Dag 27

[Agne]

Ikke et eneste liiiite symptom, jeg som virkelig hadde jobbet for å få det til denne mnd.

 

Puppene er grundig studert skal dere tro. De er megastore fra før, men ikke tale om om de har vokst noe til nå. Jeg er ikke en anelse spent i dem heller. De er myke som deig. Pisser, tja som før. Humøret stabilt ustabilt, ikke en ekstra kvise og godte seg med heller. Superkjip kropp som ikke kan være litt medgjørlig og samarbeide mot felles mål.

 

Skal tro om det er utopi å vente slik måned etter måned uten annet synlig resultat enn ett stk mer og mer frustrert kvinnemenneske som går så opp i sin egen begredelighet at hun snart ikke er brukbar til noe mer?

 

Tja, kanskje jeg rett og slett er gått ut på datoen? Best før 37 år?

Bør ikke benyttes etter fyllte 40? Eller ikke holdbar over 35? Ikke vet jeg for da jeg skulle ha de andre tre hadde jeg da ikke sånn jækla innsats da heller, ikke måneder som plutselig er blitt til over et år.

 

Jeg er fortsatt ukuelig optimist. Jeg er nå inne i fasen: vent på tante! Ho har bare med å dukk opp snart og ikke fortsett med det tullete renkespillet ho har tillatt seg å drive med de siste tre mnd. Sist syklus 37 dager, hva er planen hennes mon tro.... syke meg ut? Gjøre meg gal? Gjøre meg deprimert? Tja si det?

 

Utspekulerte gamle hurpe, jeg tror nok at hun kommer og later som om ingenting har hendt og da ska lhun bli blå for at jeg skal si noe til henne. Nei, denne pp skal jeg prøve å være hyggelig, medgjørlig og snill med henne. Bare ho skynder seg!!!!

 

 

?

[martine68]

Hei Agne. Bare så det er sagt - vi har ikke gått ut på dato. De barna som får oss til mamma kan bare glede seg. Jeg unner deg ikke de lange syklusene altså. Man må jo vente i det uendelige får man får noen avklaringer. Jeg hadde syklus på 26 dager denne pp. Egentlig er det greit slik at jeg kan starte ny pp.

 

Det med symptomer er til å bli sprø av. Jeg har kommet til at lite symptomer er kanskje det beste. Jeg har sluttet å klemme på puppene og mane fram kvalme. Det er til å bli sprø av. Nå koser jeg meg heller med tanken på at kanskje det er liv der nede. Det ender jo med at tanta kommer så da blir jeg jo dratt ned på jorda uansett liksom. Kos deg med tanken på at det er en spire der, og ikke be tanta om å skynde seg da. Kanskje det er din tur nå vet du Agne!!