Noen som er ENIG?

[Gjest]

Lurer rett som det er på hvor ensom jeg er med menigene mine jeg, eller om det er flere som er ENIG ( ikke hvem som er uenig ).

 

Jeg mener at så lenge man har et stabilt forhold, og da tenker jeg ikke på at man tror kanskje man har det, men at det er det. Alle tre har et hjem å bo i, tenkt gjennom økonomien osv. Rett som det er har en livsituasjon som passer til å få barn i. Og selvfølgelig at begge partner ønsker dette. Og sist men ikke minst, tenkt godt gjennom valget. At det da ikke spiller noe rolle hva slags alder man har.

 

[Gjest]

Og man bør jo også selvfølgelig ha tenkt gjennom utdannelsen, hva som skjer med den. Vil det ble vanskelig å ta drømme utdannelsen med et lite barn? Er man villig til å bruke lenger tid og jobbe hardt? Eller skal man uansett ha en kort utdannelse som man ikke begynner på før ungen er litt eldre osv....

[Venter endelig! 26.07.08]

...eller er det greit å ha utdanningen i boks først??

[Snart-pappa... nå pappa!]

Tror det er et valg du bare kan stå for. Men synes det somregel er klokt å vente til man er ferdig med utdannelsen eller store deler av den. Den som venter på noe god, venter ikke forgjeves. Barn og jobb er noe vi ikke bør komme i etterpå klokkskapen å si at det var dumt jeg gjorde det på en slik måte. Det er noe som følger oss hele livet ut! Jeg har selv en mor som ble mor som 19 åring... hun trøblet med å finne skole hun ville gjennomføre fikk aldri noen utdannelse. I dag sitter hun uten jobb, som hun også har gjort for det meste gjennom livet. Hun har vær mye på forskjellige jobber i kortere perioder. Der hun har vært fast, har hun ikke trivdes. Og har mått sagt opp etter hvert, uten å finne seg ny jobb. I dag anger hun bittert på at hun ikke har noe utdannelse og hun har heller ikke lett for å følge med på "skole raiset" som er for å få en udannelse. Som ung er muligheten for å "ta inn" ny lære støre en hos eldre. De gjør at utdannelsen er lettere å ta som ung. Du er også mer ettertraktet i arbeidsmarkedet når du er ung og har hele tiden framfor deg. Det er veldig inviklet å forklare, ingen er like og alle har muligheter om dem har unge eller ikke. Men det er ikke å legge skjul på at utdannelse med unge, ikke er noen lett utdannelse. Mange venter til ungen er blitt eldre. Da er det ofte vanskelig å "ta opp tråden" der den slapp. Det kan fort føles som å hoppe på et tog i fart.

 

Lykke til uansett, god mor blir du nok. Det har nå hvertfall min mor blitt. Verdens beste, men arbeidsledig!

[Gjest]

Det er mange som velger å få barn uten utdannelsen er helt ferdig, også eldre, det er jo mange forskjellige måter å gjøre det på.

 

Men nå var jeg egentlig KUN ute etter å høre om det var noen som var enig.

 

 

 

[Gjest]

Og for all del, det er jo bare posetivt å vente til utdannelsen er helt ferdig. Men det er ikke altid man klarer å vente til det, og i noen situasjoner er ikke godene med å vente til den er helt ferdig så veldig store. Det vil liksom ikke alltid ha så mye å si om man feks tar et år eller to pause i en lett utdannelse.

[Gjest Riga19 - jente 22.10?]

ENIG med deg, rosamor!:-)

[Snart-pappa... nå pappa!]

å si seg enig eller uenig er umulig. Som ung (sakker om dem som ikke er ferdig med videregående da) så har du absolutt muligheter for å være en god mor. Min mor er ikke blitt noen dårlig mor, og penger har dem nok av. Men det er ikke alt som skal til. Hun er frustrert og lei for de ingen vil ha en så gammel dame uten utdannelse. Når hun prøver å ta utdannelse så går det bare i vasken.(Jeg har faktisk aldri sett mor gråte før nå... og det sårer) Hun klarer rett og slett ikke følge med. Bare ikke gå i den fella! Det finnes også mange mødre som tar utdannelse på siden av det å være mor. Men det er ikke altid så lett som andre tror. Jeg har sett min mor har forsøkt mange ganger, uten hell. Jeg er selv ferdig med en utdannelse og har hatt mange år på nakken. Jeg har festet, reist til syden hatt dyre hobbyer tja.. gjort "A4" malen om jeg kan si det slik. Det samme har sambo og vi angrer ikke et sek. Jeg kjenner mange som har vært ung mor og mange som skal bli foreldre nå. Summen av dette er at vi er nå mange som skal ha barn og er i samme situasjon. Dem som var unge som mor er blitt satt mye på sidelinjen grunnet dette. Dem kunne ikke være med oss på alt vi var med for barna var der... nå er det motsatt. Vi kan ikke være med dem. Men vi er også mange som er i lik situasjon og vi henger sammen enda... Veldig mye er situasjons betinget. Venner, jobb, utdannelse, økonomi, forholdet vi er i osv... Det jeg gleder meg mest over, er venner og tiden vi har hatt sammen og får sammen. Vi har fulgt hverandre hele veien og det ser ut til at vi kommer til å gjøre det også.

