redd for å ikke kunne begynne i jobben min igjen...

[fire i familien]

Har i det siste tenkt mer og mer....hjelp, hva om jeg ikke kan gå tilbake til jobben min i barnehage............Tidligere har jeg liksom ikke tenkt så mye på det, for det har vært så lenge til.......men jeg syns tiden har gått så fort....og plutselig er det ikke mer enn 5 mndr til jeg skal begynne å jobbe igjen...

 

Har jo blitt mye bedre enn jeg var under svangerskapet, men det er likevel langt igjen før jeg er i stand til å jobbe, hvertfall i barnehage...

Vet det er tidlig å bekymre seg, mye kan jo skje på 5 mndr....men hvis fremgangen skal fortsette å gå like sent som de siste 3 mndene så har jeg knappt med tid... Liker absolutt ikke tanken...

 

Tenker på hva som skjer hvis jeg ikke kan begynne igjen, hva jeg da skal gjøre fremover, hvordan jeg skal gå frem, om jeg uansett form skal prøve å jobbe, om jeg skal redusere stillingen for å klare det....hjelp!!!

 

uff, nei. Får vel prøve å slå slike tanker fra meg en stund til, så får vi se hva tiden bringer....men er liksom litt redd rett og slett

 

Veldig uryddig dette her, men har så mange tanker som virrer i hodet for tiden...

Hvertfall glad for å ha dere å øse ut alle slags rare tanker til. Trengst av og til det.

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

uff,jeg skjønner veldig godt bekymringene dine... Har hatt BL en stund nå og har ikke termin før om 6 uker, men savner jo jobb allerede...Tenkte at jeg skulle gå innom jobben og småjobbe bittelitt innimellom, men kan jo ikke det med krykker etc... Så håper innstending at det går seg raskt til etter fødselen,slik at ikke jobb blir et problem.

 

Må være veldig kjipt og skremmende å komme seg til hektene igjen såpass langsomt som deg,spesielt med tanke på hvor aktiv jobb du har. Jeg er jo evig optimist, så jeg krysser fingrene for at BL'en din er magisk borte om en måned,slik at du kan nyte resten av permisjonen din uten vondt

 

God bedring og lykke til )

[♫ rockesmurf og smurfejenta♥]

Var i din situasjon for noen år tilbake. Jeg ble kjempe sent bedre...og etter endt barsel permisjon var jeg ikke istand til å jobbe. Jeg trodde at jeg skulle bli ufør..kjempe tøft psykisk. Men etter ett år sykemeldt begynte jeg å bli nogenlunde bedre og jeg startet i redusert stilling....og nå har jeg jobbet i ett år nesten full stilling.....ha tro på at du blir bedre...det tar bare uendelig lang tid...men du blir bedre...nesten garantert....lykke til. Jeg begynte med therapimaster, kiropraktor og bassengtrening det året jeg gikk sykemeldt...vet ikke hva som hjalp, men det hjalp iallefall

[fire i familien]

Takker så mye for oppmuntrende ord, og jeg merker jo at sakte sakte så blir jeg bedre, men det går såååå seint, og det skal så lite til før jeg blir værre igjen. Klarer å gå ganske bra nå,altså et stykke hvis jeg går seint, men gjør jeg andre ting blir jeg dårlig med en gang...

 

Går til manuellterapeut, men nå er det lite behandling (bare knekking av noen låsninger i ryggen av og til) ellers går det i trening på det fysioterapisenteret. Har ikke særlig mange øvelser ennå, og det føles ikke mye til trening de øvelsene som jeg har... men jeg kjenner jo at det er nok likevel.Trener også med terapimaster... Håper jeg snart kan få et lite "rykk" fremover så jeg får motet litt tilbake...

 

Har en mistanke om at bedringen vil stanse opp den dagen jeg begynner på jobb, så jeg bør nok være ganske god før jeg begynner igjen....men tanken på å bli sykemeldt på ubestemt tid liker jeg absolutt ikke.......er ikke 30 år enda en gang....og jeg var jo sykemeldt over 6 mndr før fødsel og.....vil være frisk nå og leve mitt vanlige liv igjen.

 

Nei huff å huff, dette hørtes grettent ut....."flau"

 

Må jo bare si at mine to små gull er det beste som har skjedd meg, og så absolutt verd det........selv om jeg ikke ser for meg at det blir flere barn på meg.....vil ha helse til å være med dem på ting og tang opp gjennom årene som kommer.....og for å være litt egoistisk så vil jeg komme tilbake til det aktive livet jeg levde før......

 

Takker igjen for oppmuntrende ord...

Hvis noen har "mirakelhistorier" om noen som ble gode "over natta", så bare kom med de...sånt vil vi lese...he,he :-)