Her er en liten oppdatering: (LANG!!!)

[Caker*fikk to babyer 21.06.06*]

 

Det er jo endel som har fått med seg at mine to barn ble tatt med keisersnitt tre måneder for tidlig... Og her er en liten oppdatering:

 

Vi sitter fremdeles på Ullevål syekhus. Har nå värt her i over seks uker. For å si det med brutale ord; jeg er nå mor til bare et barn som lever. Emil, som var bare 484 gram da han kom, klarte å leve en hel måned. Legen som forlöste han hadde i sitt stille sinn gitt han kanskje to uker å leve. Navlestrengen var vanvittig tynn, og hele gutten så liten. Alt gikk veldig fint i tre uker. Han lå i kuvösa si, på respirator, fordöyde maten sin bra og alt hadde liksom begynt å tusle i riktige retningen. Han fikk en liten infeksjon, som de startet å behandle veldig tidlig med en bred-spektret antibiotika. Da de var nesten ferdig med den - blusset en annen type infeksjon opp. Den kom fra anaerobe bakterier, som den forrige antibiotikaen ikke virket på. Det ble en hissig infeksjon, som utviklet seg til en blodforgiftning. Legen gjorde alt de kunne, satte inn alle medisiner de trodde kunne hjelpe, men det var for sent. Kvelden på 1mnd'ersdagen sin döde Emil. Eneste som kan tröste oss nå, er at det mest sannsynlig var det beste som skjedde. Legene kunne ikke garantere oss at bakteriene ikke hadde gjort stor skade på vitale organer. Ingen vet til hvilket liv han hadde blitt reddet. Så nå er det selvfölgelig et stort savn, og masse tristhet, men også en god visshet om at nå har han - og kommer heller ikke til å få - mer vondt!

 

Sola i livet vårt heter nå Iver. Han er nå 1780 gram (!), og er nå så stabil at legene mener han klarer en overflytting. Så i dag pakker vi oss ut av hotellrommet der vi har bodd i over en mnd, og sender Iver i ambulanse til Elverum. Mor og far kommer hakk i häl. De, altså vi, både gleder seg og gruer seg litt. Det er så kjempetrygt å väre her på Ullevål, og vi kjenner pleierne og legene, og korridorene og tidene, og rutinene - ja alt. Nå blir det å måtte forholde seg til alt nytt.

 

Samtidig blir det veldig veldig godt for oss to störste å komme närmere hjemme. Sambo har värt hjemme to turer ila disse seks ukene, jeg har ikke värt hjemme siden tidlig på morgenen den 19. juni. Min mor spurte om jeg husket at jeg hadde kjöpt meg nye stuegardiner för jeg ble sendt hit. Jeg husket det når hun sa det, men jeg kunne ikke for alt i verden forklare hvordan de såg ut... Det er helt utrolig hvordan hjernen vår er skrudd sammen. Alle uvesentlige ting blir bare skviset ut, når all kapasiteten trengs til viktigere ting!

 

Jeg vil bare si, til de som evt kommer til Nyfödt Intensiv, på Ullevål sykehus: Det er det beste stedet dere kan väre akkurat nå! Det er stort sett bare engler som jobber der! At seks sykepleiere, en sosionom og en av overlegene tok seg tid til å komme i minnestunden etter Emil, sier det meste! Det er masse fölelser forbndet med å väre på en sånn avdeling, men om man klarer å kjenne på varmen og omsorgen man faktisk får som foreldre også, så merker man av det er til stor hjelp.

 

Nå starter vi med blanke ark på nytt sykehus - krysser fremdeles alt som krysses kan, og gleder oss over Iver, og takler de tunge dagene når de kommer!

 

Lykke masse til med magene deres, stor klem

 

 

 

[Mistet den ene + feb 2010 baby]

Så trist å høre at dere mistet Emil. Samtidlig er det jo kjempeflott at Iver har det så bra. Skjønner godt at følelsen av sorg og glede kommer og går om hverandre. Kjenner den følelsen godt. Selv mistet jeg min ene tvilling jente i uke 19, men bar de begge frem til fødselen.

 

Vi har også tatt ting som det kommer. Skjønner godt at det er mye som surrer rundt i hodene deres nå. Men tenk positivt (noe jeg tror dere gjør) og ta de tunge dagene når de kommer. For savnet etter Emil vil alltid være der, men man lærer å leve med det etter hvert.

 

Kan anbefale www.englesiden.com til deg. Det er et lukket forum for oss som har mistet et barn. Der møter du flere som er i samme situasjon som dere og som forstår.

 

Stor klem

 

 

["sirkus bøverbru"]

Hei!

 

For en utrolig trist beskjed å få! Har tenkt masse på dere, og lurt på hvordan det går...

Det er en merkelig tid i etterkant av en slik tragedie, som du skriver, uvesentlige ting blir skviset ut av hjernen...

(Vi mistet selv tvillingguttene våre tidlig i svangerskapet for drøyt to år siden)

Det er tøft å komme seg videre, men det går! Kos dere masse med Iver, og ikke glem hverandre oppe i det hele!

 

Lykke til med overflyttingen til Elverum!

Vi tenker på dere!

 

Stor klem fra alle oss i

[Tjatjo]

Åh! Det var virkelig trist å høre om Emil, men godt at det går bra med Iver. Kos dere på Elverum og lykketil videre som foreldre.

[Gjest]

Hei Caker!

 

Dette var svært triste nyheter. Finner vel egentlig ikke ord som passer.

Selv om det er flott at alt er bra med Iver, skulle de ha vært to. Jeg håper dere klarer å stå sammen i sorgen, og finne styrke i gledene som Iver gir dere. Sender dere mange varme tanker i tiden som kommer. Lykke til, krysser fingrene med dere.

 

Klem

[Anonym bruker]

Vil bare si lykke til videre og la deg vite at du er i tankene mine. Jeg er i uke 25+5 nå og krysser fingrene for at alt går bra.

[Moppie]

Tusen takk for at du deler dette med oss. Føler så inderlig med dere..

Lykke til med overflyttingen og husk å ta vare på hverandre..Vi følger med dere på disse sidene så ikke slutt og skriv..

 

Klem fra

[_svana_]

Så ufattelig trist Caker. Jeg har tenkt mye på dere, og er glad for at du velger å dele dette med oss.

 

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for dere...

 

Trøsteklem

 

 

[Lurifax71]

Hei Craker!

 

Jeg har tenkt mye på deg etter at du fortalte at du hadde fått to små gullgutter, og jeg setter veldig pris på at du tar deg tid til å dele dine sorger og gleder med oss!

 

Ord blir så magre når slike triste ting skjer! Jeg håper overflyttingen går bra, og at dere klarer å kose dere med Iver til tross for det store savnet dere må bære etter Emil.

 

Ønsker dere alt godt!

 

Klem