Snøfilla :o)

[*Lenn* :-))]

Heia du )

Takk for svar på det andre innlegget.

Bare lurer litt på hvlike utredninger vi kan få for gjentatte aborter.....

Det er min nåværende samboer som er far til gutten vår, og vi hadde ingen som helst komplikasjoner eller problemer ifht svangerskapet med han.....

Min samboer har også et barn fra før (tenåring...phu ;o))

 

Jeg har tatt laparaskopi og masse "normale" blodprøver.

På sædprøven til sambo før IVF-prosessen ble det påvist "litt nedsatt sædkvalitet".

Helsevesenet "antar" (stønn!) at jeg har såkallet "tubarfaktor". At ett eller annet ikke stemmer med den ene egglederen min, siden jeg har hatt en exu. Men skal inn til HSG-røntgen snart, og da ser de om egglederne er tette iallefall....Eller om det er innsnevringer.

 

Slimhinnen i livmoren min har vært fin på alle forsøkene, men ikke kjempetykk. Kanskje det er der feilen ligger...?

Siden jeg og sambo har barn sammen fra før, så er det jo ikke "kjemien" som er feilen......

 

Merker at jeg blir veldig frustrert ved tanken på at om det skulle klaffe neste gang, så kan jeg risikere å miste igjen. Det er tungt å tenke på.

 

Har du prøvd fotsoneterapi? Mente å ha sett noe om at det skulle være bra. Men nå blir det akupunktur i første omgang.

Tror jeg har spurt deg om det før, men hvor ofte og lente har du brukt aku? Og når begynte du ifht forsøket? Jeg aner jo ikke når jeg er i gang igjen, men håper jo på noe i løpet av høsten...................

 

He he dette ble langt....har du sovnet.....? Hi hi.. )

Ha en fortsatt fin dag snøfilla )

 

Stoor klem fra

[*Lenn* :-))]

.....Måtte bare "lufte" tankene mine........

 

Akkurat snakket med en barndomsvenninne av meg som har termin med nr.3 i oktober. Hun bor i en annen by, så vi sees ganske sjelden (max en gang i året).Snakkes 3-4 ganger i året....

Ringte henne i sta, og etter en stund fortalte jeg at jeg hadde mistet på vårt 3.forsøk...

Følte at hun forsto meg, men på en annen måte ble hun liksom litt irritert når jeg sa at hun er kjempeheldig som skal ha nummer 3.

"Ja jeg har også mitt og stri med-selv om jeg har 3 barn" svarte hun og sa videre at "alle har jo sine problemer", og at "man kan jo ha andre problemer selv om man har fått barn".

 

Herregud, følte meg så misforstått og det var bare kjempesårende......

Følte at hun avviste meg og at det jeg sa var "mas" (nå er jeg sikkert litt sår på dette.....)Jeg vet jo at det finnes folk som har det mye mye verre enn meg!! Jeg vet jo bl.a at jeg er veldig veldig heldig som har en liten gutt som jeg elsker over alt på jord.

 

Jeg begynte å gråte i tlf og hadde egentlig bare lyst å slenge på røret....Jeg sa videre at om hun har problemer så vet hun at hun kan komme til meg.....Og at det er vanskelig å vite at hun har problemer når hun ikke sier noe til meg... )

 

Hun ble også lei seg og mente jeg hadde misforstått henne. Hun bedyret at hun var oppriktig interessert i mine problemer, men jeg er litt i tvil......(Hun har fulgt hele prosessen fra det første forsøket)

 

Nå har jeg en sånn vond følelse inni meg.....Er redd for at venninner synes jeg "maser" om IVF (jeg vet jo egentlig at jeg IKKE gjør det....)

 

Har ikke lyst til noe....Tenk hvor mye enklere livet hadde vært om vi hadde sluppet IVF.... *snufs og hulk* Dette ble en trist dag, selv om den begynte fint.............

 

Takk for at du "gadd" å høre på sytet mitt..... )

 

Vet ikke helt hva jeg ville med dette siste innlegget, kanskje bare å høre at jeg ikke er helt gal...? Er jeg normal eller???

