Flere m mange barn som er lei spydige kommentarer?

[Gjest]

Jeg er gravid m mitt 7.barn. Og i stedet for å bli gratulert m lykkelige omstendigheter så opplever jeg at de fleste ikke klarer å holde seg for god til å komme med spydige kommentarer. Det er ganske sårt å alltid måtte forsvare noe som ikke er et problem, men noe jeg ser frem til og gleder meg til.

[Dibber]

Ikke bry deg! Mange eier ikke skamvett og sier de mest utrolige ting.

 

Jeg venter "bare"nr tre og har blitt spurt om jeg er læstadianer!!!! Det er bra frekt. (læstadianere er en gruppe religiøse som får mange barn).

 

 

Ikke noe nedsettende om læstadianere, men måten det ble sagt på, ja...

 

Du er HELDIG som har fått så mange barn. Jeg ønsker meg også flere egentlig, men har ikke helse til å bære frem flere. Så det blir nok stopp nå.

 

Lykke til:-)

[Gjest]

Skriver under på denne jeg oxo. Jeg venter nr.4 og har fått nesten utelukkende spydige kommentaret. Det er sårende.!

 

Vi gleder oss og denne var oxo planlagt på linje med de tre andre. Engasjementet fra Mannen er ikke så tilstedeværende da, men men Likefullt dette var ønsket av oss begge.

 

Er det så vanskelig for folk å si gratulere?? Isteden for Næææ jøss, skal dere befolke hele verden alene dere? osv.....

[Anonym bruker]

Hei hei! Måtte bare si noen ord...! Tror vi har vært inne i en fase med veldig få og ofte ingen barn blandt folk, men at dette nå er i ferd med å snu litt. Dermed blir antagelig fremtiden kanskje noe bedre for de som velger 3+ barn også....? Man kan jo håpe, men utover det er det egentlig bare nok et tegn på hvordan vi har blitt spør du meg! Vi plumper ut med alle slags kommentarer om valg av navn, bosted, antall barn, utdannelse, hårsveiser osv osv uten tanke på hvordan dette kan mottas av andre. Så egentlig bør vel de aller fleste av oss skjerpe oss litt med våre kommentarer i tide og utide....?

Lykke til alle som velger å være litt "anderledes"! Hilsen fra ei som selv har tre søsken, men som antagelig vil stoppe før hun kommer til fire selv ). Gudsjelov for at vi er forskjellige i hvertfall!

[Gjest]

Dette var trist å høre!

 

Jeg venter nummer 5, men har bare fått positive kommentarer på det!

 

Kjenner ingen i min generasjon som har fått så mange, men jeg føler at ganske mange kunne tenkt seg flere når de snakker med meg. Samtidig virker det som mange er reddde for å gi slipp på "friheten" når de har fått store barn.

 

JEG ønsker deg masse lykke til :-)

[Gjest]

Ja dette er jeg lei. Fikk kjeft av mine foreldre da jeg glad fortalte at jeg var gravid igjen.

Andre som før maste om når neste mann kom får vi høre om vi er gale og om vi skal befolke verden alene. Stakkars oss sier noen andre igjen. Syntes folk skal passe sine egne saker jeg og la andre få de barna de selv vil ha.

 

dette svangerskkapet var ikke planlagt, men vi er veldig glade for det og gleder oss til å bli 4- barns foreldre

 

Skjønner deg veldig godt. Syntes mange kommentare er sårende vi også.

 

Lykke til. Må si jeg beundrer deg veldig som venter nr. 7.

[Gjest]

venter nr 5...istedenfor gratulerer fikk jeg: hvorfor gjorde du ikke noe med det før det ble forsent!!!! å det av mannens familie...

trenger vel ikke si hvor såret jeg ble...i ettertid har jeg blitt "skvisa" ut.ingen prater til meg når jeg møter di.ikke en har spurt hvordan det går.er mye plaget,og trodde lenge jeg ville miste eller få alt for tidlig.men ingen av di bryr seg.men mannen er di greie mot.er bare meg som ikke blir godtatt.er jo liksom min skyld at jeg ble gravid....

ord som,hva skal dere med flere osv er slengt mot meg.

men,folk ellers er glade for vår del.flere ganger har det ringt folk jeg ikke har omgang med for å høre om det går bra.det varmer,og demper smerten over å bli utestengt av svigerfamilien min..trenger vel ikke skrive at jeg heretter ikke vil ha kontakt med den familien....

nå har jeg slitt i mange uker,og får behandling mot kynnere og bekkenløsing.merker at jeg er roligere i kroppen,og gleden til knærten kommer er begynt å boble i magen...vi får heve oss over drittpreik fra folk.er sikkert missunnelse ute å går.

gratulerer så mye med nr7 i vente.jo flere barn,jo bedre sier jeg...=0)

[blond]

Så heldig du er som blir så lett gravid! Gratulerer!

