Spaniella Skrevet 1. august 2006 #1 Skrevet 1. august 2006 Jenter, jeg trenger gode råd her! Saken er den at diskusjonen rundt dåp har kjørt seg fast. Jeg er ikke spesielt kristen, men er selv døpt og konfirmert. (Jeg konfirmerte meg kristelig fordi mine foreldre sa at de ikke ville betale for en borgerlig konfirmasjon fordi det bare var "tull". Dette er jeg til en viss grad enig i -man kan kalle det en ungdomsfest e.l., men ordet konfirmasjon bør jo forbeholdes noe man konfirmerer [bekrefter].) Uansett er vi nå usikre på om vi vil døpe Lille Bolle når hun kommer. På den ene siden kan man si at det er greit å være døpt, for da slipper du å gjøre det som tenåring dersom du ønsker en kristelig konfirmasjon. På den annen side synes jeg en kristelig konfirmasjon bare skal gjennomføres som et aktivt valg -altså at man VELGER et kristent alternativ, ikke bare konfirmeres i kirken fordi det er et fint sted å bli konfirmert og alle vennene gjør det. Så er det mange som sier at det er fint å døpe på grunn av at da får barnet faddere. Men i følge Kirkens hjemmesider er fadder bare en person som skal være behjelpelig med kristen oppdragelse. En fadder har ingen rettslige eller moralske forpliktelser overfor barnet dersom noe skulle skje med mor/far, slik mange tror. Og jeg tror ærlig talt ikke noen av de aktuelle fadderkandidatene våre ville vært så interessert i å bedrive religionsopplæring:) Men så er det de gamle i familien da. De vil jo gjerne se den dåpskjolen i bruk, og de vil gå i kaffeslabberas så de endelig kan bruke drakten de kjøpte på salg i fjor høst. De vil unektelig bli skuffet om det ikke blir dåp... Jeg har tenkt på humanetisk navnefest som alternativ, men liker egentlig ikke det heller. For det første synes jeg ikke det er noen stor begivenhet i seg selv å få et navn, og for det andre liker jeg ikke helt det opplegget som presenteres på humanetisk forbund sine hjemmesider. Da kunne jeg heller tenke meg en slags velkommen-til-verden-fest. Altså; har noen gode innspill å komme med? Har noen prøvd å arrangere et ureligiøst alternativ som familien kan leve med, og som innebærer en slags ukristelig fadderfunksjon? Håper på innspill, da jeg er rådvill:)
Molait Skrevet 1. august 2006 #2 Skrevet 1. august 2006 næ, sorry. Blir dåp her:) Koseliig greie og som du og nevner kjolen i bruk. Er en GAMMEL kjole som er i slekta og alle har navnet sitt brodert nedover kjolen. Storebroren er og døpt (og i den kjolen) så da blir lillebror det og. Des. vet jeg at det betyr mye for besteforeldre++. Fadderne til eldstegutten har fulgt ham opp. Ikke da så mye i kristene verdigrunnlag..hehe, men i form av oppmerksomhet, gaver og tid.
Bompibjørnen *født* Skrevet 1. august 2006 #3 Skrevet 1. august 2006 Vi er i akkurat samme situasjon, men vi velger barnedåp bare for tradisjonen skyld... de fleste vi kjenner og familie er av samme oppfatning , nemlig at det er tradisjonen vi viderefører, men ingen er spes. kristne...
Brava Skrevet 1. august 2006 #4 Skrevet 1. august 2006 Hei! Vi kommer ikke til å døpe vårt barn. Dette fordi ingen av oss er spesielt kristne og vi ønsker ikke å stå i kirken og si at vi skal oppdra vårt barn i den kristne tro når vi ikke skal gjøre det. Hvis barnet vårt ønsker å konfirmere seg senere, må han ta det valget som følger med;dåp da. Vi tenker at vi skal samle sammen den nærmeste familien til et lag hjemme hos oss, kall det gjerne navnefest! Jeg synes det er vårt valg som forelde å ikke døpe. Hensynet til familien teller derfor ikke så stort for meg, tenker at de kommer til å respektere det valget vi tar.