 

Klem fra en litt trist.....

[Mrs. Bouquet]

Ja herregud, hadde du reagert annerledes hadde du vært unormal. Synes du er flink jeg, du har hatt det tøft.

[snøfilla - mamma til 2]

Kjære Lenn!

 

Det siste først: Nei, du er ikke gal - du er så normal det går ann å bli! Det er klart du har en vond følelse inni deg, og det er klart du blir lei deg når en nær venninne svare at "alle har da sitt å stri med" når du forteller hva du har vært igjennom. Det å føle at man maser er ikke godt, men det er naturlig at du tenker det. Prøv like vel å ikke gjøre det, for ditt liv og dine sorger er ikke "mas", og det vil det heller aldri bli. Ikke for oss som vet hvordan du har det fori vi selv lever med det, hver dag.

 

Selv har jeg slutte å snakke med fruktbare venninner om dette - og de har sluttet å spørre... Men jeg har 4 venninner som vet hva det her handler om fordi de går igjennom det samme selv:

 

- Den første har vært gjennom 2 negative ICSI-forsøk, men hun skal vente med det siste fordi hun vet hun bør gå ned i vekt først. I mellomtiden har de blitt fosterforeldre til en liten gutt.

 

- Den andre ble naturlig gravid etter et år med prøving, men mistet i uke 11. Det er nå halvannet år siden, og hun prøver for tiden Pergo og søker nok IVF til høsten.

 

- Den tredje har ikke alderen på sin side, og i tillegg har mannen nedsatt sædkvalitet. De ble gravide på 1.private ICSI-forsøk nå i mai, men på UL i uke 10 denne uka hadde hjertet slutte å slå så hun hadde utskrapning på onsdag. Veldig trist!

 

- Den fjerde er Rose37 som vi begge kjenner fra BiM. Vi møttes på et sliter-treff i høst og har hatt masse kontakt etter det. Hun ble jo gravid på 3. forsøk nå i mars med termin til jul, og hun går med en liten gutt i magen... Kjempestas!

 

Poenge mitt med å fortelle dette er at jeg både tror og vet at jenter som ikke har opplevd det vi har gjort heller ikke klarer å forstå det. Det er både dumt og leit at det er sånn, men jeg har akseptert det og forholder meg til dem deretter. Jeg unngår dem ikke, men jeg vet at de ikke kan brukes til ufrivillig-barnløs-prat. Da snakker vi ikke samme språk (de har jo ikke noe språk for det), og da blir det bare feil.

 

Jeg kunne ønske du bodde nærmere Oslo for da kunne vi møtt hverandre, det ville jeg likt:-)

 

Når det gjelder dette med akupunktur så hadde jeg første behandling ca. etter en uke med spray. Så hadde jeg behandling ca. en gang i uka fram til sprøytestart, og nå har jeg hatt behandling to ganger i uka. Skal også ha time rett før innsetting på onsdag (bare de dumme fille-egga blir befrukta...), så må jeg bare vente i 14 dager og se om det gir resultat *krysser fingrene*

 

Uff - det ble langt det her. Vet ikke helt om du skjønner hvor jeg vil med alt det jeg skrev innledningsvis, men jeg tror det handler om å ikke ha for store forventninger til folk - dessverre. Det kan høres kaldt og kynisk ut, og det ligger et stort behov for å beskytte seg selv bak det, men jeg personlig orker ikke å gjøre meg hudløs ovenfor venninner som ikke har forutsetninger for å forstå. Det er ikke deres skyld at de ikke forstår, og det er ikke min skyld at jeg ikke blir gravid - men jeg har brukt en del tid på å finne en måte å leve med det på og jeg tror jeg er på ret vei.

 

Men hva som er rett for deg er det bare du som vet vennen min... Håper du har tørket tårene nå. Ha en riktig god natt, vi høres snart igjen:-)

 

Mange klemmer fra

[*Lenn* :-))]

Tuusen takk for langt svar )

Du setter ord på det jeg føler, det er faktisk ingen andre som forstår oss helt og fullt, bare den som er i samme situasjon.Du har rett i det.

