Gå til innhold

Flere med hund og venter barn. Noen med erfaring?


Anbefalte innlegg

Har verdens snilleste boxer. Han har vært som en unge for oss nå i fem år. Om 12 uker kommer gutten vår. Lurte på om det er noen som har gjort gode erfaringer med introduksjon av den lille og hunden. Også i tiden etterpå.

 

Jeg tenker at vi ikke må glemme hunden og fortsatt la den ta del i hverdagslivet vårt. La han hilse på gjestene først (som alltid:-) Slik at han ikke føler seg tilsidesatt. Ta med tøy hjem fra klinikken slik at han kan lukte osv

 

Tror han meker at det er noe med meg. Han vil ikke ligge alene noe sted lenger og følger etter oss. Så rar;-o. Mye mer kosete og når jeg går tur med han drar han svært sjelden når han ser andre hunder. Før var det om å gjøre å komme frem fortere enn lynet.

 

Jeg vet 110% at det kommer til å gå bra, men tar gjerne i mot gode tips.

Fortsetter under...

Heisann! Ville bare svare deg siden vi også har hund! Han er bare 8 mnd no,men verdens snilleste. Har selv vokst opp med hund og vi hadde hund da min søster kom til verden. Du er jo inne på alt det som er viktig! Hunden må fortsatt få være ungen deres, få like mye oppmerksomhet&kjærlighet som før! Det er veeeldig viktig. Hvis ikke blir den som en sjalu søsken og kan finne på å være stygg med den lille.Og det er jo en helt naturlig reaksjon for både hunder og andre søsken. Ta med et teppe før du og den lille kommer hjem fra sykehuset, la hunden få hilse på den lille. La hunden få være på gulvet sammen med den lille og dere,de er utrolig å skjønner at det er en bitteliten baby...artig å se hvor forsiktige de er...:)Lykke til da!!

Hei du!

Jeg har en fire år gammel elghund og fikk en sønn i fjor. Det lureste jeg gjorde en god stund før fødselen, var å ta litt mer avstand fra han, ikke dulle og kose så mye som før og ikke lot han være mittpunkt lenger.

Dermed taklet min kjære hund å bli mer tilsidesatt etter fødselen helt utmerket, uten å legge skylden på den merkelige nye skapningen som hadde kommet i hus.

det er jo også en løsning, men jeg har ikke hjerte til noe sånnt...hunden skjønner jo uansett ikk hvorfor man ikke plutselig vil ha så mye med han å gjøre som før,... dessuten mener nå jeg da at selv om man får barn skal man ikke glemme hunden sin.Det fortjener de ikke. Har man hatt et godt forhold med hunden sin burde man opprettholde det.Det er nå min mening.

Helt enig ciarra!! vi har en nydelig toller jente på 16 mnd, og jeg har tenkt litt på det samme som deg! hun har jo vært "minstebarnet" vårt og vi må nok passe på å ikke tilsidesette henne, tror nok heller at sjalusi kan dukke opp da!!!!

det er akkurat som om hun merker at det er noe med meg ja, hun lukter stadig på magen min, og vil kose og ligge inntil meg hele tiden! hun passer ekstra godt på meg også, hver gang mannen min tuller med å bære meg eller noe kommer hun med en gang, hun gjør ingenting altså men man ser at hun passer på at han ikke gjlør noe med meg.... utrolihg rart altså!!!! (hun var ikke sånn før)

jeg hadde en MA i januar også.... da var hun helt vin\dunderlig. Først var vi jo kjempelenge på sykjehuset, så hun var alene i mange timer... når vi kom hjem var jeg jo kjemptrist og da kom hun bare heeeelt rolig bort oh la snuten i fanget mitt. I dagen som kom lå jeg mye på sofaen, og da var hun helt stille og rolig og kom stadig bort for å gi meg litt kos :o) når mannen min var på jobb, var hun stille og rolig uten å mase om å gå tur- helt motsatt av hennes virkelige natur ;-)

så de skjønner utrolig masse de små vennene våre!!!