[Anonym bruker]

Vi venter barn nr. 2 i august/september. Vårt første barn er litt over ett år gammel. Vi er læstadianere (ikke at det betyr noe fra eller til) og har valgt å ta imot de barn som Gud gir. Kona mi kommer fra en stor barneflokk på over 10 søsken. Tror dere svigermora mi får mange rare blikk/stygge kommentarer? Svigermora mi fikk et tvillingpar som nå er nest yngst, det viste seg at gutten i tvillingparet har downs syndrom. Da anbefalte selvfølgelig legen/jordmora og ta abort, noe som selvfølgelig er helt utenkelig. Resultatet er et tvillingpar hvor jenta er frisk og gutten har downs syndrom.

 

Hva er tilfellet i dagens Norge?! Jo at familier får altfor få barn. Resultatet kan man se når vi blir gammel. Da blir det innvandrere som pleier oss. Før i tiden var det helt vanlig i de fleste hjem med en barneflokk på rundt 8 søsken (det var også stor barnedødelighet), men da hadde dem heller ikke like lett tilgang på prevensjon....Hvor mange barn man får, er selvfølgelig opp til den enkelte og avgjøre.

[Lirum]

I mitt miljø kan ett barn være mye. Og jeg har faktisk begynt å grue meg til at 3. svangerskap skal synes, for det er som om en voksene mage tolkes av mange som et imperativ! som om jeg sier:DU BØR FÅ BARN! - ved å selv bære barn. Men jeg tar generellt ikke stilling til hvordan andre lever sine liv, men om de spør meg eller tar opp temaet, så kan jeg jo si hva jeg tenker! Og jeg har tenkt for min del at jeg ønsker meg tre barn, for det mener jeg vi kan klare.Og det ønsker jeg meg....

 

Jeg er impoert over familier som overskrider 5 og 6 og endatil 10 barn. Det blir jo mye både å ordne, følge opp og forsørge. Men være spydig??? Avvise sin svigerdatter? Og når man er stygg med sin svigerdatter er man vel også stygg med sitt eget barn og barnebarn....og for alt de vet er det kanskje nettopp DETTE barnebarnet som er den som vil besøke dem og være litt til hjelp når de blir gamle.....? Min bestemor har ett eneste barnebarn; meg! Jeg tror hun kunne tenkt seg bedre ti :-)

[Gjest]

Det er visst en svigerfamilie som kunne trenge litt sexualundervisning. Trodde alle etter hvert visste at det må to til. Det er groteskt at familie kan oppføre seg slik. Heldigvis tar familien min imot alle barn som måtte komme med åpne armer.

Det er mange tilfeldigheter som har gjort at jeg har endt opp med så mange barn. Som to ekteskap, et tvillingpar og prevensjon som ikke virket helt som ønsket. Det har resultert i en stor og herlig ungeflokk Ungene er jevnt fordelt mellom mine to ekser og meg. Noe som fungerer helt perfekt ved at barna får maks ut av alt. Mitt 7.barn kommer til å vokse opp som det jeg kaller et "enebarn med stor søskenflokk". Hun som bor hos meg nå er så stor at hun kommer nok til å flytte hjemmefra mens lillesøsteren ennå er svært liten. Småen vil få det beste av to verdener. Ikke noen tradisjonell kjernefamilie. Men eksisterer det i det hele tatt med den skilsmissestatistikken vi har.....

[Anonym bruker]

Jeg har fått noen komentarer fra min familie at nå har dere vel fått nok barn... Og uff i stedet for gratulerer når jeg fortalte at vi skulle ha nr fire. Jeg er selv enebarn, og hele livet mitt har jeg ønsket meg søsken. Og har vært bestemt på at jeg ville ha mange barn. Mannen min er fra Færøyene, og der er det mye mer vanlig med mange barn så derfra var det bare koselige komentarer. Selv om ikke vår fjerdemann var planlagt, så er det lille like mye ønsket. Mange spør om mann kan ha kjærlighet til fire barn... man skulle at enkelte trodde at den kjærligheten vi har til barna våre er som en kake hvor vært enktlt barn får et mindre stykke jo flere søsken det blir.... Nei, man blir beriket av barn, og det er ikke nødvendig å ha en spesiel tro for å få mange som mange tror. Klart man noen ganger kan være sliten når tre barn under fire er i full fart, og magen vokser... Men det kjærligheten man får fra barna kan da ikke måles med noe annet. Ikke alle får 1,8 barn...

