Gå til innhold

gal av å ikke fortelle...


Skilpadden

Anbefalte innlegg

jeg vil så gjerne fortelle alle om den lille babyen i magen, men vi har bestemt at vi kun skal fortelle nærmeste familie i 1. trimester.

 

Jeg er 5+1 nå, så 7 uker igjen før jeg kan fortelle det. Tiden føles kjempelang og magen har blitt litt større allerede (dette er nr 2, så den kommer fortere da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Heisann! Forstår godt korleis du har det, 5 veker her også og har så lyst å fortelle til jenta og guten min at dei skal få ein liten bror eller syste. Men vil vente til veke 11 -12. Føles som ei evigheit til, krysser fingrane for at dagane flyge for oss begge. Lykke til :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ja jeg føler det samme. Er i samme situasjon som deg(5 fullgåtte uker) og magen er blitt større. Jeg venter også nr. 2.

Hadde ganske flat mage før jeg ble gravid, men nå har jeg "skikkelig pondus".

mange vet at vi har prøvd lenge med å få nr. 2, så alle studerer meg hver gang vi møtes. Huff.... det blir lang tid å vente i 7 uker til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det kan være lurt å vente... Min venninne fortalte det til "alle", og så måtte hun fortelle det på nytt da det gikk galt i uke 10. Ikke særlig gøy det nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har fortalt det til foreldre og de aller aller nærmeste vennene. Dette for å slippe å finne på unnskyldninger for alt hele tiden, men også for at de også får en følelse på hvor lenge vi har vært gravide - hvis det skulle skje noe..

Det er litt lettere hvis de har "ventet sammen med oss", enn om vi skulle komme å fortelle dem at vi var gravide, men mistet i uke ** , tror de derfor får en lettere forståelse for hvorfor vi har det tungt... Men vi forteller det ikke til arbeidsgiver og venner/kjente utenom de nærmeste enda, har ikke behov for deres spørsmål og masing, om det skulle gå galt.

 

Men nå er alle (inkludert oss) kjempeglade for den lille i magen og vi kan kose oss sammen :) veldig godt når man slipper å finne på unnskyldninger hele tiden også :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei Maria 79 m/huleboer

 

Er enig med deg. Har selv mistet 2 ganger og fortalte begge gangene ganske tidlig til familie og nærmeste venner at jeg var gravid. Men jeg angret ikke, fordi da viste de om hvorfor jeg var lei meg. Jeg er en åpen person. De som kjenner meg godt ser at det er noe jeg skjuler, så jeg synes det er lettere å si det tidlig til mine nærmeste.

Men med mine arbeidskollegaer blir det derimot noe helt annet. Skal heldigvis snart ha ferie i neste tre uker, og godt er det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei! jeg har mistet en gang, da fortalte jeg det til mange, det er jo kjedelig må fortelle det gikk galt, m støtten jeg fikk var utrolig. og jeg syntes det var godt ha noen snakke med da det gikk galt,det er jo godt dele både sorg og glede. nå er jeg i uke 6 snart, og jeg har igjen blitt plaget av migrene, og mye syk pga det. på jobben har de skjønt hva grunnen er siden det var likt forrige gang. jeg har fortalt foreldre og søsken nyheten og de på jobb. jeg har sagt fra til de jeg har fortalt det til skl også være de eneste inntil jeg sier noe annet.... jeg vet de på jobben ikke har noe med hva det er med meg, m i stedet for tisking og hvisking velger jeg være åpen, og heller ta det når det kommer om noe går galt. men selvfølgelig forstår jeg godt de som vil holde det for seg selv til det er "safe". men vennene mine venter jeg med å fortelle det til, så har jeg noe å glede meg til :) lykke til alle sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

he he, leste i gjennom innlegget mitt, høres ut som jeg er alene om alt, jeg sier jeg , mitt og mine, jeg mente våre, og oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...