Annonse

klart at enkelte dager får man mindre tid enn andre, men jevnt sett vil jeg bruke like mye tid på hunden min som før. Tror det blir mye til det man gjør det til selv. Nå er det jo ikke sånn heller at hunden min får oppmerksomhet hele døgnet nå heller, så det skal nok gå bra.Han får oppmerksomhet når vi tar kontakt med han som regel. Vet at mang faktisk "glemmer"hunden sin etter de har fått baby.Og det er feil.Jeg skal i allefall inkludere min hårete baby med resten av familyen så godt det lar seg gjøre:)

Ja det er helt utrolig hvor mye de skjønner disse firbeinte! De er ikke dumme! Et spørsmål som jeg tenker på er: har man unge fra før, skal man da trekke seg litt unna i tiden før man får en til baby? Man må fordele tiden sin jevnt over med alle barna sine. Og jeg anser min lille Zimba gutt som mitt lille ban. som sagt, så er det jo ikke alltid man har like mye tid og overskudd, men man kan ikke bare ha fokus på babyn. Vi kan jo heller ikke glemme mannen vår, kan vi vel? Alle i en familie skal ha sitt.Tobeint eller firbeint:)

ja, alle skal ha sitt!!!! men selvfølgelig vil det til tider bli litt mindre oppmerksomhet med en gang babyen kommer i hus.... men slik er det her til tider nå også altså, for eks om man er syk eller andre ting, så det tror jeg de er vant til!!!! Bare man SER dem tror jeg nok at de er fornøyd jeg,at de ikke blir glemt bort liksom....... også fikk jeg et tips fra ei venninne med hund og barn- når en kommer hjem må man fortsatt hilse på hunden først..... ikke babyen f.eks. .......

 

det er nett det jeg mener,,,jeg har dager da jeg f.eks ikke er helt i form, eller må bort...han er vant til å ikke være i sentrum hele tiden! Så å trekke meg unna blir jeg ikke å gjøre.Denne lille gutten vet sin plass her i huset.Har aldri vært noe problem med noe. men det var en go ide og hilse på hunden først. Man skal jo alltid hilse på hunden når man kommer hjem! Så glade de blir! For så lite:)

Du som tror at du kommer til å få like mye tid til hunden etter at du har fått barn lever i en fantasiverden!!! Det nye barnet kommer til å ta så utrolig mye av tiden, oppmerksomheten og energien og interessen din at det blir mye mindre til hunden enn det har vært før, helt sikkert. Sånn er det for alle og du er neppe noe unntak......Og det er ditt ansvar å forberede hunden på det nå, hunden forstår ikke dette så det må du gjøre for å hjelpe den. Hunder skal ikke være midtpunkt, det er et dårlig utgangspunkt. Venn hunden allerde nå til at det er du som bestemmer når den skal ha oppmerksomhet og når den ikke skal ha det. Da får du det mye lettere når ungen kommer! Det er klart man skal fortsette å ta godt vare på hunden sin og at den skal få sitt daglige stell og omsorg den også, men den er en hund og skal behandles som en hund. Å behandle hunder som babyer er misforstått kjærlighet.

Annonse

Unnskyld meg, for det første, hvorfor undertegner du med anonym?? Jeg har hatt så mange hunder i mitt liv og kan myye om det, så jeg vet faktisk hva jeg snakker om! Jeg har full kontroll på min hund, tro meg, her i huset er det ikke han som bestemmer. Og jeg VET at en baby tar mye tid og mye av ens intresse. MEN jeg har VALGT å ha hund og da skal ikke den lide for at det kommer et nytt familiemedlem. Pr i dag er ikke dette noe problem heller, og vil ikke bli det heller. Det er ikke misforstått kjærlighet.Jeg VET at det er en hund og at den skal behandles som en hund først og fremst. At du skal sitte der som en bedreviter med en nedlatende holding under anonym signering er bare patetisk. Vi mennesker er ikke like og det er heller ikke dyr. det som er riktig for deg er nødvendigvis ikke riktig for meg!!!

 

 

Her var det mange ideer. Enig med Ciarra.

