Datteren min på 3år avviser meg:(

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva det er som plager henne men hun vil ikke ha så mye med meg å gjøre lengre. Jeg er jo den samme mammaen om jeg er gravid(uke 36).

Hun ville bare være med pappaen sin, jeg får ikke lese godnatt hostorie til henne en gang. Alt skal pappa gjøre, det gjør skikkelig vondt.

Jeg prøver så godt jeg kan å få henne med på ting, men alt er mye morsommere med pappa. Kjenner jeg sitter med klump i halsen flere ganger til dagen, hvordan skal det gå når jeg får jenten jeg bærer. Blir hun enda mer avvisende mot meg da? Alle råd blir godt tatt imot.

 

Hilsen en trist mor

 

[ack77]

Hei!

 

Dette skjønner jeg er veldig sårt for deg og at du blir trist. Men slik opplever mange mammaer når nr 2 kommer el er på vei. Dette er gjerne barns måte og forsvare seg på. De skjønner at det er noe på ferde og de reagerer gjerne på mor som har mage eller må gi pupp. Selv om de er små, skjønner de mer enn vi tror. De reagerer ofte med avvising på mor, aggresivitet, snakker babyspråk, tisser på seg etter å ha blitt "rene" osv.

Når babyen kommer sørg for at storesøster får være med å trille, mate, stelle osv. Her får hun vite at hun kan hjelpe til og ikke være i veien for mamma og den nye. Sørg også for å ha storesøster tid alene sammen med henne uten babyen.

 

Det var noen som sammenlignet det med å få søsken som om det skulle komme en annen dame å ligge i sengen sammen med deg og mannen din og dette måtte du bare akseptere. Ingen andre synes det var rart.

 

Håper denne perioden for jenta di går fort over. Lykke til!

 

 

Klem

[cielo *to barns mamma*]

Skjønner godt du blir trist, har det mye på samme måten. Men da tenker jeg at det er tross alt bedre for henne å være mer sammen med pappaen nå, sånn at det ikke blir alt for stort sjokk for henne når babyen kommer og jeg bli opptatt med den med amming osv. Selv om det er tøft for meg, tenker jeg at det er best for henne og det hjelper meg mye. Og så er det bare for en kort periode da, blir snart bedre:o)

[Salvadora]

Hei

Dette hørtes ikke koselig ut nei, men jeg tror det er viktig det de andre har svart og at du fortsetter å prøve å få henne med, og viser på alle måter at du er glad i henne, rett og slett vær så "vanlig" som mulig, akkurat som du ikke merker dette. Vet det ikke kan være lett, men dette går seg helt sikkert til! :-)

 

Hos oss er det nesten omvendt, kanskje for at jeg har en gutt??

Han er veldig klengete og koser masse med magen (den får nattakos hver kveld og flere koser i løpet av dagen), snakker med den, og da må jeg svare med babystemme hihi, og er generelt veldig opptatt av hele greia!

Jeg er nå i uke 33 og han har visst om dette hele veien fra før jeg fikk mage, så skulle kanskje tro han var gååt lei, men neida!

 

Lykke til!

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Ikke lett nei. Min datter er 2 år. Før ferien så hadde hun også litt tendenser til dette, men nå er det motsatt. Hun har nå etter ferien blit skikkelig mammadalt. Mamma skal gjøre alt, og pappaen får ikke gjøre noe. Så det vi prøver å gjøre er at hun ikke får viljen sin. Selv om hun helst vil at jeg skal legge henne, så gjør pappaen det. Selv om hun helst vil at jeg skal ta henne inn og ut av bilstolen etc - så gjør pappaen det. Nå begynner det å bli tungt for meg uansett - så rent praktisk må pappaen ta seg av det.

