Normalt med litt kalde føtter en uke før Stork-besøk?

[skorpion68]

Skjønner at mange av dere er "drevne" på sidene her, men veldig nyttig for oss ferskinger også.:-) Derfor blir det sikkert mye spørsmål om igjen og om igjen..Jeg skal til Stork om en uke, har syntes dette har vært topp i hele sommer, men nå begynner kvalene å plage meg om nettene..Klarer jeg dette? Vil jeg det så sterkt? Vil det ikke bli utrolig trist og ensomt å være gravid alene? Tenk om jeg blir superhormonell og deppa? Kanskje jeg ikke skal gjøre det allikevel? Hmm..Ja, og er det normalt med slike tanker når alt egentlig er i boks og på skinner?

Vært veldig oppløftende å høre om noen har opplevd lignende, og i såfall; hva gjorde du med det?

Ha ellers en strålende dag:-)

["charlie"]

selvfølgelig.

 

det er jo en enormt stor avgjørelse, som vil forandre resten av livet ditt - og et annet menneskes (den nye..)

 

litt som når jeg nok en gang skal opp til eksamen (jeg er studie-junkie, og melder meg regelmessig på noe nytt ,selv om jeg er "ferdig" utdannet) "hvorfor utsetter jeg meg for dette ennå en gang!? aldri mer!!" og så går det ett år eller to og så er jeg der igjen..

 

derfor syns jeg også det er veldig viktig å ha tenkt grundig gjennom det på forhånd, slik at man kan lene seg til de tankene og den prosessen man har vært gjennom, og være trygg på at avgjørelsen er vel fundert.

 

ifht å være gravid alene; jeg hadde veldig glede av å være med i "terminklubb" på nettstedet Snart Mamma, hvor jeg kunne diskutere graviditet opp og ned og i mente med andre gravide som hadde termin samme måned. gjorde ingen forskjell at de fleste andre var i parforhold ,syns jeg. bare et tips..

[kona til kona har født]

Jeg synes vel at det bare er sundt at man har pittelitt kvaler, det betyr vel bare at man er klar over hvilket stort ansvar man tar på seg ved å sette barn til verden. Jeg tror også at når du er kommet så langt som du er nå, så vil du jo virkelig bli mamma, og at du kommer til å greie det helt fint. Lykke til videre!! Det kan jo være at det snart er for sent å snu....

[❤lille stjerne❤]

Tror ikke det er så unormalt nei. Det er vel et tegn på at du er moden og reflektert. Mange er veldig naive og tenker bare "helledussen nussedusse lille baby", DET vil vi ha.

Jeg har hatt noen sånne tanker selv jeg, selvom jeg egentlig vet at jeg gjerne vil ha barn, er glad i barn og har fått høre at jeg er flink med barn. Men av og til kommer tvilen innom et øyeblikk. Tanker som at dette kanskje er siste sommerferien hvor vi kan reise bort og bare slappe av, sove lenge og gjøre voksenting på mange, mange år. Tanker på hvordan det blir å ha en tenåring, alle problemer det kan medføre. Tanker som at barnet vårt kan bli mobbet fordi det er storkebarn med 2 mødre. Mange sånne ting dukker opp og må tenkes igjennom og vurderes. Men innerst inne er jo avgjørelsen tatt og vi tror vi kommer til å få det fint og klare utfordringene etterhvert som de kommer.

[Raga]

Jada, det er nok vanlig med både spenning, kalde føtter og nesten-anger.

Det kan selvfølgelig bli tøffe dager, både mens "forsøkene" pågår, og i svangerskapet. Da er det fint å ha noen å prate med. (Men ikke ta til deg alle "fakta" og skremselshistorier!)

Selv synes jeg svangerskapet er en deilig, forventningsfylt forberedelsesprosess. Er så heldig å gå (dvs vralte) i 39. uke nå, og jeg kan love deg at føttene er glovarme, i to betydninger;)

[skorpion68]

Tusen takk for seriøse og fine råd!!:-)) Jeg er nok sikker i min sak og vil prøve og bli gravid, men som typisk jente driver jeg og bekymrer meg for; (hold dere fast) snømåking (er singel), konfirmasjon og andre helt uvesentlige ting..Er sikkert fordi jeg er vant til å ha kontroll og er en typisk tilrettelegger, jobber mye med`"å trekke i snorene" slik at alt ordner seg. Og her er det plutselig noe jeg ikke har helt kontroll over..:-) Men sikkert fint å overlate kontrollen til noe annet for en stund, det blir spennende. Dere skal vite at det er veldig oppløftende å lese om dere her på disse sidene, dere har brøyta litt vei og det står det respekt av.

Flinke jentene!!:-))

[1+1=2]

hehe kjenner meg veldig igjen med det med snømøking og andre trivelle ting. Jeg er selv singel og planlegger å få barn! Jeg trøster meg med at vi ikke er alene om å oppdra barn alene og at ting stortsett alltid ordner seg:o) Lykke til.

["charlie"]

man MÅ ikke bosette seg slik at man må måke snø, klippe gress og hekk osv. sånn som jeg har stelt meg... ;-)

 

og konf - kjære vene.. det er da bare en fest.. og man kan enten sette bort hele greia eller få noen venner til å hjelpe. folk syns det bare er hyggelig for et sånt arrangement.

 

som jeg har sagt i en annen tråd: opplever det viktigste er at man har en stabil bosituasjon og stabil god økonomi med fast inntekt (og holde utgiftene deretter). det gjør en fantastisk stor forskjell når man er enestående mor.