Jeg må snakke for meg selv og klarer ikke å ta avstand til hunden min før barnet kommer. Jeg vil nok behandle han akkurat som før(om ikke enda mer obs på at han ikke føler seg tilsidesatt, om mulig:-))

 

Han kommer til å få like mye oppmerksomhet som før, om så er så skal jeg vie alle mine ledige øyeblikk til han. Man må jo ikke legge seg ned å kose med de hele tiden.

Å la de få være med på det som skjer og snakke til de også gjør mye tror jeg. Og det tar ihvertfall ikke lang tid.

Han må nok regne med at det blir omstilling på tur rutinene de første ukene, men alt går seg til. Og vi vil nok finne nye gode rutiner.

 

Vi har også boxer!! Verdens snilleste hunder i forhold til barn. Jeg synes du tenker svært riktig i forhold til baby og hund. Mannen min hadde også med bleier og klær hjem fra sykehuset. Vet ikke om Ozzy skjønte så mye men. Han ble glad da jeg kom tilbake og synes det var noe veldig rart oppi i vogna..

 

Ozzy har bare vist sjalusi gjennom å klenge mer på oss voksne. Aldri knurra eller vist tegn til aggressivitet mot dattera vår. Hun har i tillegg alltid vært grei med han. Hun lærte tidlig å bare kose og klappe, ikke pirke Ozzy i ørene,øynene etc som jeg hører barn oftte gjør...

 

Men vi har fått mindre tid til Ozzy dessverre.. Et lite barn krever mye i starten. Nå er dattera vår snart haltannet år og hun diller litt med han. Det er bedre i år enn i fjor vil jeg si. Vi venter barn nr 2 i januar.

 

Vi har latt Ozzy lukte på dattera vår siden hun var liten. Han fikk lov til å slikke henne på hendene. Sikkert noen som synes det er ekkelt, men hunden trenger å vise kjærlighet og omsorg uten å bare bli dyttet vekk... Dattera vår har vært veldig lite syk. Bare forkjøla 4-5 ganger. Så jeg tror det hjelper på helse og immumforsvaret å vokse opp med dyr:)

 

Uansett! Lykke til:)

 

Boxerklem fra meg

Altså, en ting alle må skjønne, er at man har ikke tid til NOENTING etter at man får baby, da skal ALT gå etter babyens prinsipp, og man har KUN tid til babyting etter fødselen. Og de som sier noe annet vet ikke bedre, eller har ikke barn fra før og vet ikke hva man snakker om!

 

Goddammit, jeg er lei av småbarnsforeldre som er så bedrevitende og tror at alle som får barn velger å prioritere og leve akkurat som de har det. Dessuten er jeg møkklei folk som absulutt skal si sin mening og ikke har gøtts nok til å signere med nick.

 

Jeg er vokst opp med hund, men har nå bare katter, og jeg skjønner deg godt Ciarra, at du blir provosert. Her i huset har vi vært barnløse i mange, mange år, før vi plutselig svært uventet er blitt gravide. Dyrene våre har vært, og kommer til å bli våre barn, og det ville de vært også om vi fikk barn først. Sånn er det bare, noen har annet forhold til dyrene sine enn andre, men da blir man jo plassert i bås med engang, at denne type oppmerksomhet og kjærlighet ovenfor dyr er unormal, dyr må jo behandles som de dyra de er. Phøy, sier jeg, phøy!

 

Mennesker som elsker dyr er snille er min teori, takk for at det finnes mennesker som virkelig vet å sette pris på dyrene de anskaffer seg :)

Så utrolig bra skrevet:) Enig med du! Er helt enig med deg...skaffer man seg dyr har man et ansvar for de, så lenge de lever. Når man skaffer seg dyr bør man ha tenkt igjennom saker & ting på forhånd. Man skal ikke sette til side dyrene bare fordi man plutselig får barn. Skjønner at babyene tar det meste av tiden, men i de ledige stundene må man ikke glemme de firbeinte. Er nok mange som skaffer seg dyr, for så å sette de til side når de plutselig ikke får tid til de. Hadde bare alle elsket & sotte pris på dyrene sine. Folk tar så lett på dyrene...Min hund er i allefall et fullverdig familiemedlem som vi skal ta vare på til sine gamle dager.Og JA,mennesker som elsker dyr er snille mennesker!

