Jeg venter nr 3, minsten er bare 10 mnd,

[anjelixa_fikk jente 14 mars :)]

Jeg er ikke gla, men heller litt trist. Synes dette er kjempetøft og fant det ut i går kveld.... Vil jo ha flere barn etter hvert, men vår situasjon er vanskelig for tiden. Alt er bra sånn etableringsmessig men parforholdet sliter litt. Samboeren tar det fint, men jeg vet ikke hva jeg vil. Vi har hatt to kolikkbarn og jeg vet ikke om jeg klarer mer nå. Håper det er noen flere med tre tette som kan svare meg på hvordan det går. Jeg føler meg jo allerede utilstrekkelig for de to vi har. Største gutten blir tre nå i august.

[Lirum]

Forstår at dette har blitt problematisk for deg, og det vil blir svært hektisk med tre barn og om parforholdets sentrale VI lider under belastningen allerede....

 

Det finnes jo alternativ, ett eneste provosert Abort! Spørsmålet til deg da er jo om det ER et REELT alternativ egentlig! For situasjonen har jo oppstått og kan ikke reverseres, selv med en abort! Så du må tenke over om du kan leve godt med dette valget og om svaret er JA og du kjenner deg lettet ved tanken på denne muligheten - ja så ville jeg ha løpt ut å drøftet dette med samboer og lege, og fått det gjort først heller enn sist.

 

Om det derimot kjennes helt utenkelig og vanskelig å gjennomføre en abort, at du vil få et voksende barnefantom i familien - må du kanskje heller motivere dine venner og din familie slik at dere får litt skyss på livets vei de neste to-tre årene! Tre barn så tett blir vanvittig hektisk, men det er ikke umulig. Jeg kjenner en mangebarnsfamilie med 4 tette der alle roper og skrikter til hverandre, også kjenner jeg en tett 3-barnsfamilie der ungene ligger i ring og kiler hverandre på bena og stemningen er svært gemyttelig.

 

Gjennomfører du vil karriere, samliv og annet liv komme litt i bakgrunnen i 2-3 år, men så vil du også ha en familie der barna deler oppveksten og kan i senere år ha den som et felles utgangspunkt. Det blir kanskje en utfordring for det store VI hjemme hos dere.

 

 

 

 

[anjelixa_fikk jente 14 mars :)]

takk for at du svarte så raskt, jeg er egentlig ikke åpen for tanken på abort siden jeg er 29 år og voksen nok til at jeg burde vite hva jeg holder på med. Men jeg føler meg rett og slett som en 14 åring som har gjort et galt valg og er redd for å si det til mamma Jeg jobber i reklamebransjen og er en karrieredame... Og vi har ingen familie i nærheten så som du skjønner er vi helt avhengi av hverandre for å få dette til å gå rundt. Jeg er ikke riktig sikker på hvorfor jeg skriver men har ikke snakket med andre om dette enda. Tror jeg trenger motivasjon til å tro på at det kan gå

 

 

[Lirum]

Da har du allerede tatt et valg. Gratulerer! Da er jo situasjonen helt konkret og dere må vurdere hvordan dere kan skaffe dere noe hjelp/støtte ett eller annet! Kanskje dere skal kjøpe dere praktikant like før og året etter fødsel??? En løsning kanskje? En praktikant vil jo kunne gjøre det du syns pasesr deg, rydde hjemme om du vil ut med unger. Ta med unger ut om du vil sove...

 

Kanskje dere kan mobilisere familie til å komme til dere en uke her og en uke der....?

 

VI venter og nummer tre, våre er 61/2 og 4 når det skjer! Vi er også og si beroende på oss selv alene siden vi bor på en annen kant av landet enn familien. Vi vurderer å flytte! Det som holder oss igjen er jo nettverk av venner HER.... men jeg tenker at det er lettere å BE familien om mer krevende tjenster.. dessuten er jo besterforeldre perfekte som barnevakter siden de er interessert i ungen også for sin egen del..... Det er ikke lett nei. Jeg har også et yrke som krever meg på samme måte som du... familie og småbarn er ikke karierefremmende... men jeg syns jeg blitt mye bedre av det... rå på planlegge og organisere... og realisere!!! Det må jo arbeidsgivere se snart :-)

 

 

[anjelixa_fikk jente 14 mars :)]

Jeg er glad for at det finnes medsøstre som deg akkurat nå, du er den første utenom min samboer som vet om dette lille nye inni magen min... og var den første til å gratulere.... Det går nok bra etterhvert, selv om jeg er veldig emosjonell nå. Jeg er helt enig i at det er lettere å be familie om hjelp til f.eks. barnevakt og vi vurderer også flytting. Jeg skal finne ut litt mer om praktikantordning, det høres jo ganske godt ut.

 

[xxxo]

først, gratulerer!

man kan også ta kontakt med barnevernet for hjelp. kan høres skummelt ut, men de kan jo være til god hjelp. de har avlastnings program og slikt.

vet ikke så mye om det, men ble selv anbefalt å ta kontakt med dem. ikke gjordt det enda, synes det høres skummelt ut, men kommer vel til å dra å høre hva de har å tilby..

jeg har bare et barn fra før, jente på 10 måneder (blir 1 år og 4 måneder når nestemann kommer), men kan av ulike grunner trenge litt hjelp og avlastning, som deg.

 

lykke til!

[Lirum]

Hei igjen!

 

Ja realiser en form for hjelp, det er viktig. Familie og barn OG forhold er viktige ting, og de praktiske gjøremålene kan fort ta svært stor plass... Du blir bare grumpete og ulykkelig om du hele tiden kommer til kort overfor barna, og aldri orker å være kjæreste med mannen din.... praktikan kan være profesjonellt og bra. Og om dere har litt til overs,vel verdt pengene. Heller praktikant i to år enn store ferier og nytt bad, det kan virkelig sees på som en god investering!

 

Du virker ganske avklart og også motivert for ett 3. barn, selv om du innser hvor utrolig dårlig timingen er. Jeg beskrev min 3. graviditet for en venninne slik: Det er som å glede seg over å skulle kjøre berg og dal bane, og full av forventning stige inn i vognen, men når den kryper over det høyeste punktet og man liksom overskuer det man skal igjennom kommer den lille oh-shit!-følelsen....

 

Men som alle vet er har man ofte glødende kinn og smilende fjes og er full av glade følelser når man stiger av berg-og-dal-banen etterpå! Sist ropte jeg iallefall En Gang Til! Men det spør nå!

 

Lykke til, tenk på det som ditt famileprosjekt. Det kommer til å gå bra, og om ti år går hele familen på restaurant og koser seg SAMMEN!

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg venter nr tre nå. Den 22 januar. Og eldstemann blir 3 den 26 januar... Så 18 mnd mellom alle tre...

Men jeg har den eldste i bhg nå jeg... Da kan jeg slappe litt mer av og kose meg med den nye og den mellomste litt... Han er det bare 60% da.

Det skal nok gå! Svigermor har 4 barn på 3 1/2 år hun, så alt går!