HJELP! dårlig samvittighet?? (samme som skr siden)

[Tobias Emìl]

Hei alle dere...

 

Jeg er nå gravid i uke 16 (snart uke 17)! min graviditet var ikke planlagt men vi gleder oss veldig mye nå!

 

Problemet er at to venne par av meg og min samboer, prøver å bli gravide! Dem har prøvd en stunn også, uten å få det "til"! Dette begynner å bli vanskelig for meg, for jeg vil sååå gjerne prate om det lille underet inni magen min og slike ting rundt graviditeten. Men jeg får dårli samvittighet bare jeg tenker på at jeg er gravid når dem er i nærheten.

 

HJEEEELP!!! Hva skal jeg gjøre?? Vil ikke bryte kontakten med dem heller :/ skulle ønske jeg kunne hjelpet dem å bli gravide ... noen som har opplevd lignende??

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg synes du skal glede deg over din graviditet,noe jeg også tror vennenne dine gjør,hvis de er virkelige venner.Snakk om graviditeten til dem,men ikke hele tiden.Tror de vil sette pris på at du oppføre deg normalt overfor dem,det hadde i alle fall jeg gjort

[Abracadabra]

enig med sylvi!

 

vi slet leeeenge med å bli gravid (er nå i uke 24 - IVF!), og jeg må skrive under på at det beste er å oppføre seg "som normalt". vi måtte se på at "alle" ble gravide og fikk barn rundt oss...men selv om det var litt trist for oss, så var det jo spennende og rørende og vel unt alle de andre! Tenker spesielt på en venninne - hun ble SKIKKELIG uplanlagt gravid, med en fyr som hadde samboer og barn fra før (grøss) - og hun vegret seg veldig for å fortelle dette til meg, fordi hun visste jo at vi hadde slitt i over to år med å bli gravide. og jeg innrømmer at når hun fortalte det ble jeg rimelig forbannet over universets mange idiotiske påfunn - men det var jo MITT problem, ikke hennes, og det gikk fort over! etterpå var jeg bare glad på hennes vegne. jeg var jo aldri sur på HENNE! bare på livet som var så urettferdig, om du skjønner...

 

må sies at jeg var ikke så medfølende når hun klagde over hvor slitsomt det var å være gravid, hehe. når man sliter selv, høres det ikke så fælt ut med kvalme og vektøkning og slikt!

 

Du merker sikkert på dine venner om de synes det er OK å prate om det eller ikke - for min del var det helt OK noen dager, og litt vanskeligere andre dager. Men jeg sluttet aldri å være glad på andres vegne, jeg unte dem av hele mitt hjerte å bli gravid, for jeg visste hvor vondt det var å IKKE få det til!

 

Dette ble visst en litt broket samling tanker, men poenget er i hvert fall at som sylvi sier - vennene dine vil være glad på dine vegne uansett, selv om de kanskje synes at livet er urettferdig på sine egne vegne. man kan ikke styre følelser dessverre, men man kan styre perspektivet!

 

lykke til med svangerskapet, kos deg, så får vi håpe det løsner for venninnene dine også snart!

[Gjest]

Naturen er dessverre urettferdig sånn den. Noen sliter med å bli gravide, mens andre blir det uten problemer. Sånn har det- og vil det alltid være.

Da jeg ble gravid med førstemann, hadde en av mine venninner nettopp sluppet nyheten om at de skulle ha barn etter å ha prøvd i 1,5 år. Jeg hadde nettopp sluttet på p-pillen og hatt 2 mens før spiren satt uten egentlig å prøve....

En annen av oss hadde startet samtidig med hun første og ble først gravid 2 år etter meg igjen. Uansett- det kunne ikke falle meg inn å kutte kontakten med dem, ei heller de med meg.

Er dere gode venner skal både dere og dem tåle å høre om livets motgang og medgang. De gleder seg sikkert med dere, og sier ifra hvis det blir for mye baby-snakk.

Lykke til!;-)