Hvordan ville det være dersom en vordende mor tok livet av seg fordi hun ikke orket tanken på at fødselen vil bli det vondeste hun skal kjenne i livet sitt?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva dere her inne syns om det, dersom en vordende mor fikk så panikk av tanken på at hun skal kjenne de sterkeste smertene et menneske kan oppleve ved fødselen, at hun valgte å ta livet av seg fordi hun kort og godt ikke orket å oppleve de sterkeste smertene som finnes?

 

For enkelte kan det være helt grusomt å tenke på at man snart skal igjennom de sterkeste smertene man skal kjenne i livet sitt!

[Anonym bruker]

Det ville vært en uhorvelig stor tragedie.

 

1. Forde den vordrende mor hadde måttet gå med en slik fødselangst og redsel alene uten å få hjelp mot den.

 

2. Forde fødselssmerter er vonde, men aldeles ikke så vonde at de er vedt å gi livet for. Og for svært mange er de vonde men ikke VONDE!

 

3. Forde en fødsel er så mye mer enn smerte, hele opplevelsen gir så meget positivt for de aller fleste. Det er også mye smertestillende og hjelp den vegen å få.

 

4. Forde ekte fødseløsskrekk kan prates om og bearbeides i sammarbeid med kyndige.

 

5. Forde at man etter å ha diskutert den voldsomme redselen med lege og jordmor kan man i flere tilfeller få keisersnitt.

 

6. Forde graviditet og fødsel og alle årene etterpå med et barn er det mest dyrebare og ekte og største de aller fleste kan oppleve.

 

7. En uhorvelig stor tragedie forde mor klarte å frarøve seg selv hjelpen, gleden, livet og kjærligheten og mulighetene for noe som helt klart ikke var verdt å dø for.

 

Jeg håper ingen vordrende mor må gå med slik redsel og slike tanker.

 

Med hilsen mor til to som har født begge helt uten smertestillende.

[Anonym bruker]

Godt svart her! Men dessværre er det alt for mange jordmødre og leger som avfeier fødselsangst og ikke tar de som virkelig er livredde for fødselsmerter alvorlig. Det er alt for mange jordmødre og leger som er alt for oppsatt på at man bør føde naturlig uten noen form for bedøvelse, og hvis man ikke tør å gjennomgå de voldsomme smertene da er man bare en barnslig pyse. Det er dessværre alt for mange som mener at flest mulig bør føde uten noe smertestillende, og det er bare sånn det skal være at fødselsmerter skal være de sterkeste smertene en kvinne skal kjenne i livet sitt. Alt for mange er arrogante her og ikke særlig medgjørlige til å hjelpe de som sliter med alvorlig fødselsangst. I verste fall kan det resultere i at en vordende mor begår selvmord hvis hun bare blir avfeid når hun prøver å be leger og jordmødre om hjelp for sin fødselsangst, så det kan være fatalt for de som har alvorlig fødselsangst å bli møtt av folk som bare avviser henne når hun ber om hjelp! Jordmødre og leger må ta de gravide som virkelig er livredde for å føde på alvor.

[Anonym bruker]

Huff dette hørtes tragisk ut ja.For det første er ikke fødselssmerter det vondeste som finnes,det er det tannpine som er og for det andre er det ingen som kan forutse hvordan hver enkelt kommer til å oppleve fødselen.

[Oria]

Jeg vet akkurat hva du snakker om, har opplevet det selv i flere faser i svangerskap nr 1, og også nå igjen i nr 2.

Det som er viktig å huske på, er at det er veldig mye hormoner som påvirker psyken noe voldsomt, og man kan rett og slett gjøre ting man vil angre på, feks slå opp med kjæresten (det gjorde jeg) ta abort og slå opp (en annen jeg vet om gjorde det og angret fryktelig etterpå) og jeg har hørt om noen som har forsøkt selvmord.

 

Det viktige her er å bearbeide følelser tror jeg, å snakke med noen. Finn noen som vil lytte, noen som møter deg og SER deg. Det gjør virkelig et hav av forskjell. Jeg har opplevd både å bli møtt og ikke å bli det. Blir du ikke forstått, finn deg en annen å prate med. Gi ikke opp, det er nok av gode og hjelpsomme og forståelsesfulle mennesker her i verden!!

