svar til lenn......

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

hallo

jeg hadde MA 26.juni.06

jeg følte noe var galt da vi skulle til ul (den ordinære uke 19)var hos fast legen i uke 16 hun fant ikke hjertelyd,men mente dette var normalt.klarte ikke roe meg med det og ringte sykehuset å spurte etter ul men det fikk jeg ikke..... jeg sa til jordmor at jeg trodde den var død,noe hun desverre kunne bekrefte.....selv om jeg følte at "noe"var galt ble dette ett sjokk!!!man kan jo ikke forberede seg på noe sånn uansett da,men......

jeg måtte føde fikk tabletter vaginalt,heldigvis gikk det jo fort(legene mente det kunne gå døgn før noe skjedde)"alt"var over på 5-6 timer ca.....det aller værste med hele (dritten!sorry meg) var å spasere ut av sykehuset UTEN barnet jeg akuratt hadde født!!!(og i mamma klær)det var en merkelig følelse.....

nå er jeg grønn av misunnelse på alle magene som er over alt!

Vi har "bare"kommet til insiminering vi da.

 

GLEDEN stod i taket da det klaffet på 1ste forsøk,tilogmed legen på riksen ble stolt he-he......

2år med pergotime og hormoner her og der føles bort kastet nå,men som du sier OPP MED HODET!!!!!!!NESTE GANG ER DER VÅR TUR JA!!!!!

går å venter på å høre fra riksen vi nå da

mye venting i denne sporten vi holder på med ;-)

lykke til med oss(alle egentlig)

GODT VI HAR HVERANDRE HER..........

stoooor klem

 

 

[*Lenn* :-))]

Nei herreguuud!!! Så sent som i uke 19.......... Nei og nei. Noe så foferdelig jævlig. Vet nesten ikke hva jeg skal si......

Men det er bare en ting å gjøre og det er å tvinge seg selv til positiv tenkning og å se framover. Og for all del ikke gi opp!!!!! Det kan vi bare ikke......Men i uke 19....Fy og f......stakkars dere. Føler virkelig med dere.

 

Ikke at man kan måle sorg og smerte på den måten, men likevel, det er en stoor forskjell på hvilke uker man mister i.......

Jeg har mistet to ganger i uke 6 og en i uke 9 (exu) og jeg syntes alle gangene var et sammenhengende mareritt. Likevel...om man finner noe galt etter uke 12......Huff.....Har du fått snakket med noen i helsevesenet om dette?

Jeg føler av og til at jeg kunne hatt behov for å snakket med en sykepleier eller noe. For å få sett objektivt på ting. Føler av og til at jeg "bruker opp" venninner......(selv om venninnene mine sier noe annet...)

 

Synes jeg leser så mange triste historier her inne....Ante ikke at det var så mange tragiske hendelser før jeg begynte å miste selv....trodde faktisk, naivt nok, at dette var noe som skjedde "alle andre"...Så feil kan man ta.....

 

Ja godt vi har hverandre!!!

Vi får "følges" framover!!

 

Stooor klem og kos fra