Gå til innhold

Fortelle at man prøver?


Anbefalte innlegg

Hvor åpne er dere med at dere prøver å få barn? Jeg har sagt til noen nære venninner, men ikke til alle. Heller ikke til familien.

Egentlig hadde det jo vært greit å si "vi prøver å få barn", men er litt redd for at jeg da må ta ringerunden hver gang TR kommer, eller svare på spørsmål hele tiden. Samtidig er det jo veldig, veldig gøy at vi endelig er i gang - jeg har ventet ganske lenge på dette.

Andre tanker om dette?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5790001-fortelle-at-man-pr%C3%B8ver/
Del på andre sider

Fortsetter under...

jeg har også tenkt en del på det, men vet liksom ikke helt. er jo helt i ekstase over å komme igang, samtidig som det kan bli litt småkjipt å hele tiden får spørsmål om når det skjer noe dersom det skulle ta litt tid. Har måttet tåle nesten ukentlige spørsmål fra folk på jobben i et år (er ikke prøvere ennå, skal ven begyne i oktober, tenker jeg) Jeg er jo gift - hvorfor skal vi ikke ha barn ennå?, og hver gang jeg har vært litt sliten så kommer det " gu er vel ikke gravid, vel?". vet ikke om jeg er sterk nok til å fleipe unna sånne kommentarer etter at vi faktisk har begynt å prøve, tror jeg vil føle det som stadige nederlag hvis ting ikke skjer med en gang.

 

Samtidig så er det en ting jeg har SÅ slyt til å snakke om! Litt derfor jeg er her på bim. Da kan jeg snakke masse om beibi, uten at jeg trenger å se kjente og kjære inn i øynene å forklare dem at nei, ikke denn e måneden heller...

Hos oss er det bare ungene og forldre+ett vennepar som vet vi prøver og det er jeg glad for,det har vært nok med nyskjerrige blikk mot magen min med kun de få innviede dette året,egentlig skulle ikke noen vite det men jeg hadde den første sa min da vi var sammen med venneparet og våre foreldre var jo informert om at de skulle få nok et barnebarn for en god tid tilbake da det skjedde så derfor de vet det.

Man har ingen garanti for at det skal være enkelt.

Så ha dette i bakhodet når dere informerer andre om det.

 

Selv om jeg forstår din glede og iver over å skulle starte prøvingen,

dere går en spennende tid i møte.

 

Håper det går raskt og greit for dere.lykke til.

Det er jeg enig i anja! Jeg har mistet to ganger nå, og jeg fortalte "alle" at jeg var gravid begge gangene. det agrer jeg på nå, ikke noe gøy med alle som sier at "det var nok meningen" eller "det er kroppen/naturens måte å ordne opp" eller "det var nok til det beste".

Det som har skjedd i ettertid et at jeg har trukket meg helt vekk fra "offentligheten" for jeg orker ikke å høre på alle de "gode" rådene og alle de "trøstende" ordene lenger..Og jeg orker i HVERTFALL ikke at alle skal syntes synd på meg, ikke sånn ansikt til ansikt for da bare begynner jeg å gråte. Blir jeg gravid nå skal jeg ikke si et ord før det er umulig å ikke se det på meg!

 

Uff, det som bare skulle bli en kommentar ble til et syteinnlegg fra meg..Sorry:(

Annonse

Jeg har ikke fortalt det til noen!

som sambo sa så egentlig ikke vits tilfelle noe går galt,eller hvsi man vil overraske når tiden kommer?

vi har funnet ut at når vi blir gravide,skal vi ikke si noe før magen min synes ;-)

Da blir det morro å fortelle de kommende besteforeldre osv!;-) men har kjøpt vogn og litt små ting,bga jeg fikk det billig.....

 

men de tror jeg skal pakke det vekk....hehe

 

 

Har fortalt det til mammaen min, men mamma vil nok ikke "mase" om det, siden jeg har trøbbel med stoffskifte, og det derfor kan være vanskelig for meg å bli gravid.

 

Har ikke sagt det til noen venninner, orker ikke. Har ikke noen nære venninner.

 

Samboeren er ikke akkurat like entusiastisk/ "i hundre" som meg, han tar det hele med stor ro, og har ikke akkurat like stort skravlebehov som meg.. :)

 

Men jeg vil jo snakke litt om dette, så derfor er jeg her. :)

 

Takk for innspill, tror ikke jeg kommer til å si det til flere. Jeg tror heller ikke jeg "tør" si det til mamma, hun kommer til å ta helt av.

