er det flere som er redde?

[Maddemor]

dette er min første gang og jeg er livredd jeg, rett og slett!

jeg er helt alene om å gå gravid, ingen av venninnene mine har vært eller er gravid, så er bare meg. og jeg er livredd for alle forandringene kroppen min kommer til å gjennomgå, jeg er redd for å bli kjempe stor, jeg er redd for å få stor mage(ja jeg vet det er teit)..

 

vet ikke hvorfor, men synes egentlig det hele er utrolig skummelt.

er jeg alene med disse følelsene, eller er det flere?

[Loise 2barnsmor ღ]

Det er synd at du føler det sånn.. Det å være gravid er vakkert syns jeg.. Jeg elsker alle forandringen i kroppen, både store og små, for det er den lille skatten i magen min som forårsaker dem.. Og jeg gleder meg til magen blir stor og jeg kan strutte og vise for all verden at jeg har en skatt i magen..

 

Håper du finner noen å prate med følelsene dine med..

 

Masse lykke til og klem fra

[Rose -3. troll i 2012]

Kjære maddemor!

 

Jeg tror det er helt naturlig å tenke slik...det jeg hadde panikk for 1. gang var at vekten skulle passere mitt magiske tall. Har gjennom hele mitt voksne liv hatt en magisk grense som jeg ikke skal over, og nå kunne jeg ikke hjelpe noe for det. Jeg var livredd for at jeg ikke skulle klare å komme meg ned på normalt nivå igjen. Jeg fikk helt panikk når jeg tenkte på at jeg hadde noe levende inni meg...syntes det var skikkelig alien tanke...

 

PS Jeg hadde veldig liten mage da jeg fikk ungen, klarte å holde det skjult på jobb til uke 20. og etter 4 uker var alle + noen ekstra kilo borte..nå er de imidlertid kommet på igjen. men jeg tror det at dersom du unngår mye sukker (og da mener jeg MYE, -ikke alt he he, -det klarer iallfall ikke jeg, MÅ bare ha snop innimellom) og ikke spiser så mye om gangen så har du iallefall gjort ditt for at du ikke skal legge på deg unødvendig mye. Det var heller ikke bare bare med liten mage, jeg gikk høygravid i påsken og når jeg etterpå kom med vogn var det mange så spurte hvem sin unge dette var, de hadde ikke sett meg med mage!!!! Vinterjakken skjulte hele magen!!!

 

jeg håper for din del at du har en kjæreste, samboer elle rmann som du kan dele disse tankene...men uansett...

 

hvis det er noe, kom inn på 1 tri og rop på rose så skal jeg komme snarest mulig å trøste deg...

 

Det går nok bra.

 

 

[jools]

Jeg kjenner meg igjen,tenker litt sånn denne gangen også.Nå er det 7 år siden forrige gang,men da var jeg ganske liten helt til jeg var over 6 mnd på vei.Ble ikke så ille alt ialt.Men nå er jeg litt der igjen,også var jeg å kikka på magebilder og fikk litt panikk! Men Det ordner seg vel:)

 

[snoopy_me]

Jeg gleder meg faktisk til å få mage, men det jeg går og er konstant redd for er at det skal skje noe med barnet.. Hver en lille knip i magen gjør meg redd. Jeg er heldigvis ikke alene om dette, har ei venninne som er like langt på vei som meg som jeg kan prate med. Synd du føler deg alene om det, men her inne kan du iallefall snakke med mange som har det som deg og som kan komme med tips og råd når du føler deg alene..

Lykke til. Dette går sikkert helt fint..

[Maddemor]

tusen takk for svar jenter.

 

har kjærste som jeg kan dele dette med ja, men har forstår jo ikke helt følelsene og tankene mine, og skal jeg være helt ærlig forstår jeg kanskje ikke så mye av dem selv heller..

 

synes også det er veldig synd at jeg har denne frykten, vil ikke h den. jeg gleder meg enormt masse til det å bli mamma, og jeg er enormt glad for å være gravid. men dette er helt fremmed for meg,aldri kjent noen som har gått gravid og kjenner ingen nå heller. og jeg kan jo selvsagt prate med mammaen til kjærstn, men hun gikk gravid for 20 år siden og ting forandrer seg. jeg vil høre om erfaringer fra jenter på min alder og som har gått gjennom dette nå som kan fortelle meg hva so skjer hos legen og jordmora i dette tiåret istede for 20 år siden..

ja, jeg er vanskelig, jeg vet det.. huff..

 

jeg gruer meg så utrolig masse til alt, det å dra til legen å ta alle de ekle blodprøvene, det å få mage, vet jo ikke om jeg kommer til å kle det og vil kjærstn fortsatt ha lyst på meg? jeg er redd for å legge på meg masse som jeg kommer til å slite med å få av meg igjen, har alltid hatt en frykt for å bli overvektig, ikke at det er noe galt i det, men det er bare sånn jeg er. og jeg gruer meg SYKT masse til å føde, bare tanken på den smerten jeg kan komme til å måtte gjennomgå. hører jo om mange som nesten ikke merker noenting, håper jeg er like heldig. også er jeg så redd for å bli bitchy og superego mot kjærstn, hører jo om så mange forhold som går fyken fordi gutten ikke takler humøret til kjærstn, og min største frykt akkurat nå er å bli alenemamma, det vil jeg ikke!

 

uff, er så mange tanker som surrer nå som jeg egentlig bare burde vært supersuper happy!

 

også tenker jeg om jeg ikke bli en god mor, jeg vil så gjerne bli en kjempe god mor som gir det lille mirakelet mitt en trygg og god oppvekst, en helt annen oppvekst enn den jeg hadde.. jeg vil ha et godt forhold til babyen min, i motsetning til det jeg har hatt med foreldrene mine.. jeg har ikke kontakt med dem lengre en gang, og den smerten vil jeg ikke påføre det lille uskyldige barnet mitt.. er kjempe redd for å bli en like dårlig mor som min egen.. gah! sitter bare å griner nå, f*n!

[Sillymom]

Hei du...

 

Det at du faktisk reflekterer over disse tingene her gjør at jeg iallefall har stor tro på deg som kommende mor! Ville bare si det! Du vet at det ikke kommer helt av seg sjøl, men man må jobbe med alle relasjoner, også til et barn. Lykke, lykke til!!

 

Jeg testa positivt idag! Er litt ambvialent til hele greia, men gubben ville så gjerne, og snart er vi for gamle... (over 30 nå). Har prøvd forsiktig i 3 måneder, og nå er vi igang. Kjempeskummelt, men satser på å klare det sammen!

 

Husk å ta mannen din med på tankene dine. Han kan være den beste støtten din!

 

Klem fra Sillymom

[Anonym bruker]

gå til jordmor, og snakk med henne. De har jo ganske peiling, og mye bedre tid enn legen! -Og mer peiling enn legen! JEg var heldig og hadde en kjempekoslig jordmor som jeg kunne snakke med alt mulig om. Ikke sluk alt du leser her inne rått, det blir sagt og skrevet mye rart. -Og bra! Ut fra det du skriver har du et godt utgangspunkt, -du er reflektert. Nå gjelder det bare å få kontroll og oversikt over tankene. Du finner mye litteratur både på nett og på boblioteket... LYkke til!! Det går så bra, så!

[Maddemor]

sillymom og anonym:

 

tusen takk for svar, håper også at siden jeg er klar over hvordan jeg ikke vil gjøre ting at det kommer til å gå bra. skal hvert fall gjøre mitt beste for at alt skal være trygt og godt for den lille.