Winterlady Skrevet 1. august 2006 #5 Skrevet 1. august 2006 Skal heller ikke døpe Vesla her. Er ikke kristen selv, og diskuterte det med barnefar som i utgangspunktet ville ha dåp- men heller ikke er spesielt kristen. Da jeg sa at jeg ikke kunne stå i en kirke med barnet og love "å oppdra det i det i den kristne tro" uten å lyve, var han helt enig og vi skal isteden ha en familiefest hvor alle får møte den lille. Moren hans misliker at vi ikke skal ha dåp, men det er mitt og hans valg- så det får de leve med .
Sigbeth Skrevet 1. august 2006 #6 Skrevet 1. august 2006 Hei Det blir dåp hos oss også, men har forøvrig disse synspunktene: Selv om dere har en navnefest eller velkommen-fest, så kan jo barne ha dåpskjolen og familie kan inviteres likevel? Eller blir det rart? Vet om mange som arrangerer egen fest uten at den trenger være i regi av hverken Hum.etisk forbund eller kirken. En fadders oppgave er iflg kirken dette: Be for barnet, lære det selv å be, og hjelpe det til å bruke bibel og nattverd slik at det forblir en kristen. (Litt annen ordlyd da, men...) Har man ikke dåp, kan man jo likevel spørre noen om de vil være med å følge barnet ekstra opp. f.eks ved bursdager, skole etc Vet ikke helt hva jeg skal mene om dåp for tradisjonens skyld. På den ene siden tenker jeg at det blir noe "falskt" over det, og at man ikke skal gjøre det hvis man ikke helt skjønner hva som skjer i dåpen. Å gjøre et rituale uten å se poenget i det gjør man vel sjelden ellers i livet? PÅ DEN ANNEN SIDE: barnet blir jo døpt uansett hva man tenker og tror når man står der i kirken, og (etter mitt syn da) er det en fin gave til et barn uansett. Er enig i at dette må være foreldrenes valg om det skal gjøres på den ene eller andre måten. Andre Familiemedlemmer vil alltid være med på å påvirke barna uansett - det trenger ikke være "krise" om barnet ikke blir døpt.
Spaniella Skrevet 1. august 2006 Forfatter #7 Skrevet 1. august 2006 Takk for gode innspill! Kom gjerne med flere. Godt forslag å bruke dåpskjolen uansett, Sigbeth. Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på
Anonym bruker Skrevet 1. august 2006 #8 Skrevet 1. august 2006 vi ønsker å døpe pga av tradisjonene og fordi en del av familien vil bli svært skuffet hvis vi ikke gjør det, det betyr nok mer for dem at den lille døpes enn det betyr for oss, og siden vi ikke har noen motforestilligner så blir det sånn, tenker jeg. Dersom lille etterhvert ikke ønsker å bli konfirmert er det helt greit for meg, da er h*n selv voksen nok til å bestemme dette. Inntil da står den lille i statskirken, noe som jeg synes er ok, siden vi ikke er muslimer eller ateister eller noe annet, og av to onder så velger vi det minste (statskirken).
Anonym bruker Skrevet 1. august 2006 #9 Skrevet 1. august 2006 hmmm jeg var ikke døpt men broren min og jeg syntes det var så urettferdig. Hadde jeg vært døpt ville jeg følt jeg sto friere til å velge selv om jeg ville konfirmeres borgelig eller kristelig. Jeg var en sjenert 14 åring og kunne ikke tenke meg å bli døpt da, det syntes jeg hørte til babyer. Så her har vi valgt å døpe så får barnet selv velge om han vil konfirmeres kristelig eller borgelig synes jeg. Synes han står friere i valget da. Vi er heller ikke kristene. Går bare i kirka ved dåp ,bryllup og begravelser.
Allean, Fia og lillebror Skrevet 1. august 2006 #10 Skrevet 1. august 2006 Vi vil også døpe vår baby, mest for at det skal være lettere for barnet å ta egne valg senere i livet. Det er ikke lett for en 14 åring å gå til det skrittet og få en voksen dåp. Hvis man er døpt så kan man jo fritt velge alle konfirmasjons muligheter.