Skriv, skriv om tankene og følelsene som er der, det hjelper å få dem ut.

 

Jeg er enig i at det er fryktelig tragisk om noen tar livet av seg pga angsten. Jeg er glad jeg ikke gjorde det.

Jeg tror man vokser veldig på skikkelig motgang. Det å komme seg gjennom noe så tøft som et svangerskap og en fødsel kan være for noen, det er en kjempe stor ting å gjøre!

[azamat bagatov]

jeg er en av dem som har det slik.... fikk heldigvis ks med narkose til slutt, men det var like før jeg gjorde slutt på alt. babyen var planlakt......

[Polyanna71]

Det ville selvsagt vært forferdelig trist, og forferdelig unødvendig!

 

Jeg håper du har styrke til å bytte leger og jordmødre til du finner en du syns tar deg på alvor.

 

Gaia er et prosjekt for å hjelpe kvinner med fødselsangst, på Ullevål. Der tar de faktisk kvinner med fødselsangst på alvor. Viser det seg at man med den hjelpen fortsatt ikke klarer å mestre angsten, så er det en medisinsk tilstand som SKAL kvalifisere til keisersnitt.

 

Man ER oppsatt på at kvinner skal føde vaginalt, og det er det gode grunner til. KS er et stort kirurgisk inngrep som også innebærer en risiko for mor. Også for at mor dør, noe som faktisk skjer. I tillegg vil det begrense hvor mange barn en kvinne kan få, da man ikke anbefaler mer enn to keisersnitt for en kvinne, og i HVERT fall ikke mer enn tre.

 

Barn født med keisersnitt får en litt dårligere start på livet, og har for eksempel større risiko for astma og allergier senere.

 

Noen ganger er keisersnitt helt nødvendig, og som sagt, alvorlig fødselsangst kvalifiserer for dette inngrepet. Men man kan ike klandre leger og jordmødre for at de ønsker å tilrettelegge for flest mulig vaginale fødsler. Det handler om å ivareta mors og barnets helse, ikke om et gammeldags "du skal føde ditt barn i smerte".

 

Ellers så blir jeg mektig irritert på de som tuter ørene til unge kvinner fulle av mas om "de verste smertene du har opplevd". For noen er det sånn, men slett ikke alle! Jeg har opplevd MANGE ting som har vært vondere enn min første fødsel. Også min første fødsel som var en tøff og hektisk fødsel, der jeg ba om og fikk epidural (hurra!). Jeg har hatt tannpine som har vært mye MYE vondere, for eksempel. Kraftige urinveisinfeksjoner har definitivt vært mer pyton. Nyrestein skal være mye verre enn den verste fødsel. Jeg har hatt migreneanfall som har vært verre. For ikke å snakke om den gangen jeg klemte fingeren så hardt i en dør at jeg trodde den skulle dette av!

 

I tillegg kan en fødsel være en absolutt storslagen opplevelse av å utføre et fantastisk stykke ARBEID. Man burde fokusere mye mer på fødsel som fødselsarbeid, for det er det det er. Riene er at den muskelen livmoren er JOBBER barnet ned. Hvis en kvinne får møte fødselen godt forberedt, uten frykt og med god fødselsomsorg vil hun være godt rustet til å takle fødselen på en måte som gjør det til en god opplevelse for henne, og en god start for barnet.

 

Går man inn i en fødsel med vil-ikke-vil-ikke-vil-ikke-angst og sterk frykt så vil man selvsagt ikke klare å takle fødselen på en god måte, dessverre!

 

Husk dette alle som har hatt tøffe fødsler! Pass på hvordan dere fremstiller fødselen til de som ikke har født før!

