svingerinna mi sammenligner oss hele tiden...

[Anonym bruker]

Vi har begge 1 barn hver og de kom ganske så tett, så de har mye glede av hverandre nå og kommer til og ha det fremover åper jeg, men jeg føler bare mer og mer at hun sammen ligner meg og henne...

 

Vi oppdrar våre barn ganske så forskjellig. Vi er jo to forskjellige personer. De har kjempe god råd mens vi har helt okøkonomi feks. Jeg har vært mye sammen med henne nå mens vi har vært hjemme med barna og da har jeg merket dette spesielt. Jeg har kjøpt det min unge har trengt av klær og leker, men ikke mer, har arvet mye og fått mye gaver og har derfor ment at jeg skal kjøpe til ungen min når det trengs, trenger ikke kjøpe når behovet ikke er der. Hun kjøper da altså så mye til ungen sin og det er greit for meg, men det henner hun kjøper til til mitt barn! Kjempe koselig, men føler da på at jeg ikke kjøper tilbake liksom...Men når min unge får gaver uten at det er en grunn for at hun skal ha det, skal jeg liksom gå og kjøpe en gave tilbake da? Jeg har ikke penger til og kjøpe små gaver til alle hele tiden jeg..

 

Så jeg syns det blir mer og mer ubehagelig nå har hatt så sansen for henne, men nå vet jeg ikke hva jeg syns lenger. Føler hun sammenligner meg og henne og på feil grunnlag. Hvorfor er ikke jeg mot hennes barn som hun er mot mitt? og sånn, vi er jo to forskjellige personer, men to forskjellige personligheter, hvrfor skal jeg oppføre meg da slik som hun gjør mot hennes barn? Hun er jo kjempe flink med barnet sitt og ikke minst mitt, men la nå meg være tante på den måte jeg vil være tante på da?

 

Jeg er ikke den personen som brøyter meg frem i ett selskap når ungen har det fint hos bestemor eller bestefar eller en annen kjent person og sier nå kommer du til tante her da, jeg liker og være med ungen, men jeg orker ikke kjempe for det liksom. Jeg er jo fultids mamma i tillegg liksom. vet ikke om hun føler at hennes barn kommer i skyggen av mitt barn jeg, men jeg føler jo kanskje det at når vi er sammen så syns jeg det er kjempe flott at de koser seg sammen og jeg liker og være sammen med de og henne unsge, men mitt hovedfokus er jo mitt eget barn, at mitt barn får den maten den skal ha, har ren blie ol...

Jeg er jo også av den oppfatningen av at man trenger ikke gi de små gaver og nye leker hele tiden for at ungen skal like deg...Det er jo bedre og gi mye oppmerksomhet liksom..Hun gir jo mye av begge deler syns hun er kjempe flinnk, men jeg er ikke henne liksom. Jeg har min måte og være på og syns det er vanskelig nå som hun liksom sammenligner oss... Nå kjenner jeg at jeg ikke har lyst tilog ha den kontakten vi har hatt lenger. Orker ikke det at hun skal tenke slik om meg... Hun sier hele tiden hun ikke gjør forskjell på de og det er kjempe flott, når de er sammen burde de ikke være noe forskjell på de og de bør lære seg og dele, men det er heller ikke en selvfølge at om jeg gir mitt barn mat at jeg må dele den maten med hennesbarn. Når jeg tar med jenta mi ut tar jeg jo bare med nok mat til henne...Hun deler da maten mellom de og det er greit om hun vil, men jeg skjønner da ikke at jeg må gjøre det samme som hun...

 

åå dette ble rotete og sånn men måtte bare få det ut litt! Takk for at dere orket og lese gjennom dere som gjorde det

[Anonym bruker]

Skjønner at det litt vanskelig.

 

Det som er også er at når vi først begynner å henge oss opp i slike ting, så legger vi merke til ALT også! Prøv å slapp av når du er sammen med de. Vær trygg på deg selv og la hun være som hun er.

 

Hva med å si i helt vanlig tone at "du, kan vi ikke bare gi gaver til bursdager og jul, for jeg har ikke penger til noe mer". Og "jeg har med egen mat til henne, så bare gi din du".

 

[Anonym bruker]

Jeg tror at mye av dette er kunn i ditt hode og at du gir henne tanker som hun mest sansynlig ikke har. Tror også grunnen til dette er at du blir veldig bevist deg selv og at du ikke har like god råd som henne.

Veldig synd om dette vil være grunnen til at du og din svigerinne ikke skal kunne ha ett godt forhold.

 

Hvorfor kan du ikke ta deg en prat med henne i stede for å gå rundt å gjøre det verre dag for dag?

[Anonym bruker]

det er faktisk ikke bare i mott hode, hun har sagt det til meg.... Hun har sagt ting som at du ser jeg ALDRI gjør forskjell på de og jeg gjorde det og jeg gjorde det. En gang kjøpte hun mange ting til min datter forde jeg valgte og ikke kjøpe de, det var da pga at behovet ikke var der og jeg så derfor ikke poenget med og kjøpe det.

 

Hun har også kommet med mange ander komentarte som gjør at jeg tenker som jeg gjør så nei det er overhodet ikke bare i mitt hode. Desverre, kunne heller ønske det var slik.

 

HI

[krabbetrollet]

Her må jeg si meg litt enig med deg.

 

Det er forskjell på barn og forskjell på familier. Dersom alle barna skal ha det samme hele tiden, blir det ganske absurd etterhvert.

 

Å dele er en god ting, men ikke ALLTID i ALLE situasjoner.

Barnet hennes vil jo etterhvert lære at det kan kreve alt det andre får...?

 

Ett eksempel: Jeg har en niese som er på alder med to av mine barn. Når hun er på besøk her forventer hun å f.eks få middag når mine barn gjør det, selv om hun nettopp har spist hjemme og egentlig er mett. Det er bare fordi hun vil ha det som de andre har. Og foreldrene synes at det er helt greit, og forventer også at hun får mat når vi spiser.

Samme dersom hun nettopp har spist is hjemme, og kommer og ser at mine barn får is. Eller når hun hørte at vi skulle på teater, og foreldrene syntes det var på sin plass at hun måtte jo få være med.

 

Vi er ikke vanskelige, hun har fått være med oss på mye, og blir behandlet som våre egne unger når vi passer henne. Men det at det forventes at alt alltid skal være likt kan etterhvert bli et problem.

 

Jeg mener at barn også må lære at man kan ikke alltid få det alle andre har, man kan ikke alltid gjøre det samme. Å dele er en god ting, men vi må akseptere at andre av og til har andre ting og muligheter enn oss selv.