[Victorials]

Jeg er enig... Og det tror jeg du vet rosamor...

[Gjest]

Ja jeg viste jeg hadde deg lille_vb heh .

 

Snart pappa:

 

Syns du ordlegger deg på en fin måte, og fint å lese du mener man kan være en god mamma selvom man er ung, og dessuten ofte være moden nok til det. Men som sagt dette med utdannelse ja. Skjønner at din mor syns det er trist å nå ikke ha noen jobb å gå til, mnsk trenger å føle at de gjør nytte av seg og har noe meningsfylt å fylle dagene sine med. Og i alle fall er det nok ikke så lett for hun når hun ikke har barna å fylle dagene med heller.

 

Men nå er det jo slik at det finnes mange skjebner og mange måter å gjøre ting på:

Noen takler rett og slett ikke skolen, ( sterk dysleksi osv ) og fikk seg en jobb en trives i tidelig uten utdannelse. Kanskje de klarer å jobbe seg oppover i yrkesstigen med kun masse erfaring som grunnlag også.

Noen har kanskje kun fagbrevet igjen når barnet kommer og da er det jo bare å jobbe i to år igjen. Andre trenger kanskje bare en lett deltids utdannelse for å bli det de ønsker. Eller kanskje de er sånn som en i familien min, ufattelig disiplinert og veldig flink på skolen og klarer juss studiet strålende med to små jenter født tett. Og mange flere eksempler er det.....

 

Men det er veldig lurt å tenke gjennom dette og være obs på at man ikke får det sånn som din mor. For det er nok det som skjer altfor ofte når unge for barn.

[Gjest]

Altså som du sier: pass på å ikke fall i den fella, er nok kloke ord.

[VinterSol+2]

jeg vil si meg enig i at man KAN være klar for det.

Men ikke alle er klar for det uansett, selv om ting ligger til rette.

Men så er det ikke alle som er klar for å bli foreldre samme hvor gammel en blir..

 

Når du jobber med sånne ting som meg, så ser du mye eksempler på folk som aldri burde blitt foreldre..

 

Ville bare si til Snart-Pappa, at min mor hadde ingen utdannelse heller, før etter 5 barn. Hun tok riktignok husmorskolen og noe læretid som barnepleier, men på den tiden var ikke utdanning et alternativ.

Men etter å ha fått meg satte hun seg på skolebenken, i en alder av 38 år! Med mange barn og med dårlig økonomi klarte hun det, og har nå høy utdannelse og en god jobb!

Klart du må ofre noe underveis, men min mor har aldri vært uten jobb, og har bestandig satset 120%. Så det meste er fullt mulig!

Men livssituasjoner er forskjellig, og mennesker er forskjellig.

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg er litt uenig med deg.. Selvom det er veldig koselig å ha barn så er det veeeeldig slitsomt, selvom man sier at man ikek skal forandre seg så masse ogat man skal være masse med veninner uten barn o.l. etter at babyen kommer så blir det ikek til det. Man har rett og slett ikke så mye tid som man skulle tro, babyen styrer hele livet ditt og når man blir sliten så har man lett for å bli fortere irritert på kjæresten også jeg elsker jenta mi over alt i verden å vet det var meningen at jeg skulle få henne,, men det hadde vært deilig å få leve ut noen år til. Har aldri vært noe spesielt festglad, men hadde vært deilig å kunne reist litt. vært ferdig med utdannelse og rett og slett vært litt egoistisk før man fikk barn. Før man blir mamma kan man ikke helt se for seg hvordan det blir, alt er ikke bare sukkersøtt og rosa sånn som man ser det for seg når man går gravid. Plutselig sitter man der alene , ungen hyyyyler av full hals, strykehaugenvokser å det samme gjør skittentøyet selvom man allerede har vasket tre maskiner medklær den dagen, huset trenger en real vask sånn at barnet ikke får asma eller noe, å man er så trøtt at man ikke engang husker sitt eget navn.. så kan man vente litt så tror jeg det er det beste,, men er man først gravid så får man gjøre det beste ut av det, å det er faktisk like mange koselige dager som slitsomme dager:)

[VinterSol+2]

er det meg du er uenig med?

for jeg tror ikke vi er så uenige, egentlig..

 

jeg sier ikke at det ikke er slitsomt å få barn, er selv fra storfamilie der vi lever tett på hverandre, og etter to runder med kolikk (eller rettere sagt, to barn med kolikk på samme tid)i en del måneder, der jeg var like mye involvert i barna som foreldrene(særdeles sterk fødselsdepresjon, da er det sånn i storfamilier at "nestemann" trår til) vet jeg hva det vil si med barnehyl!

 

Det jeg sier er at folk er forskjellige. Og noen er bare sånne supermennesker med superbarn, som klarer alt. Noen klarer en del, og noen makter ikke noe mer enn bare å være foreldre.

 

Det kommer ann på personene og på situasjonen.

men det er vanskelig å forutsi hvordan du og ditt barn vil bli..