel, og dette kan man sjekke med urinprøve, men da må man gå til naturterapeut som sender det videre for å sjekke om det finnes peptider der. Da får man svar om det er stor sannsynlighet for om man har problemer med konsentrasjon oppmerksomhet osv. Det er en overlege på Rikshospitalet som har funnet ut dette, fordi han ser en sammenheng mellom tarm/mat og hjerne. USA sponser han i all forskning og han har holdt på i snart 25år. Ille at vi i Norge ikke gidder å høre på han, når de ikke har annet å gjøre enn å gi medisiner. I USA har de testet ut dette i fengsler og funnet ut at mange fanger blir roligere av å få diett. Mange mørkhudede har heller ikke enzymer til å spalte melk, så det er klart det får konsekvenser hvis man får i seg det daglig. Nå vet jeg ikke noe om ditt tilfelle, men jeg ville ihvertfall undersøkt. En prøve koster nok 1200kr og så må du nok betale for 2 behandlingstimer.

Håper du finner ut av dette.

[rottgirl]

Hei du som skrev at du hadde tatt en selvtest på nettet,kan du huske hvilken du tok,eller om du har en link så hadde det vært kjemp flott?

[kiki]

Hei

For å være ærlig så leser jeg her om mange symptoner på adhd og ikke add , men jeg er ingen lege så jeg synes du gjorde veldig riktig i å ta kontakt med legen din for videre henvisning.

Deter klart at det kan være mange andre ting som og spiller inn i livet ditt som gjør atdisse symptonene oppstår,men akkuratderfor er det så fint å få denne utredningen.

 

For viserdet seg atdet er adhd så har du iallfall et svar på hvorfor ting ofte blir så dumt eller hvorfor du kansje reagere slikt i en spes situsjon.

 

Nå skal det sies at de som velger å medisinere seg så er jo det bare en liten del av behandlingen,men svært mange har et godt utbytte av medisiner og får faktisk et nytt liv.

 

Vi har alle dager hvor vi føler oss rastløs,urolig ,deprimert,distre, superglade ,svært taletrengte ...ja alt dette på en gang ....men tenk deg hvordan det ville vært å hatt det slik hverdag ???

For slik kan en hverdag med adhd faktisk føles !!!

 

Man skal være forsiktig med å belærer andre når man aldri har vært i situsjonen selv !!!!

 

Så til deg anonym , jeg ønsker deg lykke til med videre utredning :-)