Enig, det å anskaffe et dyr er et valg som bør være svært gjennomtenkt, og blir livssituasjonen såpass endret som den blir feks når man får barn, så får man ta konsekvensene av det -ergo finne løsninger og tid også til dyrene, så får man leve over med å bli litt mer sliten selv enn nødvendig da ;)

Og i redsel for å kaste en brannfakkel, jeg tror man får tid til akkurat det man vil selv om man får barn -det handler om planlegging og prioriteringer. Og får man ikke tid til det man har lyst til, og det man vil, så er man bare himla dårlig på planlegging! ;)

Im diggin` You!! Å få barn er ikke ensbetydende med å kjøre enveiskjøring, man kan kjøre i fler felts;) Livet er ikke "over"med alt annet når man får barn! De som KUN konsenterer seg om den lille babyen mister mye annet. Hvor mange er det ikke som går fra hverandre en stund etter de har fått barn? Ofte fordi mamma&pappa har glemt å være kjærester! Greit nok,barn tar mye tid, men alt kan ikke dreie seg om barna til en hver tid. I begynnelsen er det forståelig at den lille styrer rutinene i huset, men den sover da også. Skal man trille tur, tar man med seg hunden f.eks.Mange løsninger veit eg;)Dessuten, hvordan signaler sender man barna sine når man viser at dyrene er det ok å skyve til side når man ikke har "tid"til dem...Hvorfor er det så mange så dumper dyrene sine?Fordi de har FEIL holdning til dyr! I rest my case!

Det er altfor mange som tror det er enveiskjøring etter man har fått barn, desverre!

Sover barn? Da vet du ikke mye, små barn sover jo ALDRI, de gråter hele tiden, og man må gå konstant å bære på de, fordi små barn skal jo ikke gråte for mye! ;)

Mange dumper dyrene sine, fordi de er vokst opp med foreldre som har sendt ut feil signaler, vond sirkel det der...

Vi tok med bleier og klær fra føden. Gjorde introduksjon svært bevisst, lot hunden gjøre seg kjennt med barnet..

Vår hund ble litt ekstra kosen i begynnelsen, men viste kun glede ovenfor barnet.

Innlegget passer kanskje ikke helt inn, men:

 

Tenkte bare jeg skulle si at jeg tror det er sunt med dyr og små barn. De lærer seg omtanke for andre på en helt annen måte. Jeg vokste opp med hund (og katter), og den ble min store lidenskap helt til den døde 16 år gammel. Det var bare jeg og tvillingsøsteren min som fikk "hærse" med han. Den ble etterhvert dessverre boende hos min farmor, da vi flyttet ugunstig til. Men han var jo det store midtpunktet da vi kom på besøk.

 

Denne hunden ble min inngangsbillett til mine kommende interesser som inkluderte alle slags dyr inkl. hest og ridning som jo også er en sunn hobby. Man reker i allefall ikke gatelangs uten å ha noe gjøre. Selv var jeg nære på å kjøpe hund i vår, men utsatte det da jeg ble gravid. Kommer helt klart til å skaffe meg hund når jeg føler tiden er moden. Venter tvillinger og regner derfor med at det blir lite med tid til både valp og to nyfødte. Hadde jeg hatt hund fra før, ville jeg selvfølgelig inkludert den som best jeg kunne. Ta den med på trilleturene etc. Man må selvfølgelig ta hensyn til hundens lynne, og ikke alle takler endringer like bra. Man burde legge opp et løp som føles trygt både for hund og eier. Man er jo som oftest to i et forhold også, så det vil jo som regel være en som har hendene ledig til den firbeinte ( i allefall på kveldene) =0)

 

Tror det går bra jeg, så lenge man bryr seg og er sitt ansvar bevisst =0)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...