da var det over. UL i dag

[sandnes]

Da var det over for meg. Ul i dag viste et foster på 4 mm og ingen hjerteaktivitet. Skulle ha vært i uke 10. Det er tredje gangen dette skjer med meg og nå synes jeg livet er urettferdig. Heldigvis har vi en frisk og oppegående 2-åring å trøste oss med. Noen med lignende erfaring? Utskraping eller bvente til det kommer av seg selv?Trøstende ord mottas med takk!

[Tommage♀♂]

Uffda sandnes, dette var leit! Utrolig kjipt at du må gjennom dette for 3.gang! Har ingen erfaring med det som jeg kan dele med deg, vil bare gi den en god klem:

*KLEEEEEEEEEEEEM*

 

Neste gang sitter den!

[Vibeke28(fått to jenter)]

Åh så trist...

 

Om dette er din tredje abort etter hverandre så har du nå krav på utredning. Da kanskje du vil få en grunn til hvorfor det skjer. Men det er jo en billig trøst nå da....

 

Jeg har hatt ma, valgte å få modningspiller for å blø ut fosteret. Men det anbefaler jeg ikke. Det var en smertefull prosess. Jeg tror jeg ville valgt utskrapning..

 

Sender deg massevis av trøsteklemmer. Husk at dere har klart det før..

 

 

[Lykkelig! :)]

Så trist.. Jeg føler med deg. Jeg var gjennom en ma i 12 uke i desember i fjor, og oppdaget det tilfeldig på ul. Nå kan jeg ikke vite hva som er det beste for deg i en slik situasjon, men jeg anbefaler utskrapning.

Jeg skal til ul om 1 1/2 uke i uke 11, og gruer meg vel mer enn jeg gleder meg. Jeg har ikke barn fra før.

Du får kose deg masse med 2 åringen din. Det må være en stor trøst. Du vet jo at dere kan få friske barn. Hvis dette var 3dje gang har du krav på utredning forresten.

 

Bruk den tiden du trenger til å bearbeide tapet, det er viktig.

 

Lykke til videre....

 

Trøsteklem!

[Pimmini]

Føler veldig med deg! Har selv vært igjennom MA og vet hvor forferdelig det er!! Jeg fikk utført utskrapning - legen annbefalte det. Det kan ta lang tid før kroppen din forstår at den må støte ut fosteret - og det er tungt å gå å vente på at det skal skje av seg selv. I tillegg kan det oppstå infeksjoner hvis man går og venter, sa legen til meg. Like før utskrapningen (1-2 timer kanskje) fikk jeg noen modningspiller som gjør utskrapningen lettere...det hele gikk egentlig veldig greit (bortsett fra den psykiske knekken av at fosteret hadde dødd - og at alt var ekstremt trist....)

 

Lykke til!! Krysser fingrene for at din neste spire klorer seg fast!!

[MaybeMe?]

Kjære deg, dette var virkelig trist å lese, og jeg vet dessverre akkurat hvordan du har det nå.

Jeg var på UL i går, skulle vært 12 uker da, men UL viste et foster på 11 mm uten hjerteaktivitet. Var forberedt på det, pga blødninger de siste dagene og lite foster på forrige UL, men det var like trist likevel.

Legen skulle sende meg rett til utskrapning (forferdelig ord forresten), men før jeg kom meg på sykehuset begynte jeg å styrtblø. Når jeg kom til sykehuset viste det seg at alt hadde kommet ut, men jeg ble likevel liggende på sykehuset i 5 timer for å se an situasjonen. Hadde mistet mye blod, så fikk noen liter med intravenøst. Det hele ble så dramatisk i går at jeg rakk nesten ikke kjenne på følelsene, men i dag er det veldig tøft.

Vil nok tro at utskrapning er det beste for kroppen, dersom ikke alt kommer av seg selv med en gang. Har hørt om flere som har hatt dårlig erfaring med piller som skal tømme livmora. Legen min anbefalte iallefall utskrapning.

Trøstende ord er ikke lett å gi i slike situasjoner, men jeg håper du har noen du kan få snakket med og grått sammen med. Sender deg masse varme tanker og håper vi snart sees her inne igjen. Regner med det kommer til å bli tøft fremover, men vi må bare håpe at vi kommer sterkere tilbake senere.

Jeg tar nok en pause fra BiM en stund fremover, men skulle du ha lyst til å utveksle tanker og erfaringer er mailadr. min [email protected]

 

Sender deg massevis av klemmer, og håper du føler deg bedre om ikke så lenge. Kos deg masse med to-åringen din!

[Kris.]

Uff, grusomt å høre at du har mistet.. var gjennom det samme i juni...

Fikk medisinsk abort, noe som var så si smertefritt, hadde gruet meg siden jeg hadde lest så mye om det og hvor vondt det kom til å gjøre... merket nesten ingen ting...

 

Ta vare på deg selv nå, og en liten trøst. det er stor sjanse for at du blir gravid fort igjen.. vi brukte 9 måneder på den vi mistet og klarte det på andre forsøk nå.....

 

trøste klem fra meg

[mars-baby]

Trist å lese.. Vet veldig godt hvordan du har det akkurat nå. Jeg har vert gjennom det samme, mistet i vinter, var da 16 uker på vei...Aldri hatt det så vondt som da. UL visste at det var ingen hjertraktivitet. Saken var at jeg hadde kommet så langt at jeg måtte gåå gjennom en fødsel, for så en utskrapning etterpå. er gravid igjen nå, men selvfølgelig med en del bekymring...Livet er urettferdig av og til. Håper det går bra med deg!