Kan man bli deprimert pga graviditeten?

[Vibeke28(fått to jenter)]

Jeg og mannen min har slitt for dette. I hele to år så sleit vi for å komme så langt som hit. Jeg er i min 10. uke. Det er ikke sikkert det går bra, men bedre enn på 6 år. (Har mistet 3 spirer)

 

Men jeg er blitt så utrolig deppa. Jeg er lei meg og frustrert. Jeg er liksom aldri glad lenger! Jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. Greit, jeg har slitt med depresjon tidligere, men dette var jeg kvitt.. trodde jeg..

 

Kan det være at graviditeten gjør meg slik, og er det noe hjelp å få?

 

Føler meg dum her, men jeg vil gjerne høre om det er flere som meg!

 

Hilsen meg..

[smillamilla]

hei!

veit ikke om jeg hjelper deg, men jeg kjenner meg veldig igjen.. er gravid, men det var ikke planlagt som hos deg.. men jeg har også slitt med depresjoner tidligere.. og kjenner igjen følelsen nå.. men håper og tror kanskje at det er hormonene som "lurer" oss? Leste et sted at kroppen gjør oss slappere og trøttere i begynnelsen av et svangerskap for å beskytte det lille knøttet? så ikke gravide overanstrenger seg?men jeg veit ikke.. men jeg veit iallefall at du ikke er alene.. jeg har dessuten snakket mye med jordmoren om angsten/dep. min (har bare vært der en gang), men følte at jeg ble tatt på alvor iallefall..

så ikke føl deg dum.. det er mange her som deg..

[Anonym bruker]

Slenger meg med her,kjenner meg så igjen...

[Vibeke28(fått to jenter)]

Da har jeg vært hos jordmor og ul. (det var forresten helt fantastisk å se den lille hoppe og sprette)

Jeg spurte jordmoren rett ut: Kan man bli deprimert av graviditeten? Hun så på meg og sa JA. *Mange blir overrasket, de trodde gleden skulle bli stor, og så blir man bare lei seg og deppa*

Hun trodde det hadde sammenheng med at vi blir trøtte og slitne, til slutt tærer det på psyken. Det kan godt stemme med meg, for jeg er trøtt og sliten hele tida!

 

I da skal jeg kjøpe b12 og jern, det skal visst hjelpe=)

[tottila]

Jeg blir også veldig deprimert første 8-10 ukene av graviditeten. Alt føles svart, og jeg gleder meg ikke særlig over barnet i maven. Men det lysner etter hvert. God bedring!

[lillebøllaspringmadrass]

jeg ble deprimert når jeg gikk med min første.. jeg var så redd for å miste barnet at jeg ikke klarte å glede meg over det.. og angsten og depresjonen ble bare verre når han kom..noen dager var d så ille at å stå opp av senga var en kjempeoppgave... men jeg har fått hjelp og er nå blid igjen.. verden er ikke helt svart lenger.. det som hjalp meg masse var å være åpen om det til de nærmeste.. du er helt normal, ikke dum... detta kan du ikke noe for.. håper du kommer deg ut av mørket så du kan glede deg over den lille i magen