Min historie.

[odny2]

Har så lyst å fortelle min historie, som ender bra og håper den kan oppmuntre dere her inne.

 

Sluttet med p-sprøyte for å prøve å bli gravid, men hadde "mensen" annenhver uke. Ble til slutt henvist til gynekolog som raskt fant ut at jeg har pcos :-( Det var skikkelig nedtur og jeg gråt mye de første ukene. Etter en stund så tenkte jeg at nå vet vi iallefall hva som er problemet. Det er mye værre for de som er uforklarlig barnløse. Gynekologen min sa at pcos ikke var det værste problemet og at vi skulle "klare" å bli gravid med hjelp av pergotime og metformin. Vi ble mer opptimistiske og så lysere på tilværelsen. Måtte bare ta en prøve av sæden til samboeren min først. Så kom nok en dårlig nyhet : sædkvaliteten hans var sterkt nedsatt, og de ble nye uker med gråting.

Gynekologen min sa vi måtte ha ivf og sannsynligvis basere oss på å bruke donor sæd og at adopsjon var et godt alternativ.

 

Vi ble nå henvist til icsi, og tenkte at vi får ta de forsøkene vi får før vi går videre og evt. begynner med adopsjon. Jeg valgte Haugesund for jeg har hørt så mye positivt om klinikken og dr. Hausken. Der ble vi tatt godt imot da vi kom ifjor mai til samtale. Nå måtte vi vente til høsten før vi kunne prøve pga av klinikken skulle ha ferie. Det var en lang sommer!!!!!!!! Skulle vært forbudt for slike klinikker å ha ferie.

 

Vel, september kom og endelig var vi igang. Begynte med nesespray og sprøyter og hadde ingen bivirkninger av de. Heldigvis. Har lest om de som sliter med det.

10 oktober var vi til egguthenting og vi fikk ut 20 egg!!! Vi var i himmelen og synes dette var en fantastisk start. Må legge til at jeg synes ikke det var vondt, bare ubehagelig. Neste dag fikk vi høre at 8 av eggene var befruktet og pustet lettet ut. Enda et steg nærmere i riktig retning. Neste dag var de tid for innsetting, og det var bare to av de åtte eggene som hadde fortsatt å dele seg riktig. Jeg lå i gu stolen og skulle sette inn et av de to, og helt frem til siste minutt stod to bioingeniører og vurderte hvem av de to som var best egnet til innsetting. "Vær så snill og la dem ta det riktige egget lå jeg å ba til gud inne i meg". Det gjorde de!!! Etter 13 dager stod jeg med en positiv test i hånden og kunne ikke tro at det var sant. Vi gikk ut ifra alle mulige teorier som kunne gi et falsk positivt resultat og måtte teste flere ganger for å virkelig kunne tro det.

 

Idag sitter jeg med en liten gutt på tre uker og vet at jeg har vært særdeles heldig som har lykkes på første forsøk og er veldig takknemlig for det. Jeg vil med min historie si at det kan gå veldig bra og si at jeg krysser fingrene for alle dere her inne. Vil så gjerne at dere skal lykkes dere også. selv om jeg ikke er her inne lenger så tenker jeg på dere.

 

 

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

For en flott historie! Jeg skal også til uttak i oktober og håper på samme lykke som deg! Lykke til videre i livet!

[*Lenn* :-))]

Heisann )

Jeg kjenner igjen nicket ditt fra tid tilbake!

Godt å høre at det ordnet seg for deg. Det gir håp til oss andre )

 

Klem fra

[goldenbaby]

gratulerer masse!!! vi trenger litt oppmuntring når alt virker helt håpløst.. Har også PCOS og skal ha mitt første ivf forsøk i oktober..

 

Lukke til med alt videre og nyt hvert sekund :-)

[Smilet:)]

Gratulere så mye med gutten!!!

Kjenner igjen nicket ditt fra her inne i fjor eg og:)

Kjempefin historie:)

Håper vi lykkes snart vi og. Hadde neg. IVF i beg. av mai, og skal ha fryseforsøk no i uke 34, så krysser det eg kan¤¤¤

Holder til i Hgsd. vi og!

Nyt tilværelsen, du er heldig!!!

 

Klem fra