April: spontanabort

[j05-g07-fødeklar]

siden jeg var inne i en stim av nye innlegg så kan jeg vel bare fortsette...*s

Men har mange av dere opplevd spontanabort???? Jeg har en følelse av at det er veldig vanlig og jeg må innrømme at når vi nå skal beg prøvingen om en liten stund så blir jeg så redd for å miste.....Har ikke selv opplevd det men kjenner noen som har mistet veldig tidlig og etter 3 mnd slik at hun måtte til utskraping.....(trist)

[Rasko]

Har heldigvis ikke opplevd det selv, men kjenner flere som har vært gjennom det. Man er så glad og opprømt over å være gravid, og så skjer plutselig DET. Forferdelig trist, rett og slett.

 

Svigerinnen min ble behandlet av en helt utrolig lite empatisk lege da hun hadde en spontanabort. Han (legen, altså) sa at det der skjer da så mange at det skulle hun ikke bruke tid på å bekymre seg over! Svigerinnen min sendte selvfølgelig inn klage på ham!

[polarn & pyrene]

var selv med om en spontan abort ca 2 år føre Siri kom til verden. Jeg ble helt knekt og var hjemme fra jobben i en uke før jeg orket og prate med noen andre.Jeg lå bare hjemme å gråt, det værste var å se mannen min som også var veldig lei seg ( kom til og med litt tårer fra han). Jeg var de ikke mer enn ca 6-8 uker på vei.

[♥Toni & baby girl♥]

Huff, det er et tema jeg prøver å unngå. Har ikke mistet selv, men det er noe som bekymrer meg kjempe mye. Vi har ikke begynt å prøve enda, men jeg kommer nok til å reagere sterkt hvis det skjer.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt 3 spontanaborter,men alle 3 var før jeg var 3 mnd på vei

[skorpion-75]

Ja, jeg har hatt spontanabort. 2 ganger. Den første gangen var jeg ikke klar over det, hadde gått en stund over mens men jeg tenkte ikke på at jeg kunne være gravid, selv om vi prøvde.(før førstemann som er 8 år), så fikk jeg mensen og den var meget kraftig kan man si, så når jeg forklarte legen det senere sa hun at det var en sa. Den siste var før Eline, var 7-8 uker på vei, ringte legevakten mange ganger den helgen husker jeg, men fikk bare beskjed om at det var ingen ting de kunne gjøre, måtte bare vente og se!!!! Og at det kunne være normalt å blø.... Til slutt reiste vi på sykehus, og da viste det seg at det var en sa det også.. tok det fryktelig tungt. Men når jeg pratet med folk om det,, viste det seg at det var mange flere enn jeg trodde som også hadde vært gjennom det.. en liten trøst var det der og da.. Valgte å vente et par mnd før vi prøvde igjen, og da gikk det bra:-)

[solstjernen - seksbarns mor]

Ja har opplevd det. Skulle vore i uke 9 men fosteret var ikke større enn uke 4. Måtte ha utskraponing... skikkelig fælt å gå gjennom da. Det er 7 år siden snart. Men kan innrømme til meg selv nå og si at det var skjebnen, det var det beste for meg og barnet at det skjedde. Faktisk.