Hvordan har mannen deres vært?

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg nærmer meg slutten på svangerskapet og lurer på hvordan dere alle førstegangsfødende og til dere som har flere føler at mannen deres har vært????

Selv føler jeg at jeg har blitt lite tatt hensyn til og skulle ønske han var mer opptatt av meg og den lille. Litt trist da dette er vårt først barn.

Pga at han har barn fra før og er eldre enn meg har vi også sagt at vi bare skal ha et barn.

Jeg er spent på hva som skjer når barnet kommer, om han endrer

innstilling da.

Når det er sagt har jeg ikke lidd noe særlig av hormoner osv, så jeg er ikke den som har klaget eller grått og har jeg gjort det har jeg gjort det alene for meg selv. Føler at svangerskapet har gått over all forventning da jeg også er rygg operert 2 ganger.

[Anonym bruker]

Kjenner meg bare så igjen, min samboer har også barn fra før, jeg føler innerst inne at han gjorde dette kun for min skyld da jeg ikke har barn, og han har sagt klart fra at det blir kun denne ene, forstår jo det, da har han jo 3 barn han skal følge opp. Han har ikke vist så mye interesse for dette svangerskapet, men nå er jeg i uke 30, og nå virker det som at han begynner å våkne litt. Han spør hver dag om vi har det bra, skryter av magen min,og bekymrer seg når jeg har det vondt(har problemer med vonde ben)

Han bestilte ferietur til oss nå, da var han veldig opptatt av at vi ikke skulle fly, at det ikke var for varmt, og at jeg ikke kunne gå for mye.

Jeg vet om mange som har hatt/har det som oss, menn får jo ikke denne følelsen vi gjør,vi bærer jo dette barnet under hjerte vårt. Kan ikke si at jeg har irritert meg så mye over det, men må si at det har stukket litt i hjerteroten når jeg har hørt om pappaer som er superengasjert.

Men på en annen side, jeg er glad han ikke har mast om å være med til kontroller og jordmor timer,de har jeg syntes har vært fine å hatt alene. Men neste månede skal vi til jordmorsamtale, det gleder jeg meg til, spennende å høre hva slags tanker han har rundt fødselen, han virker ikke så tøff til å ha vært igjennom dette to ganger før.

Lykke til med mann og fødsel,du skal nok se han forandrer seg når nurket kommer til verden:)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg også veldig igjen.. da min samboer også har barn fra før. Håper også ting blir bedre når lille jenta vår kommer til verden

[Anonym bruker]

Jeg føler faktisk motsatt med tanke på at mannen min har barn fra før. Han sier at denne gangen har han fått deltatt mer, bl.a. første gang han har vært på UL o.l.Kan ha noe med at hun han har barn med hadde fått barn to ganger før han fikk barn med henne, og derfor var mer dreven. Dessuten er jeg mye yngre enn moren til barnet hans, og jeg er mer opptatt av det som skjer rundt meg i sv.sk.

 

Han klarer ikke helt å slippe seg løs og prate med magen og sånn da, men..skjønner det egentlig godt, siden det er jeg som går med denne lille krabaten i magen og får et helt annet forhold til den voksende magen. Men han er flink til å kysse og stryke på den da. Også reagerer babyen på stemmen hans hver gang han kommer hjem fra jobb.:-)

 

Han har vært kjempeflink med oppvartning og husarbeid. Han har tatt hensyn hele veie. Han har planlagt innkjøp, og aldri klaget over noe som helst. Han forbereder med fotokamera og videokamera, og ringer meg fra jobben hver dag for å høre åssen det står til. Han er rett og slett drømmemannen min, og den beste pappaen babyen vår kunne ønske seg! Han har bursdag den 23.aug, og terminen er noen dager før det.Så dette blir den fineste bursdagspresangen han kunne fått!

[Pusn]

Synes virkelig synd på dere som har det slik!!!!

Samboeren min har vært fantastisk hele veien og fortsetter nok med det. Er utrolig opptatt av oss to og at vi har det bra. Går nesten bare på stas vi da.Har også et flott apparat rundt oss med familie og venner og arbeidskolleger.

Håper virkelig at dere har noen som stiller opp for dere i denne tiden.

Det trengs virkelig. Det vi går gjennom på disse nesten 10 månedene er den største påkjenningen kroppen din noen gang vil ha. Og naturlig nok vil man jo bekymre seg mer for det meste og ha behov for ekstra støtte og oppmuntring når det er første gangen man skal ha baby.

Hvis det dessuten skulle være det eneste barnet man skulle få hadde det jo da vært utrolig godt og hatt et fint svangerskap og sett tilbake på, med mange fine stunder man har delt med den man elsker!