 

Jeg håper du klarer å finne noen som kan hjelpe deg med å overvinne fødselsangsten din!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg. Jeg har også klemt en finger så hardt i ei dør en gang, og det var helt ubeskrivelig vondt. Jeg skreik og skreik og skreik og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Timene etterpå, natta etter, så verka jeg så veldig i hele armen etter å ha klemt fingeren. Jeg verka helt til brystet. Det var helt grusomt, jeg husker faktisk den smerten som verre enn fødselsmertene. Og så tok jeg ryggmargsprøve en gang, det var fryktelig vondt å ta den prøven, ikke minst fikk jeg forferdelig vondt i hodet og ryggen etter at jeg hadde tatt ryggmargsprøven. Det syntes jeg faktisk også var en mer smertefull opplevelse enn fødselsmertene. Så folk kan si hva de vil.

[litagod]

Det ville være helt tragisk om det hadde skjedd, og jeg håper virkelig at noen som bærer på en slik angst får hjelp!

[azamat bagatov]

jeg har/hadde en slik angst.. ingen hjelp fikk jeg tilbud om. ble bare latterliggjort, og gjort narr av..... ble mor til slutt, men det var på hengende håret at det gikk bra(psykisk)

[Oria]

Var det ingen som tok deg på alvor? Hvem snakket du med? Eller finnes det ikke tilbud hvor du bor? Prøvde du å oppsøke noen? Hvis du snakket med jordmor om angsten din, synes jeg det høres veldig rart ut at du ikke ble tatt på alvor!! Hvordan har du det nå? I forhold til fødselen din og i det hele tatt..

 

Jeg lager en dokumentar film om fødselsangst. Jeg har også angst og bruker meg selv som 'forsøkskanin' men ønsker å få interviewe andre kvinner som opplever eller har opplevd det samme. Hvis du vil fortelle historien din, men ønsker å være anonym er det helt greit.

 

Jeg ønsker å sette søkelys på temaet fødselsangst, og gjennom det helpe kvinner og å inspirere til å jobbe med å mestre og bearbeide angsten. Samtidig ønsker jeg å sette fokus på fødselsomsorgen her i landet, og fremme tanken om at fødsel og svangerskap er en psykisk opplevelse i tillegg til fysisk.

Kunne du tenke deg å være med på dette? Hvis du er interessert kan du gjerne få høre mer om prosjektet.

 

 

[Anonym bruker]

hei oria... deler gjerne min historie. du kan sende en mail så kan vi snakkes. [email protected]

[Euo]

Jeg hadde også veldig fødselsangst. Det gikk heldigvis veldig bra med fødselen - hadde en drømmefødsel med epidural. Alt gikk på 5 timer og jeg revnet ingenting...

 

Men det var ingen som tok meg alvorlig når jeg sa jeg ikke hadde lyst til å føde fordi jeg var redd... Hverken lege eller jordmor brydde seg noe om det. Jeg var nesten flau og skamfull over at jeg var redd - man skulle liksom ikke være det. Noen dager fikk jeg panikkangst og gråt fordi jeg var gravid. Kastet nesten opp ved å se fødselsbilder (det var jo flere i disse bøkene man fikk utdelt hos jordmor) - og en film besvimte jeg nesten av..

 

Nå skal jeg ha nr. 2 og er om mulig mer engstelig enn forrige gang. Jeg vet jo hva jeg går til og det gikk bra første gang. Men nå har jeg fått det for meg at siden det gikk så bra første gang - må det jo skje noe galt andre gang. At det går for raskt, at det er vondere, at jeg ikke skal få epidural, at jeg skal revne eller at babyen er for stor eller må tas med tang eller vakuum (har hørt at det gjør forferdelig vondt). Så jeg gruer meg masse!!

 

Jeg synes det høres fint ut å sette søkelys på fødselsangst og tar gjerne i mot mer informasjon. E-post: [email protected]

[Stratos med 3 barn]

Da bør vel denne moren seriøst oppsøke hjelp!!! Også finnes det andre løsninger som ks....

