troe jeg snart blir medlem her....

[Anonym bruker]

sitter her i mørket mens snørr og tårer renner...

typen min gjennom 3 år har sagt til meg i kveld at han ikke vet om han vil være sammen med meg lenger..

er i min uke 12 nå og graviditen var ønsket og planlagt av oss begge. skjønner ingenting jeg. vet ikke hva jeg skal gjøre nå....

[Mamsen86]

UANSETT hva som skjer, så har du oss jentene her inne som du kan snakke med!! Vi er her, vi!!

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Først og fremst, det kan jo hende at han bare har fått kalde føtter fordi graviditeten har gått opp for han og da er blitt skremt. Hvis ikke det er tilfelle og han ikke vil mer nå så er han ikke noe å samle på! Du fortjener mye bedre enn en sånn mann

 

Her inne er det bare å skrike ut alt det du vil, det hjelper faktisk litt, og ikke minst så er vi en ganske stor gjeng her inne som støtter hverandre gjennom vanskelige tider. Lykke til videre!!

 

Stort trøsteklem fra

[2små*og en på vei:)]

Å stakkar deg, må være helt fælt! Iallefall i denne tida, når alt var planlagt og alt!

Visst han er noe og samle på så ombestemmer han seg nok når han får tenke seg litt om. Ting blir jo aldri det samme igjen, og menn er ofte ganske trege..

 

visst ikke så kast han på dør, og vær like ekkel som han er..Det gjorde jeg...

håper ting ordner seg..

[Hoppetussa 25 og Ylva.]

hei dere..

Her er jeg igjen,etter at jeg startet tråden her så er jeg vel like fortvilet igjen. Jeg og sambo hadde en prat,og han ville prøve sa han, Nå har det gått 5 dager og i dag igjen sa han at han var veldig usikker på om han ville fortsette!

Takk for det ja! Hadde aldri trodd det om han,trodde han skulle støtte meg for alltid som han så kjekt lovet meg engang..

Jeg er så klart lei meg,men også så utrolig sint blitt!

Vet ikke hva jeg skal gjøre,skremmer meg sånn at jeg må gå gjennom graviditeten alene og oppdra ett barn alene,vet ikke hva som er riktig å gjøre.. så er det dette med abort,er blitt så glad i det lille nurket mitt..

Takk for at dere er her jenter!

Er så godt å ha dere å prate med,noen som skjønner meg...

[Anonym bruker]

Så lenge du har blitt glad i din lille, så ser jeg ikke noen fordeler ved å ta abort. Mange får problemer med seg selv i ettertid vet du.

 

Jeg tvilte, ville ta bort, ville ikke, ville igjen, men jeg beholdt (takk og pris for det).. Vel. Forholdet vårt sjangler det og, men blir jeg alenemamma så er det ikke verdens undergang. Da har jeg jo min fantastiske sønn eller datter å bruke all verdens tid på!