Hva gjør jeg....?

[Gjest]

Testen var positiv, og her sitter jeg alene og lurer på hva jeg skal gjøre... Vi var jo enige om at vi ikke skulle ha flere barn!

Min kjære vet ikke enda, og vi har fra før 4 (hans 2 på fulltid og mine 2 på halv-tid) mellom 6 og 10 år... Vi var enige om at vi ikke ville ha barn sammen... Fire var liksom nok! Dessuten kunne vi begynne å nyte at ungene begynner å bli store...

Så skjer det utenkelige da.... Jeg er uforståelig nok gravid!! Vårt barn...?

 

Tanken på abort har streifet meg... Men vil jeg klare å leve videre med det? Hadde en spontanabort en gang.. Det er en av de vondeste opplevelsene jeg noengang har hatt... Heldigvis ble jeg gravid ganske med en gang etterpå... Det døyvet sorgen.

 

Å begynne på nytt... Med fire andre barn å ta hensyn til. Ett svangerskap lik de foregående, med ekstrem svangerskapskvalme (var innlagt med Hyperemesis Gravidarum begge gangene), samt bekkenløsning som gjør at jeg ikke føler annet enn smerte i månedsvis... Og ikke klarer jeg å ta vare på verken mann, barn eller meg selv før svangerskapet er over.

Dessuten har jeg fått drømmejobben, men er enda i prøvetid... Er ikke engang sikker på at jeg beholder den hvis jeg blir sengeliggende nå i 8 mnd og med påfølgende fødselspermisjon...

 

Hva gjør jeg.....? Noen som har synspunkter??

[Gjest]

Vil bare få si at graviditet ikke er oppsigelsegrunn. Det er ingen som har lov til å sparke deg fordi om du er borte når du er gravid. Prøvetid eller ikke...

Jeg ville snakka med din kjære. Han har jo krav på å vite hvasom skjer han også. Dere bør snakke godt ut om det syns jeg. Ellers kan jeg ikke råde deg til noe.

[Gjest]

Takk....

Vet at det ikke kan brukes som begrunnelse for oppsigelse, men i og med at jeg er i prøvetid, så er det jo enkelt å si at jeg ikke passet til jobben... (Selv om jeg er den som har oppnådd mest av alle som jobber der de siste ukene i målbare verdier)...

Min kjære er forresten borte, kommer ikke hjem før neste helg, og selvfølgelig skal jeg snakke med han om det! Så snart han bare kommer hjem....

Inntil da sitter jeg alene med tankene, kvalmen, trøttheten og alle ungene... Takk for responsen!