 

Jeg fikk snakka med min beste venninne (en annen venninne altså- som bor i Oslo) i går kveld, og fikk lufta tankene mine ifht telefonsamtalen med venninne nr,.1 (litt innfløkt dette her)

Hun sa akkurat det samme som deg. Men at jeg ikke må ta det innover meg. Jeg vet jo at hun bare vil mitt beste- men det var akkurat som om hun(venninne nr.1) ble fornærmet over å høre hvor heldig hun var som hadde 3...... Det er jo bare en konstatering fra min side, jeg kan jo i samme slengen konstatere (for ørtende gang) hvor heldig jeg selv er, som har en gutt på 4....det vet jeg så godt, og er fryktelig bevisst på det.....

 

Det er jo akkurat like vondt for meg å ikke lykkes, å miste osv...men jeg vet jo at andre har det "verre".....jeg tenker på dere her inne både titt og ofte, og ingenting gleder meg mer enn når en av "oss" får det blå krysset. Ikke at det ikke er "fortjent" for andre, men når sånne som oss sliter oss til en graviditet, er det ekstra stas!! )

 

Det vil alltid finnes noen som har det verre, men det er ingen spesiell "trøst" sånn sett. Når vi lever med dette kjempestore ønsket om å få barn, så vil det prege hverdagen og livet vårt daglig. Det er det umulig å gjøre noe med. Vi vil bære med oss ønsket og tankene våre hver dag inntil vi endelig lykkes. "Problemet" forsvinner ikke før vi blir gravid.....Det er nok dette som er vanskelig å takle for andre.

Heldigvis har jeg mange veldig gode og forståelsesfulle venninner som hjelper meg gjennom prosessen.

 

Men jeg er mer tilbakeholden merker jeg. Det er ytterst få (en eller to) av venninnene mine som får se min "virkelige" reaksjon. Satt og gråt og gråt i telefonen til bestevenninnen min i går kveld. Hun er så fantastisk flink å sette ord på følelsene mine, og får fram optimismen min og gir meg masse energi.

Men det er vel dette vi må leve med....kommentarer, spørsmål om vi ikke skal ha flere barn....kommentarer om at "nå er sønnen deres 4 år, skal han forbli enebarn??" osv. Man blir veldig flink til å holde maska, smile, svare vennlig tilbake, bite i seg stygge svar osv....

 

Som det står på den nyyydelige linken "Infertility" (regner med du har sett på den-helt utrolig fin og til å gråte av hver gang!!)så blir dette en del av hvem vi er....prosessen er en del av livet vårt......

Vanskelig å skjønne for andre enn oss.....

 

Så godt det må være å ha venninner som er i samme situasjon. Jeg kjenner ingen sånn nært som er slitere, men har noen "nye" venninner som jeg ikke kjenner så veldig godt ennå som jeg vet sliter med nr.2......

 

Når det gjelder å møtes, har jeg vært veldig tilbakeholden. Jeg mailer med "Brumm" som har vært mye på siden her. Vi skal møtes når vi begge har store mager...........

Skulle likevel ønske vi to bodde nærmere hverandre.....Du har en kjempefin måte å sette ord på ting på, du har stå-på-vilje, er oppmuntrende og trøstende og er optimist!! ) Det er sånt vi trenger midt oppi dette styret )

 

Så bare overskriften på at du skulle ha egguttak på onsdag, var det det? Herregud som jeg krysser fingrene for deg!!! Denne gangen skal det gå bra - det har jeg en skikkelig god følelse på )

Tenker på deg og heier masse på deg denne gangen!!!! )

 

Ha en riktig god helg fortsatt!! )

 

Mange klemmer fra

[*Lenn* :-))]

Beklager, uttak på MANDAG var det du skulle ha!!!

Lykke til med sprøyten og med uttaket. Kommer selvsagt inn for å sjekke hvordan det går og har gått med deg!!

 

Heia snøfilla .o)

 

Kos