[Anonym bruker]

For noe fjas!!!! Tannpine er ikke vondere enn fødselsmerter. Jeg har hatt begge deler så det vet jeg. Det er derimot riktig det du sier at hver opplever fødselen forskjellig.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke være hard,men jeg føler bare så sterkt at hvis det er så ille så hadde jeg unngått å blitt gravid i det hele tatt.Jeg hadde en hard fødsel med min første og var sikker på at min tid var over da jeg besvimte under fødselen....Dattra mi måtte tas med tang og hadde 20 cm kort navle streng så når de dro,dro de morkake og meg samtidig....Så jeg har veldig god grunn til å ha fødselsangst nå som jeg venter min 2 om 3 uker.Jeg har pratet med jordmor og leger men hadde aldri satt meg i denne situasjonen igjen hvis det ikke var for den herlige gevinsten som det er til slutt når du får din egen unge...da bør du glemme alt som var vondt.Jeg håper denne fødselen er noe helt annet nå men jeg har ingen garantier,men å få sine egne barn er den største gaven man kan få og da tåler man disse smertene i de timene det varer for å være så heldig,eller så er det bare å bestemme seg for å la være....syns rett og slett du bør tenke også over hvor mange som aldri kan bli med barn som gjerne vil.Du er blant de heldige som har blitt gravid.....

[Gjest Riga19 - jente 22.10?]

Synes dette blei litt for hardt. Det å slite med såpass stor angst, og så i tillegg skulle tenke på alle de som har problemer å bli gravide, synes jeg var en teit å komme med. Noe lignende skjedde faktisk da jeg var hos fastlegen min siden jeg følte meg svært deprimert og ville ha henvisning til psykolog...hun nevnte da de dødsyke pasientene hun hadde, og (uten at hun sa det direkte) at jeg burde være glad at jeg ikke var i den situasjonen,- men hva hjelper det meg når jeg har det jævlig? Gjorde faktisk ting værre, for da fikk jeg i tillegg veldig dårlig samvittighet over å ikke ha noen livslyst.

 

Du har en god grunn til å ha fødselsangst...hørtes ikke ut som noen bra fødsel, og håper inderlig at det denne gangen går bra. Men når du sier dette, så kan en oppfatte det som om de som ikke har opplevd noe sånt ikke har noen grunn til å engste seg. Håper ikke det er det du forsøker å si...i så fall vet du ikke hva angst er! En trenger faktisk ikke noen grunn til å ha angst, akkurat som man ikke trenger å ha noen grunn til at en har asma eller dårlig rygg.

 

Og det er veldig provoserende å lese det du sier om at man burde unngå hele situasjonen...det virker som om du gir skylden til den gravide, og det blir jo helt feil. Det er forresten mange som blir uplanlagt gravide...ingen prevensjon er 100% sikker! Dessuten kan jo angsten komme seint i svangerskapet. Å få en liten baby må jo være noe helt fantastisk, men på en annen side er angst noe helt jævlig. Man tåler kanskje smertene når de kommer, men her er jo problemet selve angsten.

 

Bra at du har fått oppfølging fra jordmor og lege, men situasjonen er faktisk ikke den samme for alle. Det er på tide at fødselsangst blir tatt på alvor slik at gravide som sliter med dette får den hjelpen de trenger!

[Anonym bruker]

jeg forstår at du er redd for det er vondt,men : idag trenger ikke fødselen gjøre vondt! epidural kombinert meg pudental gir tilnærmet smertefri fødsel. Det har jeg både lest i en gravid-blad(uttalt av en overlege på fødeavd) og selv opplevd, hadde også angst for fødselssmertene, men jeg slapp jo å kjenne de, så det gikk fint!!!

