Hender små...

[Gjest]

I dag fikk jeg endelig tatt huset. Det så virkelig ikke ut her, været har vert så fint så vi har nesten bodd ute og latt det flyte inn i ukesvis, bare småryddet litt her og der, så nå måtte det bare bli gjort noe. Så jeg fikk ungene med meg til å rydde, stappe tøy i vaskemaskinen, vaske sofaen (og den smartingen som sa at mikrofiber ikke får flekker og at de er lett å få vekk skulle virkelig fått i rumpen med en skarp øks altså! Skal aldri høre på selgere igjen...grrrr...), vel uansett, han på snart 4 var nå faktisk til litt hjelp mens han på snart 2 år egentlig var det motsatte. Mye gøyere å kaste lekene ut på gulvet igjen enn oppi lekekassen... :-/ Jaja. Vel det tok jo noen timer da, så var vi ute en stund og gikk tidelig hjem for å lage god middag, endelig kommet på noe sundt som ungene liker og klarer å spise uten melk (minsten kan ikke få melk for tiden), gryterett, med salat til. Nam-nam, de spiste som små hester begge to :-) Men, så fikk minsten sneket seg fra bordet før han ble vasket og da jeg kom inn i stuen...

 

Et (dvs var flere) fint lite avtrykk av en rød-organge hånd midt på den nyskrubbede hvite sofaen...! Å nei, tenkte jeg først og ble oppgitt og irritert over å måtte vaske på nytt igjen og tenkte også over prøvingen og alt, enda en unge som skal rote og grise til... Men, så så jeg på det lille avtrykket og hvor lite og fint det var og kom på et dikt som jeg fikk fra barnehagen en dag når de hadde laget håndavtrykk. Husker ikke hele, men det går ut på at barnet snakker til mor og sier at det forstår at mor blir sliten og lei av alle skitne avtrykk osv som det setter fra seg, og så avsluttes det med

 

"men ein dag vert eg stor, og da håper eg at du kan hugse og forstå, kor søte hender eg hadde den gongen dei var små"

 

Og fikk tårer i øyene så klart, hvem pokker bryr seg vel om noen flekekr i en dum sofa. Gutten fikk en god klem og jeg bare gleder meg vilt til å kunne få enda flere små skitne barnehender i hus som kan gi sine avtrykk til meg, ikke minst i hjertet mitt!

[Phoebe]

Det er den rette innstillingen!! Flott innlegg!!

[Stirra ner 32+5]

Å, Alva...så fint skrevet!

Og det er jo egentlig helt sant. Vi kommer til å savne alt rotet og alle flekkene en dag... ;0)

[Gjest]

Ja, ikke sant? Eneste jeg tror jeg ikke kommer til å savne er nattevåkingen, men det skyldes kanskje at vi har hatt så veldig mye av det, ellers så kommer det nok en dag jeg vil savne det meste med småbarnstiden tross alt :-)

[❤lille stjerne❤]

Det hender du blir lei deg fordi jeg er så liten

Jeg setter merker overalt og gjør deg ganske sliten

 

Men hver dag blir jeg større, ja en dag blir jeg stor

Og alle mine merker blir bare bleke spor

 

Her er mitt lille avtrykk så du kan huske på

Hvor søte hender jeg hadde den gangen de var små

 

Jeg synes også dette diktet er nydelig og det er den innstillingen vi må ha. Den går så fort den tiden med små barn og man må passe på å få den med seg selvom det er mye styr og rot og mas også....

Det er laget en kjempesøt sang om det også (av Lois Jacoby) som går noe sånt som:

 

Når en mårragretten unge

slår seg vrang og rekker tunge,

og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglassa veltes

og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små

 

Husk at denne dag må du ta vare på

Den forsvinner mellom fingra dine nå

En dag vil du savne slitet

Da er det for sent å vite

Det er du som gjør din dag og tinning grå

 

Husker ikke hele, men den er innmari søt....

[melkekua™]

Det kaller jeg en flott innstilling! Vi har noen fantastiske gull )

[Dodlimammatil2]

Det er flere sånne fine dikt, jeg jobber i barnehage, og det er faktisk det foreldrene liker best, avtrykk av føtter og hender :-)

[Alba44]

Du er en klok & flott mamma du, Alva :-)