Veldig greit å snakke om det her på siden, har fått mange tips, som jeg håper fører til en liten spire.

jepp - bim er et flott sted sånn sett. kan skravle akkurat så mye man vil om hva man vil og når man vil. Og her er alle i samme situasjon, så det er lettere å dele tanker.

 

Og før eller siden får en jo fortalt om babyen likevel, og jeg tenker at det er ekstra stas å fortelle når det faktisk er noe på gang, og sjansen for at det går galt er minimal.

 

Vår plan er å ikke fortelle til noen før etter 1. trimester (mamma er i skravle, så får hun vite, får hele verden vite :P). Da får vi også litt "alenetid" med babyen i magen. Så får vi se hvor lenge den planen holder. For jeg er min mors datter, hihi...

Annonse

Det er vanskelig å ikke fortelle at man prøver, for man er jo så spent selv.Men jeg lurer på om dere har noen erfaring med Cerazette minipille. Har gått på den i 18 mnd siden min sønn ble født. Har lyst å prøve igjen nå, og har derfor slutta på pillen. Har ikke hatt TR siden jeg begynte på de og lurer på om det tar lang tid før kroppen har "kvittet" seg med hormonene, og at mensen kommer tilbake. an jeg bli gravid selv om mensen ikke har kommet tilbake?

 

håper noen av dere vet dette...

 

 

De første 6 pp sa vi ingenting til noen....ville jo at det skulle komme som en STOR OVERRASKELSE på alle..........men etterhvert som mange begynte å spørre å grave....så orket jeg ikke lenger å være alene om det- så jeg fortalte det til mine 2 beste venninner...og nå har jeg fortalt det til søsken og foreldre også..................det var faktisk godt å si det- for nå har de sluttet å spørre og de sier at de kommer til å bli ekstra glade når nyheten enedelig kommer nå- siden de vet at vi ønsker det såå sterkt og at det har tatt litt tid........

Har ikke sagt det til noen, nei. Har vært så utrolig masse spørsmål fra alle og enhver i hele år om når vi skal sette igang. Har også gått rykte på jobb om at jeg var gravid. Da jeg sluttet å røyke for noen år siden. Kan tenke meg at det blir en god del spørsmål hvis jeg skal fortelle at vi er prøvere.

Å hvis det da tar lang tid før spiren sitter, er det sikkert ikke så gøy å få høre; "er du gravid nå da?" heller... Nei, får heller late som ingenting nå, og heller overraske når det skjer.

For min del har mamma og søsteren min fått vite at vi prøver.Jeg syns det er ok at de vet vi prøver.Hadde en XU i januar så da var det gjort!

Men de spør ikke så mye om det,de venter vel på at jeg en gang kommer med gladnyheten:-) Som jeg self.håper kommer snart?! :-)

Men jeg snakker litt om det og spør visst jeg lurer på noe,så sånn sett er det en fordel at de vet det!

 

 

Jeg har vært noe tilbakeholden med å fortelle det til de jeg kjenner. Har bare fortalt det til nære venninner. Mannen min, derimot, har fortalt "alle" at jeg har slutta med p-piller. Og da er det jo ikke så vanskelig å legge sammen to og to, hva hensikten er..... Har jo en sønn på over 2,5 år så det er jo litt naturlig å begynne og tenke på å gi han ett søsken.

Vi har ikke fortalt noen at vi har slutta med pilla! Men jeg og min munn har vært litt løssluppen og sagt at det blir når gubben får fast jobb.... og gjett hvem som fikk fast jobb???? Så nå går vi rundt og forteller alle at gubben fortsatt går på kontrakt!!!

Jeg synes det er litt spennende jeg, å vite noe ikke alle andre vet!

 

Til deg med Cerazette; de har jeg akkurat slutta på også, og har ikke hatt verken mens eller EL, så jeg vet sa søren jeg hvordan den pilla fungerer...... Har ikke hatt mens siden 14 mai, og har jo tatt tester deretter....... jammen er det slitsomt! De nervepirrende sekundene og minuttet etter man har tatt en test er jo helt enormt-adrenalinet bruser liksom-puls som et lokomotiv osv......

 

hmmm....dette skulle bare være et kort svar.......

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...