[mummy five]

ja vet akkuratt hva du snakker om jeg venter nummer 5.

er ikke fra noen sekt heller.desverre er jeg nå blitt alene med barna og naboene prater vildt.

det siste jeg hørte var at jeg anngivelig skulle ha vært utro og ble gravid.

dette er jo selvfølgelig ikke tillfellet.

folk er veldig flinke til og dømme andre og glemmer seg selv.

gå med hodet høyt hevet det gjør jeg.

lykke til videre

[Gjest]

Så sant som det er sagt. De som tror at en blir født med en begrenset mengde kjærlighet må jo være passe avstumpet. Kjærligheten vokser med hvert barn.

Det er så utrolig spennende å følge med hvert enkelt barn og se hvordan personligheten deres utvikler seg. Jeg har forskjellig forhold til hvert av barna mine, for de har jo forskjellig personlighet med forskjellige behov. . Men jeg har like mye kjærlighet for hver enkelt av dem. Og det blir ikke tomt.

Og noe som og er veldig bra er at ungene har mye glede og støtte i hverandre. Barna mine er 16,14,13,8,8 og 5år gamle. De hjelper hverandre. Og de vil alltid ha noen der hvis de trenger det.

 

Tenk så mange barnebarn jeg kan ende opp med hehehe

 

Det er mange tilfeldigheter som har gjort at jeg har endt opp med så mange barn. Men jeg ville gjort det igjen :-)

[Gjest]

Gratulerer med barn nr7. Så flott! Venter selv nr6. Like spennende hver gang. Har opplevd at noen lurer på om alle barna er fra samme forhold eller om vi tilhører en spesiell sekt, men har sluppet direkte spydige kommentarer. De fleste blir veldig imponert. Bor nå i USA og har venner som ønsker seg nr3, men de tror ikke de har råd (bla pga utgifter til college når den tid kommer...) Vi er heldige i Norge!

[fjerdemann...eller dame]

Jeg venter tredjemann ut nå innen tre uker eller noe, og det som provoserer meg mest er gamlinger som går rundt og syns synd på meg, fordi jeg får det så travelt. (Førstemann blir tre år i november). Jeg syns jeg er heldig som blir gravid og får barn jeg, vet jo hvordan det skjer, så det kunne jo vært ungått om jeg ikke ønsket det. Kan de ikke heller si "gratulerer, så flinke dere er" eller "så morsomt, fint og flott"? Jeg mistet tre før førstemann, og siden jeg ønsket meg minst tre barn ser jeg ikke noen grunn til å ødelegge muligheten min ved å stoppe opp og kanskje få problemer igjen. Dessuten syns jeg det har sin verdi at de er en tett søskenflokk på nogenlunde samme alder. Vær stolte! Jeg syns dere er flinke! Vet ikke hvor langt jeg vil strekke meg, men føler ikke at dette kan være mitt siste svangerskap..

[Loveangel]

Hei. passer bra dette på meg også

 

Er 25år og venter mitt fjerde barn. Har 3 barn med 1 mann og venter 4de med min nye samboer. Her i helga 04+06august. Kom faktisk min egen søster av alle mennesker og slengte ut til meg " Hvorfor har du så mange barn?" (Hun vet ikke at jeg er gravid nå)

Jeg fikk bakover sveis av det spørsmålet. Dette pga hun selv har 4 barn,med 2 forskjellige menn.. Skjønner ikke åssen noe slikt kan dette ut av hennes munn..

 

 

[Gjest]

En av de beste jeg har hørt er fra legen jeg hadde da jeg fikk nr3. Jeg var 24 og hadde nettopp født nr3 og da mente legen at jeg burde sterilisere meg. -Og dette var en ung lege. Jeg ble så sint at jeg gikk aldri tilbake dit. Hadde det vært etter at jeg hadde fått mitt 6.barn kunne jeg kanskje skjønt det. Men etter bare 3?! Ikke var jeg gammel nok til å få lov til å sterilisere meg en gang.

[Anonym bruker]

Huff, det er nesten utrolig at noen kan være så uintelligente!!! Jeg mener helt klart at det er intelligens det skorter på, samt sosiale antenner. Man bør være snillere med hverandre - rett og slett. Jeg venter nummer 3, og har fått mange ufyselige kommentarer..... Det virker nesten som man blir "felleseie" når man er gravid, alle har rett til å komme med en kommentar. Minner litt om at tynne mennesker også må finne seg i alle mulige idiot kommentarer ang kroppen - spising - osv - uten selv å ha startet på temaet.

 

Grrrrrrrr. Hilsen gravid og tynn!

[Anonym bruker]

Jeg venter bare nr 2, og likevel er det helt tydelig hva familien synes. De har ikke direkte sagt noe spydig, men undertonen i alt de sier er at dette var utrolig dumt... Gratulerte gjorde de heller ikke. De spør bare i en medlidende tone hvordan det går og nevner aldri graviditet, fødsel eller baby med et ord. Har alltid ønsket meg mange barn (helst fire) fordi familien min er liten. Var enebarn fram til jeg var 11, da foreldrene mine endelig fikk et barn til. Moren min er enebarn. Virker som om det er tabu i min familie å få barn. Er så trist at ingen gleder seg på våre vegne. Vi må også alltid forsvare oss. Orker nesten ikke å ha kontakt med familien lengre. skikkelig trist!

