GRRR... Er det jeg eller samboer som er vanskelig?

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren krangler hele tiden nå. Jeg er høygravid, og samboeren har sagt han skal lage stellebord og lekegrind før babyen kommer i tillegg til at han skal sette inn en dør til i leiligheten, slik at jenta vi har fra før ikke skal bli vekket av babyen. Tidligere i sommer har han snekret for en kamerat og har ikke hatt tid til å lage det vi trenger. (Han har pusset opp litt her og da). Vi kan verken kjøpe stellebord eller lekegrind, fordi vi trenger noen med spesielle mål, fordi vi ikke har plass til "standard". Nå har broren hans kjøpt seg leilighet og i flere timer i dag har han styrt med å kjøpe parkett for broren, og hele søndag skal han hjelpe broren i hans nye leilighet. Jeg begynner å få panikk fordi "redet" vårt langt fra er klart, og ferien er snart slutt og babyen kan komme om noen uker. Er skikkelig sur fordi han har tenkt å bruke mer enn en dag på å pusse opp hos broren sin (som forøvrig ikke venter barn) istedenfor å gjøre alt klart her først. Han har forøvrig heldigvis fått foreldrene sine til å passe barnet vi har fra før, slik at jeg ikke blir sittende alene med ansvaret i varmen (klarer ikke så lang tid alene med toåringen om gangen nå, og hun har ferie fra barnehagen). Når foreldrene hans passer henne for oss, er de skikkelig lei etter 2 timer og ringer og maser om at vi må hente henne, men nå når det er fordi han skal hjelpe broren sin, kan de plutselig passe henne hele dagen. Er sur for det også, for jammen hadde vi trengt lengre barnevakt enn to timer - der 1/2 time går bort til henting/bringing... Samboeren min synes jeg er kjempeegoistisk og bare tenker på meg selv hele tiden. Jeg synes at han kunne gjort seg ferdig hos oss før han begynner å hjelpe andre (og han skylder ikke broren sin noen vennetjenester, som jeg vet om i hvert fall, han har aldri gjort noe for oss).

 

GRRRR... Er så sint at jeg snart sprekker. Er jeg urimelig?

[kula 291011]

skjønner hvordan du har det-.. blir litt små stressa selv, vil jo att alt skal være i orden til ungen kommer.. å her sitter jeg å vi har f... ikke leilighet en gsang!!! kan du tenke deg noe mere stressendes.. vi bor hos mora hans liksom.. tok det opp me han å da fikk jeg til svar att det alltid ordner seg.. arg!!!!! han tar alt så piano.. blir gal!!

[EleResa]

Ting tar tid-- :-) Sånn er det alltid! Men plutselig så står tingene ferdig der i rett tid før fødsel likevel.. Han høres ganske handyman ut denne mannen din så han har vel en viss peil på hvor lang tid det vil ta å lage. Hvem vet, kanskje han vil overraske deg med nylagede ting når du kommer hjem fra føden? :-)

[Meesah og HattiFnattene♡]

Vet ikke..kanskje dere er litt vanskelige begge to. Men vet du hva du burde gjøre...? Si til ham: Dette er datoen jeg har termin. Du har gitt meg et løfte og du begynner å få dårlig tid, men det er DITT problem. Jeg forventer at du har ting klart til babyen har kommet.

 

Siden lar du det ligge. Da har du markert deg, han vet hva du forventer, men du slipper å mase. Så kan han heller få oppleve tidspresset selv, og om han ikke gjør det ferdig, kan du bli sint på ham etterpå.

 

Likevel synes jeg kanskje han ikke stiller opp som han burde..det er jo hans barn også...Husker han hvor mange uker det er igjen liksom?

 

Men akkurat det der med toåringen synes jeg du kanskje er litt vrang..Altså..ikke vondt ment men jeg synes ikke du kan forlange at de skal passe henne hele tiden. Hvor slitsom kan ungen være? Igjen...ikke vondt ment. Har en treåring selv, så jeg vet at ungene kan drive en fra vettet. Men du kan vel ikke mene at du ikke takler å ha henne mens han jobber? Da får du faktisk heller forlange at han hjelper deg. Det er deres barn, ikke foreldrene hans sitt, og det var deres beslutning å skaffe et barn til. At de hjelper dere skal være et ønske fra deres side, ikke en plikt. De er tross alt besteforeldre, ikke barnevakter. Når det er sagt, så vet jo ikke jeg hvordan ditt svangerskap har vært, om du har hatt mye komplikasjoner e.l. Men det er din samboers plikt å stille opp for deg og ta sin del av ansvaret. DET synes jeg du skal minne ham på.

 

Ellers så kan du jo bruke fantasien til å finne ut utspekulerte utpresningsmetoder for å få viljen din, eller rett og slett sørge for å få ting gjort selv. Og la ham betale for det....

 

Men jeg føler med deg, menn kan være fryktelig frustrerende

[Anonym bruker]

jeg skjønner deg godt jeg, hadde vært sur jeg å!! men vet du hva du burde prøve..... begynn å gjør det selv, så puster og peser du no veldig, så kanskje han kommer å syns syndt på deg og overtar jobben:-) vært et forsøk hvertfall!