Gruer meg så for å snakke med legen om sykmld.

[Anonym bruker]

Ser på et innlegg lenger ned her,at noen leger er skikkelig vanskelig med å gi sykmelding.Jeg har nesten ikke vært sykmeldt,og kvier meg for å ta det opp.Tenk om han ikke syns jeg har grunn nok?

 

Jeg har problemer med bekkenet.Men,hvis jeg tar mine forhåndsregler,som å ikke styre for mye med husarbeid,løfte 2 åringen for mye osv,så går det greit.

Er i tillegg veldig sliten,og har lite energi.Har liksom akkurat nok med energi til å ta meg av 2 åringen,og være en god mor for han.

 

Har hatt ferie nå,og det har vært så godt!Føler meg bedre både fysisk og psykisk.

Skal til legen før ferien er ferdig,og tenkte å be om sykmld.,for bare tanken på å gå tilbake på jobb gjør meg utslitt.....(jobber 60% i en tung fysisk og psykisk jobb,som krever MYE tålmodighet,som jeg ikke har akkurat nå)

 

Er så redd legen ikke skal syns jeg har grunn nok.....føler liksom at så mange gravide jobber med både smerter og er slitne til langt ut i svangerskapet....

 

Har jeg for dårlig grunn for å bli sykmeldt?

Gruer meg skikkelig jeg asså....

[msbu]

Du har nok rett i at det kommer an på legen. Jobbet 100 % på sykehjem i mitt første svangerskap. Da sommeren kom, følte jeg det var slitsomt å gå på jobb. Det var varmt, tempoet var høyt, jeg var eneste sykepleier, og i tillegg til å være i fullt stell, måtte jeg ta meg av alle sykepleieroppgaver selv, jeg hadde ingen å dele ansvaret med. Rett før ferien opplevde jeg å komme hjem fra jobb med skikkelig vondt i bekkenet. Orket ikke tanken på å gå ut i ferie med hemmende smerter, og tok kontakt med lege i håp om sykemelding. Skal ikke legge skjul på at jeg også hadde et lite håp om å få ferien til gode ved å bli sykmeldt før ferien. Legen undersøkte meg grundig, trykket både her og der for å sjekke hva som gjorde vondt, og jeg fikk 1 dag sykmelding!!!!!! Etter ferien jobbet jeg 100% fram til jeg gikk ut i permisjon i midten av august.

 

Da jeg var gravid med nr. 2 var bekkensmertene sterkere. Men med erfaringen fra forrige svangerskap friskt i minnet, ba jeg aldri om sykmelding. Denne gangen var det imidlertid JM som ga meg beskjed om å be om sykmelding, ca 3 uker før permisjonen. Jeg hadde da en annen lege, og sykmelding var det ikke noe problem å få.

 

Det er nå flere år siden forrige svangerskap. Jeg har nå en kvinnelig fastlege, som virker veldig forståelsesfull. Jeg var sykmeldt 4 uker i 1. trimester pga. kvalme. Hun har også gitt beskjed om å ta kontakt dersom bekkenet begynner å plage meg, så jeg antar at det ikke skal blli noe problem å få sykmelding hvis jeg føler behov for det. Har nå hatt bekkenløsningsplager et par uker, men tenkte å drøye litt ennå før jeg tar kontakt med legen.

 

Ta kontakt med legen, du. Du kjenner selv din egen kropp, og vet selv best hvordan du har det. Si det som det er, evt. smør på litt ekstra...

Får du ikke gehør hos legen, kan det lønne seg å snakke med JM, det kan være at hun er mer forståelsesfull, og hvis hun anbefaler sykmelding, har du liksom mer å banke i bordet med for legen.. Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Glemte å nevne at jeg er i min 25 uke når jeg skal til legen.Er i min 24 nå.

Kanskje han syns det er for tidlig å sykmelde seg?

Jeg får gjøre som du sier,smøre på litt ekstra:o)Man må som regel det skal man få noe gehør hos legen.

Jeg orker bare ikke å være utslitt til bebin kommer.Håper virkelig han har forståelse for dette.

Jeg syns det er mye tyngre å gå gravid nå som jeg ikke bare har meg selv å tenke på....merkes godt at det er en annen som kommer først i rekka:o)

 

Kommer til å grue meg fælt før jeg skal dit ja....

 

HI