 

Som andre sier, så er ikke dette uvanlig i det hele tatt. Tror mi reagerer på den måten hun gjør mer for å "sikre" seg min oppmerksomhet. Vi har hele tiden vært opptatt av å fortelle henne om babyen og alt vi skal gjøre sammen når den kommer ut (mate, skifte bleie, bade og stelle). Så jeg tror den biten kommer til å gå greit. Derimot tror jeg nok at hun vil merke redusert oppmerksomhet mot henne, og den reaksjonen vil nok komme på oss voksne, særlig meg som mor. Men det går heldigvis over. Du får gi jenta di tid, og heller være tilgjengelig når hun kommer til deg. Så kan jo du ta kveldsstellet etc på henne selv om hun foretrekker faren - hvis du orker på det. Så kan far ta seg en tur ut den stunden dette tar.

[Rut Bram]

Vet ikke om dere gjør det allerede, men hos oss fungerer det veldig bra å snakke masse med jenta vår (3 år) om babyen som skal komme. Tror det er kjempeviktig å involvere henne i det som skal skje! Slik får hun forståelsen av at det også er hennes baby - det er ikke bare mamma og pappa som skal få en baby, men hele familien. Les bøker om babyen i magen for henne - det fins flere fine barnebøker om hva som skjer, fortell henne alt hun skal få gjøre med babyen (kose, trille, skifte bleie, stelle, bade etc...), og snakk masse om hva babyen kommer til å gjøre (sove, skrike, bæsje og tisse, le, sprelle, krype) - og skryt samtidig av den eldste og alt hun kan som ikke babyen kan. Jenta vår gleder seg veldig til lillesøsteren kommer, og vi snakker om henne hver dag. For tiden er hun veldig opptatt av hva hun klarer, som ikke babyen får til - hver dag kommer det en eller annen setning om at "se her - dette klarer ikke babyen..." og hun gleder seg til å få være med å kose med og stelle henne, i det hele tatt en liten "hjelper".

 

Lykke til!!

[Dibber]

Leste nettopp ei bok av Benjamin Spock (barnepsykiater) om dette. Har til tider følt det samme med min datter på 4. Spock skriver at det er vanlig at jenter i 3-4 årsalderen "foretrekker" pappaen sin i større grad. Gutter "foretrekker" mammaen sin.

 

Dette er altså veeeldig enkelt skrevet, men jeg anbefaler deg å lese den boka. Den heter "Barnet".

 

 

 

[Anonym bruker]

Det var litt godt å lese innlegget ditt! For jeg har vært litt trist i det siste, pga at jeg har merket at jenta mi på 16 mnd foretrekker andre, spesielt pappa'n, fremfor meg! Til og med dagmammaen koser hun som bare det med, men ikke med meg... Er jo skikkelig sjalu blitt, jeg! Jeg har termin om 8 dager, kan jo være at hun senser at noe er i gjære, ikke vet jeg...! For hun skjønner vel ikke hva som skjer, at vi venter baby..?.. Har prøvd å fortelle, men hun skjønner ikke det tror jeg..

 

Tror jeg, som du, at vi begge må ta oss mer av elstemann så godt som vi kan, for å vise at vi ikke bytter henne ut! Hvis det er det jentene våre føler, da.. Uansett, så er det nok en periode, og så lenge vi er klar over det og gjør det vi kan, så går det nok naturlig over etter hvert.

 

Masse lykke til, til deg!

[Anonym bruker]

Takk for mange gode tilbakemeldinger.

 

Pappaen jobber på sjøen og er uke 4 uker i strekk så kansje det også virker litt inn. Jeg sitter mye å leser bok og synger med henne, men med en gang pappaen kommer vil hun bare være med ham. Sikkert bare en fase siden mange andre også opplever dette. Så er hun jo litt guttejente,hehe.

[trine_og_mathias+knøtte]

har ikke unge enda, men tanteungen min va sånn å da ho va litt mindre.. det va en periode da ho bare ville være sammen me pappan, ikke mamman i det hele tatt!

men det gikk over .. !!! :-)