Tråkka i kumøkka... :(

[Anonym bruker]

Hei! Jeg er fryktelig fortvilet for dagen.......

Jeg har gått lenge gravid uten å vite det.. I april ble jeg endelig sammen med han jeg virkeligvirkelig vil ha igjen.. I mai fridde han.... I slutten av juli fant jeg ut at jeg er gravid.. MEN befruktelsen har skjedd rundt den tiden vi ble sammen igjen (vet ikke helt når, for jeg har gått på p-piller og ikke hatt mens). Problemet er!!!: Det er mest sannsynlig at faren til barnet er min tidligere samboer (som jeg søkte trøst hos (shame on me))... Han jeg nå er forlovet med, har nemlig en sjanse som er 1/1000000 til å klare å befrukte et egg... Så nå kan dere kanskje skjønne at jeg har et problem!! Er redd han går fra meg!! og foreldrene mine tror det er hans barn, hva skal jeg da si om det ligner x-samboeren, som ingen av de kan fordra???

 

-ulykkelig-

[Anonym bruker]

hei du..

 

hmmm.....ikke lett det der nei.. - et lite tips er å prøve å slappe av, ikke tenk for mye på det..vet det ikke er lett-men det blir ikke bedre for deg eller barnet at du bekymrer deg og er urolig. du kan jo eventuelt snakke med en jordmor om situasjonen din (hun har taushetsplikt) og finne ut hva dere skal gjøre om hvis og om at det værste skulle skje... du sa forloveden din hadde lite kjangs til i det hele tatt klare å gjøre deg gravid..tenk på det...vil du ikke ha dette barnet i det hele tatt...? om det er sånn at han ikke kan få barn i det hele tatt så tror jeg han vil tilgi deg for det som har skjedd..ihvertfall hvis han virkelig elsker deg,vil være med deg og vil at du skal være lykkelig. uansett så fins det en eller annen løsning. håper det ordner seg for deg. alle kan tråkke feil-selv det mest perfekte menneske av oss. det er det som gjør oss menneskelige.

 

masse lykke til=O)

 

klemmer

[Anonym bruker]

Tusen takk for et oppmuntrende svar iallefall!! Har nå vurdert det å snakke med jordmor. Men er av den sorten som egentlig ikke har så lett for å snakke om problemene mine.

Det at jeg vet han vegrer litt, er fordi det er min x-samboer som mest sannsynlig er faren... Jeg skjønner han jo, samtidi som at jeg synes han kunne støtte meg.. Men det er vel nå jeg ser om han virkelig er glad i meg..