mitt forslag: print ut denne sida og vis til jordmor hva som står i hovedinnlegget, du trenger jo ikke si at du har skrevet det viss du ikke vil, men si at du har det på samme måten. dersom hun har et eneste vettugt bein i skrotten, så hjelper hun deg nok med å planlegge fødsel med GOD smertelindring,/keisersnitt, sånn at du slipper å være redd. de tok iallefall meg på alvor (det var på SuS)og det er jo fritt sykehusvalg. Ta for deg tlf katalogen og ring fødepoliklinikkene ved de ulike sykehusene, spør hva de kan tilby rett og slett og krev hjelp. seinere i livet når barnet er vel ute og alt har gått bra kommer du til å takke deg selv for sjansen du ga barnet og livet deres sammen. kan nevne at da jeg hadde sterk fødselsangst hele svangerskapet ble den betydelig lettere og mistet sin styrke da jeg begynnte på antidepressiva. var ikke farlig for barnet, gikk helt fint, han er frisk og fin idag, 3 år...dette kommer til å gå bra, men du må kreve hjelp. jeg var like redd som deg i mitt 1. svangerskap. hadde angstanfall. lå og skalv og ville bare dø.....trodde fødsel var det verste en kunne oppleve. det var rett og slett et fryktelig svangerskap og jeg var syk av angst.men gikk som sagt bra pga epiduralen. både jeg og mannen min lo da barnet var ute : er det ikke verre ???husker jeg at jeg spurte j.mor. er 1000 ganger verre å trekke tann enn å føde synes jeg da. med epidural er det ikke særlig vondt. jeg hadde nesten ingen smerter. lykke til!dette kommer du til å greie!!!

[Polyanna71]

Hæ? Det er da ikke likt for alle? Hverken tannpine eller fødselssmerter!

 

Men for meg er det i hvert fall sånn at jeg ville hatt 100 fødsler før en sånn tannpine jeg hadde sist. Jeg satt på kontoret og ULTE (åpent landskap...). Fødsel trenger ikke være like vondt, og oppfattes for mange som en mye mer konstruktiv smerte enn dem følelsen av en glovarm syl som stikkes gjennom hjernen. *au* Får vondt bare jeg tenker på den tannpinen.

 

"Jeg har opplevd begge deler så det vet jeg". Blæh! Ja, fordi man SELV har hatt en opplevelse så VET man at det er akkurat likt for alle andre.

 

[Ma-i]

Det hadde vært helt forferdelig grusomt og unødvendig.

 

Nei, man trenger ikke ha vondt , det finnes utmerkede smertestillende så man ikke kjenner noenting.

 

Fødselsangst er JÆVELIG, det kvalifiserer til sykdom og KS , ta kontakt med fødeavdelingen.

Man kan få ekstremt god oppfølging på føden, om lege og jordmor blåser av det..FYYY på dem!

 

Mange med fødselsangst blir innlagt på obsposten den siste tiden, både til oppfølging av angsten og for å se om ks må taes.

 

Smerter er også individuelt, noen føder uten store smerter, man er faktisk så heldig at kroppen lager hormoner som demper smertefølelsen under fødsel, samtidig så er det en jobb som kroppen gjør. Det beste er at man har lkett for å glemme dem etterpå også takket hormoner.

Men ingen skal presses til å føde i smerte, det er direkte uansvarlig og i strid med mennneskeretten også.

 

Migrene, alvorlig hjernerystelse, nyrebekkenbetennelse, brekte bein og avslitte muskler , tannpine kan være like vondt eller vondere enn fødselsmerter, men det er ingen grunn til at noen skal ha smerter.

 

Man er ikke programforfliktet til å føde sitt barn i smerte, idag kan man føde så å si smertefritt.

 

Få hjelp.

 

[rakrias]

Det ville jo være direkte tragisk..

Tenk på de som har et sterkt og intenst ønske om å bli foreldre og aldri kan bli det??Det kan for mange være en livslang smerte, mens fødselen er en smerte du har der og da i et kort, kort øyeblikk at livet..Det er så lite sammenliknet med gleden over å få et barn at mange sier de ikke kan huske engang hvordan smertene var. Det er øyeblikket når man får langt den lille på magen som man virkelig husker..

[Gjest Antarctica]

Hvor har du det fra et dette er det vondeste i livet? Mange jeg kjenner sier at luftsmerter eller en mageinfeksjon er mye verre (ei jeg kjenner sier den magevirusen hun fikk på sydentur var ti reiser verre...) Jeg har fått to barn og her god lyst på nummer tre, det er ikke så vondt at jeg på noe tidspunkt har hatt lyst til å dø. Ikke vær redd, du. Søk heller hjelp!!!