Deppedag i dag ? endelig snart helg?

[Lea76]

 

Jeg må bare lufte litt frustrasjon og tanker…Sitter på jobb og får ikke gjort noe som helst. Tenker bare på når det skal bli vår tur til å få et lite nurk. Om det blir vår tur noen gang… I det jeg nå mottok innbetalingsblankett til Foreningen for Ufrivillig Barnløse fikk jeg et skikkelig slag i magen om at vi virkelig er slitere og at vi har prøvd altfor lenge uten resultat. Det nærmer seg faretruende fire år!! Fire jævl… år uten noe resultat!!! Det er ikke noe bedre at alle andre ser ut til å få eller vente små. I en vennegjeng er vi de eneste uten barn, og flere der planlegger nr to. Jeg ser mager overalt, selv i biler vi kjører forbi legger jeg merke til gravide… He, he, man blir kanskje litt merkelig av all denne prøvinga. :-)

 

Ja, ja. IKM er om et par dager, men jeg har ingen forhåpninger om noe positivt resultat nå heller. Selv om puppene har vært merkelig stikkende den siste tida og har hatt stadige murringer i magen. Men det er vel TR som er på vei igjen, som vanlig. Har funnet ut at det er bedre å være pessimistisk før IKM for da blir ikke skuffelsen så altfor ille, men (nesten) mulig å komme over. Neste måned er det for øvrig pergo-tid igjen og kanskje det går bedre da.

 

Godt det straks er helg. Skal ikke gjøre noe som helst da! Litt blåbærjakt blir nok det eneste på programmet.

 

Ha en fin helg, alle sammen!!!

 

[hjemmekanskje???]

Rikitg god helg til deg også. Håper det sitter en liten spire for dere snart. 4 år er lenge.. utrolig at du holder motet oppe. Stå på ) Hørt om mange som har fått klaff i pausemåned på pergo. Håper du er en av dem )

 

Klem

[Gjest]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen! Sitter også på jobben og får ikke gjort noe fornuftig. Bør egentlig ikke sitte å chatte, men jeg følte bare for å "ta en tur innom" og kanskje skrive et innlegg selv. Velger heller å svare på ditt da det er mye av det samme jeg selv sliter med. Den konstante skuffelsen hver eneste måned... og det rare er at jeg er like fordømt optimistisk! Nå har det gått snart 3 år og frustrasjonen har ikke akkuratt avtatt. Det verste er når til og med legen sier at jeg må slutte å fokusere så mye på det! Han frarådet å begynne med akupunktur fordi jeg ikke skulle sette i gang mange prosesser. "Slapp av og ikke tenk på" det sier alle - ja det er jo lett! Nå har jeg gått på disse hormontablettene i et halvt år nå og resultatet er noe helt annet enn hensikten. Humøret svinger, magen blir oppblåst og jeg er konstant trøtt! Gravid - neida! Jeg klarer ikke å engang få utslag på eggløsningstestene! I dag var den 6. testdagen og fremdeles ingen ting! Kan jo begynne å lure! Jeg har relativt stabil syklus og jeg synes det er rart om eggløsningen er så sen.. Har jo allerede kommet til dag 16 i syklusen...

 

Jeg føler også at "alle" rundt meg blir gravide.. spesielt de "unge jentene" på jobben. Nå er det tre stykker som har fått eller skal få barn i løpet av den tiden som vi har prøvd. I tillegg så ble min søster gravid "ved et uhell". (En kort sommerromanse). Det er forferdelig urettferdig selv og jeg er superglad i den lille prinsessen. Neste helg er det dåp - og jeg og samboeren skal være gudmor og gudfar. Vi har i tillegg et vennepar som vi er mye sammen med som fikk barn for et par måneder siden og om ikke det var nok så snakket jeg med en bardomskamerat for noen dager siden og han kunne fortelle at han skulle bli pappa - i tillegg til at to andre i samme vennekrets også ventet barn. Jippi! Jeg ringte selvfølgelig til de andre for å gratulere, men da får du alltid spørsmålet - "og hva med dere da??".

 

Nei det er ikke lett dette her... Jeg har gledet med til å bli mor siden jeg var ganske ung - og da er det jo typisk at det ikke skjer noe!

 

Et lite hjertesukk fra meg! Føler med både deg og de andre "sliterne".

Lykke til videre alle sammen og god helg!

 

 

[74skytte]

Det er godt å få ut litt frustrasjon. Og her er vi i samme båt og forstår deg så godt, så det er bare å komme med det. Det er det som er så deilig med dette forumet, at det er folk som forstår din frustrasjon. Andre sier bare "slapp av, det ordner seg nok". Blææ! De forstår ingenting.

Jeg er i grunnen ganske så lei nå jeg og. Er egentlig midt i EL perioden, men finner ikke EL ved hjelp av tester, så jeg vet ikke når det er. Syklusene mine er det ingen som forstår seg på, men den har vært på 40-42 dager i det siste. Vel, prøver å være tålmodig. Det jeg gruer meg til nå, er at jeg skal i et selskap snart med min ex som jeg var sammen med i 41/2 år, og han ble pappa i april. Det er ikke noe gøy!

 

Ønsker dere alle en god helg!

 

 

[kirsty*2barnsmamma]

Har også meldt meg inn i fub og var på treff igår kveld med bergen jentene, spiste mat, drakk vin, koslig... det som var så deilig å være med dem er at plutselig ble det å være fub mere ufarligjort...på bli gravid her er det mye stress om at det må skje nå og jeg synes det er vanskelig å tenke helhet og lengre inn i tid. Igår innså jeg at jeg blir mamma jeg også, vet ikke n¨år, vet ikke hvordan, men det vil skje!

 

Håper du vil trives på fub. Jeg heter kirsty på forumet der også.

 

Sender deg en stooooor oppmuntringsklem!

[Gjest Bjørnen Collargol]

Da er du nesten i samme båt som meg. Har vært sliter noe lengre, snart 7 år..... Jeg har søster og venninder som har fått nr 2, ei har begynt å snakke om å få nr 3 også.

 

Selv sitter vi her barnløse og prøver som best vi kan å ikke gi opp. Jeg har stort sett en positiv innstilling, men noen dager er så mørke at det nesten er skremmende. Da får jeg en skikkelig gi faen holdning til alt som er. MEN det går over igjen det også heldigvis.

 

Håper dere får kost dere og slappet av i helgen!

[Lea76]

Hei, alle sammen!

Tusen takk for all oppmuntrende ord!!! Det trengte jeg virkelig, dere er kjempeskjønne å ha!!

 

Helga har vært tårevåt, for å si det sånn. Tanta kom selvf på lørdag og tårene trilla... Satt bl.a. på kafe på formiddagen og jeg klarte bare ikke å forhindre det. Altfor mange barn, barnevogner og gravidmager... Dro på tur lørd-sønd og traff da på et vennepar som har en på litt over året. Da jeg kom hjem i ettermiddag, gråt jeg i timesvis. Gikk opp for meg at jeg hadde vært sikker på å lykkes denne måneden (jeg trodde jeg hadde klart å overbevise meg selv om det motsatte, men visstnok ikke). Følte som ett eller annet hadde dødd inni meg i det tanta viste sin ankomst.

Ja, ja. Er iallfall utrolig takknemlig for alle dere her inne og all støtten dere gir!!!!!!!

 

Nå får jeg følge dere og se framover. Det SKAL lykkes for oss alle en gang!!