Gå til innhold

Hvordan tok typen det?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jo, jeg hadde trodd at han komm til å bli mektig forbannet og beskylde meg for ikke og ha spist pillene mine skikkelig og forlange abort, men...

 

Jeg gråt og han rullet meg over på ryggen, strøyk meg over magen. "Tuller du med meg nå?" "Nei" *hulk, hulk" Smilte og strøyk meg mer over magen, og fortalte meg at dette skulle nå gå så bra så... (heheheh)

 

Vi snakket litt sammen og fant ut av vi begge var livredd for det ansvaret som nå ventet oss, men at det igrunn var helt fantastisk og at vi grugledde oss...

Gjest Riga19 - jente 22.10?

I fjor høst så trodde jeg at jeg hadde blitt gravid...hadde masse symptomer og var over tida. Jeg og kjæresten min hadde faktisk prata om barn og sånt noen uker tidligere, og da sa han at det var noe som skulle skje lagt fram i tid. Jeg grua meg derfor å fortelle ham det, og visste ikke helt åssen jeg skulle gjøre det...babla masse og heldigvis så skjønte han til slutt hva jeg forsøkte å si, så han spurte meg om jeg var gravid. Da følte jeg meg veldig liten og begynte å gråte. Så jeg fikk ikke helt med meg åssen han reagerte...han måtte jo trøste meg, men rolig var han i alle fall, og spurte hva som var galt. Da kommenterte jeg jo at han hadde sagt at han ikke ville ha barn nå, men da bare smilte han til meg og sa: men det var da!

 

Så det hele blei jo en veldig koselig opplevelse til slutt, og vi fant fort ut at det her var vi klare for. Men så viste det seg at jeg ikke var gravid likevel (da blei jeg sinna på kroppen min for å tulle sånn!), og blei nokså lei meg. Tror også kjæresten min blei det, for noen dager seinere så viste det seg at vi begge to hadde lyst til å prøve å lage en baby. Så noen måneder senere, da testen var positiv, så var det jo ikke noen overraskelse, men han begynte å bekymre seg for økonomien med engang. Han har det nemlig med å sløse med penger, men heldigvis for ham er jeg helt det motsatte av ham sånn sett, så da ordna det jo seg også! Så da er det bare å vente til småen kommer i høst!:-)

Jeg var gravid i oktober i fjord. da var kjæresten min og jeg fast bestemt på at jeg skulle ta abort... Å det var ikke snakk om unger før utdanningen min var ferdig.. Så når jeg fant ut at jeg var gravid nå i sommer då var han helt foradret. Å når jeg kom hjem til han den kvelden smilte han til meg og ga meg en kjempe klem og sa at dette skulle VI klare...:D Så jeg er utrolig glad han tok det så bra:D

Annonse

VinterSol; det finnes noen av dem også, men det er dem ferreste av oss. Ikke ta alle under en kam vet du ;o)... Vi pelier å ta det fint vi også om dere sier det til oss på en fin måte og ikke "truende" om jeg kan si det slik. Jeg er en av dem som ble kjempe glad, men så var det på sett å vis planlagt... Eneste som ikke var planlagt var at det skulle klaffe så fort!

å nei å nei å nei, jeg håper du ikke forstod det som at "alle" gutter er sånn, men en får høre så mye klaging, det er så flott å høre solskinnshistoriene også!

Selvfølgelig finnes det horder av flotte menn der ute!

Jeg er jo gift med en ;-)

 

Gratulerer som vordende far da! Å, jeg gleder meg så veldig til den dagen jeg kan fortelle mannen min også at han skal bli far:) tror han kommer til å dåne eller danse. hehe

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...