MaybeMe....

[Gøril og Jesper :)]

Du har sikkert sett innlegget fra meg på 1.trimester, men jeg klarer ikke la vær å tenke på hvor URETTFERDIG verden er.. Fy flate.

 

Jeg synes så inderlig synd på dere, som har mistet.. Du aner ikke. Da jeg leste at du hadde mistet, begynte jeg og gråte. Dere fortjener dette så masse.. Huff..

 

Håper du ser framover, og at det snart blir en ny spire som holder seg i magen leeeeenge..

 

Selv har jeg akkurat passert å a prøvd i ett år nå, aldri vært gravid, men jeg håper at dette løser seg i uke 33.. Da er det uttak. Stikker sprøyter nå, og gir virkelig jernet for at dette skal klaffe, så jeg håper håper at det går bra.

 

Du skal vite at jeg tenker på deg! Vet at det ikke bringer spiren din tilbake...

 

Stor trøsteklem

[MaybeMe?]

Takk for gode ord, kjære venn. Verden føles ikke veldig rettferdig nå, men samtidig vet jeg at det er mange som har det mye verre enn meg.... Har grått mine modige tårer, men nå føler jeg meg bare tom. Vi har snart 2 års bryllupsdag, og da har vi prøvd i nøyaktig 2 år. Kan bare håpe på at det går fortere denne gangen, det sies at har man først vært gravid en gang, er det lettere å bli det igjen. Håper så inderlig det stemmer, men er ikke helt trygg før det skjer...

 

Du har virkelig en spennende tid foran deg, og sikkert psykisk tøft vil jeg tro. Håper du slipper å slite mere nå, og at det snart er din tur til å bli mamma! Er uke 33 neste uke? Kanskje vi får dele terminklubb....

 

Jeg prøver virkelig å tenke fremover nå, forbereder meg på når neste EL kommer, og har begynt å tempe igjen. Må føle at jeg har noe å se frem til. Skal ringe legen min og be om ny pergo-kur når jeg kjenner jeg er klar for det, men foreløpig har ikke kroppen min lyst på mere hormoner. Syns det er et lite lyspunkt at vi fikk klaff på første pergo-kur sist, det må jo være positivt! Heldigvis har min kjære fortsatt med vitaminene sine og alle "svømmer-forholdsregler", slik at kvaliteten bør være ganske bra nå. Og tester har jeg nok av i skapet... EL ca 19 august, hvis den kommer på dag 19. Håper jeg slutter å blø snart iallefall.

 

I kveld skal jeg inn til Oslo på besøk til noen venninner, prøver å unngå å grave meg ned i tanker hele tiden for det gjør meg ikke noe godt. Gråter når jeg trenger det, og prøver ellers å holde humøret oppe.

 

Du får holde meg oppdatert i utviklingen din, det skal bli spennende å følge deg fremover. Håper det går bedre med Minnie79 også, har tenkt mye på henne nå.

 

Klem til deg min venn

[Gøril og Jesper :)]

ja, det skal ikke være enkelt dette. Tenk at dere har prøvd i 2 år, det er jo såå sykt lenge synes jeg. Blir irritert når jeg leser tråder som "ble gravid på første forsøk!".Skjønner at de som klarer det så raskt blir glade, men jeg blir irritert allikvel.. Huff, her har du hun som ikke blir glad på alles vegne. Fælt å si det sånn, men slik føler jeg det akkurat nå...

 

Uke 33 er om to uker.. Ikke helt to uker. uke 32 er neste uke, så vi er vel i gang mandag eller tirs i uke 33.. Det blir spennende.

 

Jeg skal selvfølgelig holde deg oppdatert i utviklingen min. Og det hadde jo vært helt supert om vi hadde havnet i samme terminklubb! Det håper jeg skjer.

 

Det går nok litt bedre med Minnie79 tror jeg, men hun har ikke hatt det greit nei. Så synd at hun mistet hun også. Det føles så urettferdig at de som vil ha barn mest i verden mister.. Derfor sitter jeg med en tanke i hodet, om vi lykkes, så mister vi sikkert.. Ikke bra tanke...

 

Jeg håper du koser deg i oslo i helgen, og får trøst av gode venninner når du trenger det.

 

Neste gang sitter det, sjelden at man mister mange ganger på rad, husk det. Og det er riktig som man sier, har man først blitt gravid en gang, er sjansen stor for å klare det igjen!! Dere klarte det selv, så dere vil sikkert gjøre det igjen. Jeg har tro på pergo for dere. Funka ikke for oss, men det håper jeg ICSI gjør!

 

Mange klemmer til deg