[Lirum]

Det er klart at folk må få barn! Og om familie eller venner eller naboer ikke selv kan forstå, eller ikke selv ville ha valgt, eller av en eller annen grunn sitter på kunnskap om deg og ditt, som du selv ikke kjenner til... som gjør at de ikke kan forstå valget om et barn til/mange barn osv... så finnes det jo helt ordinære konvesjoner og vennskapelige måter å ta dette opp på! Sure bemerkninger og blikk og sarkasmer: hva er DET for noe da?

 

Men jeg tenker de må jo ha en slags grunn for sin oppførsel, det må være NOE som ikke blir sagt, det må jo være en motivasjon for dette.... som ikke stiger til overflaten???

 

Jeg leste inne på en av de andre sidene ( ung og gravid?) om ei jente som hadde en kjæreste som ovenfor sine venner (og ellers) nektet for at hun var gravid.... selv om det var offentlig og ilfg henne selv synlig! - Man kan jo bare tenke seg hva det innebærer for henne av følelser og tanker om mannen gjør dette bak hennes rygg! Benekter! Han gir jo henne ansvaret for svangerskapet og fritar seg selv......

 

Nå vil jeg ikke lage noe krøll, men i noen tilfeller ville kanskje sønnen til en mor som er svært skeptisk - forsøke å liksom si noe som møter morens følelser (bringe til ro/tilfredstille/frita seg for ansvaret for det) uten å tenke over at det skapes problemer i neste omgang! - det er jo en gjettning, og den er problematisk... jeg har bare erfart gjennom egen og lånt erfaring at menn av og til kan ha en litt vel pragmatisk omgang med sannhet og konsekvens og "plassering av ansvar" -

 

Når min mann ikke har så innmari lyst til å male sin mors hytte eller grøfte omkring den eller noe annet - svarer han alltid at han må "høre her hjemme først" - (Det hører med til historien at jeg ikke vil vi skal røre oss inn i noe vedlikeholdsANSVAR på denne svigerhytta!) Men han henviser liksom til meg da, slik at når den hytta ikke blir malt i år så kjenner jeg jo sterkt på meg at jeg får mer ansvar for det en mannen min klarer å se.... han KUNNE jo ta det på seg selv og si ,at desverre mamma så blir det ikke tid til det i år; jobb og barn og du vet! (vi bor altså i en annen by enn dem)

 

Så om familie og nære venner slenger med leppa og sender ut melerte signaler ville jeg ha pustet inn og ut, kjent meg sikker på mitt valg, og forsøkt å ta det rolig:

 

"jeg opplever jo sterkt at ..... stemmer det at du syns at dette svangerskapet og dette barnet var unødvendig??? OG da lurer jeg jo på hvorfor det? ,,,,Du forstår vel at jeg blir veldig skuffet og lei meg? Jeg hadde jo forventet at du skulle bli glad.. om ikke annet så på mine/våre vegne... er det en grunn til alt dette? osv

 

Viktig å ha litt kontroll på egne følelser da, en tåre på kinnet er greit, men hulk og hyl vil bli litt mye :-)

 

Det må jo gå an å stå litt opp, særlig om det i det lange løp blir umulig å leve uten en ålereit relasjon til disse menneskene... om vi vender oss vekk, er det fort vi selv som taper!

 

 

 

 

[Gjest]

Hører ikke til her på forumet lenger da siden vi ikke skal ha flere barn, men kikker innom av og til enda for å "mimre" ;-)

 

For min del så var det merkelig nok sånn rundt nr. 4 og 5 at det var mest slike kommentarer, etter det ble det mindre kommentarer igjen. Tror nok folk kanskje etter hvert har skjønt at vi faktisk "vet hvor barn kommer fra" og de ser jo at vi greier oss helt utmerket med våre 8. :-)

 

Forøvrig har det også alltid vært mest på Internettforum at kommentarene har kommet. I det virkelige liv ser jo folk at både vi og ungene trives og har det godt sammen. ;-)

[Gjest]

Vi venter nr 4 og har fått mange stygge kommentarer, men også mange gode kommentarer.Jeg har valgt å "huske " på de gode og drite i de teite kommentarene vi har fått.De fleste som sier dette har ett eller to barn og er super stressa med det/de barna de har.Jeg og mannen min elsker barn og skulle gjerne hatt 5.Men tror nok vi stopper nå siden kroppen er litt sliten av å gå gravid nå.

Lykke til videre, det står respekt fra dere som velger så mange barn.Barn er glede i livet ikke en byrde :0)

[Gjest]

Ønsker deg lykke og hell.