Dere som samsover.

[alvefrøken]

Jeg hadde ikke dratt fra jenta mi nei..

 

Jeg synes det er for tidlig med overnatting borte når ungene er så små.Og om besteforeldrene hennes hadde sett henne flere ganger i uken, hadde jeg heller ikke latt henne overnatte enda.

 

Hvis du synes det er rart at unger kan føle det traumatisk at mor og far blir borte lenge, får du bare synes det.

 

En kan være kjærester med barn også

[3tettesmå]

Sønnen min er bare 9 uker så det er ikke så mye overnattingsbesøk her i gården;-)

[pandabjørn]

alvefrøken

hvor mange år skal jenta di være når hun skal ligge borte for første gang da 6 år??

[alvefrøken]

tja ...det er mulig det finnes en mellomting mellom 6 mnd og 6 år??

 

Som jeg har skrevet før her, synes jeg det er greit når snuppa kan snakke og gjøre seg forstått.

 

Men vi tar det som det kommer. Ønsker hun ikke ligge borte før hun er 6 år, er det greit

[Gjest]

Burde gidde stå opp for å amme? Hvorfor det, når man mener samsoving er det beste?

[Anonym bruker]

Hittil har snuppa bare sovet hos besteforeldrene uten oss, og hun samsover med de også. Og storkoser seg.

 

Når det gjelder å la babyer sove borte ser jeg ikke helt problemet. Snuppa storkoser seg sammen med alle 4 besteforeldrene, og har utrolig god kontakt med de. Hun blir helt "vill" bare hun hører stemmen til en av dem. Hun blir ikke spesielt traumatisert av å være sammen med andre voksne som elsker henne, men hun lærer at det finnes flere enn mammaen og pappaen som elsker henne.

[Anonym bruker]

alvefrøken,

 

Det kan ikke være dine holdninger til andre som gjør at barnet ditt får angst av å legges av andre enn deg??? Det kan da umulig være sunt at babyer ikke føler seg trygge hos andre voksne mennesker det omgås regelmessig??

 

Tror nok mange barn som er altfor avhengig av foreldrene sine (eller bare en av dem) kan takke sine foreldre..

 

Så du ønsker ikke å dra f.eks i bryllup det nærmeste året du da siden ingen kan passe barnet ditt? Eller må du da ha med deg babyen overalt?

[alvefrøken]

kjære vene..

 

Det er helt naturlig og vanlig at mange barn er skeptiske til andre voksne enn mor og far når de er rundt et halvt år!!

Så jeg tar ikke til meg at det er mine holdninger som gjør henne litt skeptiske til andre. Vi omgåes andre voksne og barn ofte, men ingen hun blir knyttet til. Hun trenger ikke bli knyttet til andre enn mor og far enda.

 

Siden pappaen er mye borte, er det mest jeg som legger henne. Det er slett ikke noe problem.

 

Det er faktisk ikke slik at alle møter besteforeldrene eller andre i familien mange ganger i uken. Og hadde vi gjort det, hadde jeg nok ikke latt noen passe min 5 mnd baby enda likevel. For det første fullammer vi enda, og for det andre er hun for lita til å sove borte.

 

Hvorfor mener du at unger er for avhengige av foreldrene sine? Den tid da de ønsker å ligge borte kommer tidsnok. Barn trenger ikke være uavnhengig av foreldrene når de er så små.

 

Vi skal i bryllupp til høsten, men jeg drar hjem når snuppa skal legge seg. Jeg trenger ikke feste når hun er så lita som hun er.

 

Jeg fikk ikke barn for at andre skal passe ungen min!

Godta at andre har andre meninger enn deg. Jeg gjør det som jeg føler er best for min unge, så kan du gjøre det du føler er best.

[Livmor]

Nå måtte jeg bare blande meg litt inn her. Jenta di trenger ikke å knytte seg til noen andre enda sier du. Nei, hun trenger kanskje ikke det, men har du tenkt at det kanskje vil berike hennes liv at hun har flere mennesker hun er kjent med? At du syns hun er for lita til å ligge borte er jeg enig med deg i, men syns det blir drøyt når du mener hun ikke skal knytte seg til noen andre enn dere. Positive rollemodeller som er glade i henne kan hun ikke få nok av.

[alvefrøken]

Nå er denne tråden forøvrig kommet LANGT fra hovedinnlegget!

 

Det virker som du tror at vi ikke omgåes folk! Det er jo helt feil.

Positive rollemodeller som er glade i henne, har hun mange av!!

Jenta mi blir kjent med både barn på hennes alder og voksne. Vi omgåes da folk! Hun er på fanget til andre, og er som andre barn på sin alder. Det er ingen som hindrer henne i å bli knyttet til andre, vi bare lar det skje naturlig, etterhvert som hun blir større, uten at hun bare blir satt bort. Hun er for liten til å bli plassert overnatten til andre ganske enkelt.

 

Barn som er så små, trenger ikke bli knyttet til andre enn mor og far! De blir det naturlig etterhvert som de blir større. En annen sak er at mange foreldre er for lite sammen med barna sine, etter min mening.

 

 

 

 

[Livmor]

Hvis hun er jevnlig sammen med andre, og sitter på fanget og den slags, vil nå jeg si at hun knytter seg til andre. Reagerte på at det virka veldig viktig for deg at hun bare trenger deg og pappa, og ingen andre. Jeg ser det nemlig som kun positivt at så små barn knytter bånd til andre og lærer seg å stole på dem.

 

Samme kan det være. Du mener jenta di ikke trenger andre nå, jeg er ikke enig.

[alvefrøken]

Det er helt greit at vi er uenige der

[KruseKnallkul]

Gutten min er nå åtte måner, og har sovet hos sine fire besteforeldre flere ganger, pluss hos tanten sin. Han elsker og være hos dem og vi synes også det er deilig og få litt tid bare for oss selv, eller sammen med andre voksne. Jeg tror det er viktig at barna blir vant med og sove borte hos besteforeldre osv, slik at det føles helt naturlig for dem. Plutselig MÅ han sove borte fordi vi skal i bryllup eller lignende, og da er det utrolig godt og vite at han har gjort det før og vi vet at det kommer til å gå utrolig bra. Jeg vet om mange som har barn i fire-fem-seks års alderen som ikke vil/tør sove borte fordi de aldri har vært vant til det...

[julia2006]

Vi sover en del sammen med vesla, hun er 7 måneder. Har gjort det fra starten av, synes det fungerer veldig fint! Har ingen planer om å la henne være på overnattingsbesøk enda, det kan vente til hun blir litt eldre, synes nå jeg da;-) Jeg personlig synes ikke det er så viktig å reise på kjæreste-tur alene de første månedene av mitt barns liv.. Har hatt plenty av år på å gjøre det, og det kommer nok flere muligheter senere..

[Marsmammaen]

Storebror er vant til å sove sammen med oss. Han var på overnatting første gang da han var litt over to år. Da sov han sammen med tanta si. Når vi er hos bestemora hans så hender det han sover sammen med henne om natta. Ser ikke helt problemet med det. De fleste han har rundt seg har ingen problemer med å ha han i senga sammen med seg.

Før vi fikk unger så hadde vi en liten på overnatting innimellom. Han var vant med å sove sammen med foreldrene. Han sov mellom oss når han var her. Gikk helt fint.

[Marsmammaen]

Og lillebror på 5.5 mnd sover stort sett i egen seng, men har ingen planer om å la han sove borte på veeeeldig lenge enda!