Er dere ikke enige? Håper det beste for dere alle!! Helgkoz

 

[Tiddelidu]

Jeg kjenner meg også såå igjen. Føler vel egentlig jeg har gjort jobben helt alene. Det er sikkert vanskelig for mannen å involvere seg på samme måte som vi gjør, men det kunne vært hyggelig om han selv tok intiativet til gulvvask og bære inn handleposene etterhvert. Og at han selv tilbudte å massere ryggen når han skjønner den er vond, spurt hvordan jeg har det i dag, om jeg har kjent noe liv osv. Jeg syns også dette har vært litt trist. Han sier han gleder seg, og det tror jeg også, og at det vil bli annerledes når han ser barnet. Han har ingen fra før.

Jeg er heller ikke den som klager, og har hatt et veldig greit svangerskap. Jeg kunne stått mer på og sagt tidligere at det og det er din jobb. Kattesanda måtte han pent ta for det "har doktor`n sagt!" Han er klar over at han har deltatt lite og at jeg har gjort alt alene. Da har jeg i grunn sagt meg enig.

Nei, jeg tror farsfølelsen vil dukke opp bare han ser gutten vår

[Anonym bruker]

min samboer har vært en drøm gjennom hele svangerskapet. Han kan finne på å rydde hele huset og vaske før han går på jobb, mens jeg har fri den dagen.. han lager mat, handler og har stått for betalingen av alle våre innkjøp, da han mener hans lønn tåler større innhogg enn min.. mot meg er han en engel som skryter jevnlig over hvor flink og stolt han er av meg som jobber og holder på som før.. men den lille i magen har han ikke fått noe særlig forhold til enda.. han tar lite initiativ til å kjenne på magen, snakke til den, spørre om den ol. Det er vår første baby, og vi er forholdsvis unge.. jeg tror ikke det alltid er like lett for mannen å sette seg inn i hele situasjonen.. jeg kjenner jo spark, vokser og dermed tenker jeg konstant på lillegutt i magen. Gleder meg derfor veldig til gutten vår blir født, så gutta mine kan bli bedre kjent )

[Anonym bruker]

Til pusn...

Det er da ikke synd på oss, det var da ikke så ille ment. De er jo der for oss, det er ikke det, men de kunne vært litt mer engasjerte. Ser da ikke tilbake på dette svangerskapet som noe annet enn fint. Kollegaer, familie og venner er veldig engasjerte, føler ikke som om jeg er glemt.

Og om jeg hadde hatt en samboer som skulle vært med meg på alt eller mast hele tiden på hvordan jeg hadde det, hadde jeg blitt GAL.

Så jeg er fornøyd som det er, men det kunne alltids vært bedre, sånn er det vel med det meste:)

[Anonym bruker]

Synes du ikke det er synd at du faktisk må føde barnet for at du skal få en sånn reaksjon da???? Hadde det ikke føltes bedre om det hadde vært slik hele veien da? Hvis graviditeten var planlagt og han har barn fra før burde han jo vite meget godt hva det innebærer å bli gravid. Når men er i et forhold er man faktisk to om det når man blir gravid!!! Synes disse mannfolka er noen drittsekker og mener de ikke er verdt det.

Man kunne jo like gjerne vært alenemamma!!!!

[mamo82 *2 jenter*]

Jeg syns at sambo har vært flink gjennom hele svangerskapet, egentlig. Han har ikke engasjert seg nevneverdig i fargevalg og klesinnkjøp, men det hadde jeg ikke forventet heller.. ;o) Men når det kommer til det å være overbærende og forståelsesfull ifht humørsvingninger og hormoner, så har han vært suveren. Han gleder seg svært til ungen kommer, og gir uttrykk for dette også. Jeg har vært i fin fysisk form i graviditeten, men han har avlastet meg med div dersom jeg har bedt om det. Alt i alt, så er jeg svært fornøyd med min kar. )

[mamma til en skatt]

Jeg er veldig fornøyd med mannen min, merker tydelig at han er stolt av meg og babyen. Så er det så koselig når han leser i bøkene for uke til uke, er intr. i hva som skjer med babyen og meg. Det er vår første og vi er godt over de 30.

[Dailis]

Min bryr seg, er fjerdemann dette, og han spørr alltid om hvordan jeg har det, tar litt på magen osv. Gleder seg veldig til ungen kommer.

Han sier jeg skal slappe av osv, men han gjør ikke husarbeidet for det.... tror ikke han kan bry seg så mye at han faktisk gjør husarbeid.... ikke om det står om liv engang...han er rett og slett ekstremt lat når det kommer til arbeid hjemme, i og utenfor hus....

 

Så det er vel det jeg ønsker meg mest, men kommer aldri i verden til å få....