Mummie Skrevet 1. august 2006 #11 Skrevet 1. august 2006 Vi valgte å gå for humanetisk navnefest når eldste jenta vår kom til verden for 3 år siden. Men, vi hadde litt diskusjoner i forkant av dette. Jeg er døpt og konfirmert mens mannen min ikke er det. I utgangspunktet ønsket jeg dåp, mest pga tradisjonen. Min mann var uenig i dette, og vi hadde derfor mange diskusjoner, hvor vi kom med våre argumenter. Jeg kunne ikke si at jeg kom til å oppdra datteren vår kristen. Jeg kan fortelle henne om Gud og Jesus og alt det der, men at hun oppdras i den kristne tro, kunne jeg ikke stå inne for. For min del fant jeg da ut at jeg ikke kunne stå i kirken å si at jeg kom til å gjøre dette. Vi endte derfor på navnefest. Ikke uten diskusjoner det heller, for min mann var heller ikke overbegeistret for opplegget som ble presentert på hjemmesidene. Men, vi var begge kjempe fornøyde i etterkant. Sermonien var veldig koselig og enkel, og kommer til å kjøre samme opplegg på neste mann. Etter sermonien, hadde vi selskap, tilsvarende dåpsselskap. Den eldre generasjon i familien, var ikke fornøyde med at vi valgte bort barnedåp. "Sånt gjør man bare ikke". "Da kommer ikke barnet til himmelen" osv. Men, Jesus sier jo "La de små barna komme til meg". Tviler derfor på, at hvis det finnes en Gud der ute, så straffer han ikke barnet for handlinger foreldrene har vært ansvarlige for. Argumentet med at det er vanskeligere å konfirmere seg når ikke døpt, har vi også fått høre. Men, håper at ved ikke å være døpt, vil hun ta et mer aktivt valg på om hun ønsker å konfirmeres, og ikke bare "følge strømmen", som en del gjør. Lykke til med valget, uansett hva dere ender opp med :-)
meg & to små vampyrer Skrevet 1. august 2006 #12 Skrevet 1. august 2006 Vi skal ikke døpe vår lille gutt. Vi er ikke kristne og synes det er litt hyklerisk å døpe et barn og dermed melde de inn i en religiøs tro vi ikke er del av eller kan stå for. Tror ikke det er noe vanskeligere for et barn å velge kristelig eller borgerlig konfirmasjon evt ingen markering når det blir eldre om det skulle ha lyst til dette. Jeg mener både dåp og konfirmasjon er seremonier man bør ta aktivt valg og stilling til, da de faktisk er religiøse markeringer. Har ikke tenkt å døpe barnet mitt så det skal bli "enklere" for det å ikke tenke aktivt over dette i konfirmasjonsalder. Vil han døpes og konfirmeres da, er det helt greit, men syns dette bør være hans eget valg og et aktivt valg som krever litt mer enn grunnen "alle andre skal jo" eller "det er jo tradisjon".
Brava Skrevet 1. august 2006 #13 Skrevet 1. august 2006 Hei igjen:-) Jeg har skrevet et innlegg lenger opp også. Vil bare tillegge at jeg ikke selv ble døpt heller. Da jeg var 14 år ønsket jeg å konfirmere meg borgelig, men siden ingen i min klasse skulle konfirmerer seg borgelig den gang, ville jeg konfirmere meg kristelig sammen med resten av klassen. Jeg døpte meg derfor kjapt. Dette var ikke noe problem da, trengte ikke å være i en gudstjeneste, og det var ikke noe store greier. Argumentet om å døpe barnet fordi det er så vanskelig å døpe seg når man er 14 år er jeg derfor uenig i. Dessuten er jeg enig med Mummie med at da tar man jo et mer aktivt valg ved å døpe seg. Nå er det jo mange flere som står borgelig nå enn da også, så hvis jeg var 14 idag ville jeg nok stått borgelig. Ville bare tillegge dette. Lykke til uansett, det er deres valg hva dere velger å gjøre!!
Lilje74 Skrevet 1. august 2006 #14 Skrevet 1. august 2006 Vi kommer antakelig til å ha en borgerlig navnefest. Da slipper vi en seremoni som inneholder elementer vi ikke kan stå for. Vi kommer til å bruke dåpskjole og vi kommer til å lage et privat opplegg med navne-faddere. Antakelig lager vi en slags kontrakt som fadderene kan skrive under på og som vi gjennomfører hjemme ved middagen etter høytideligheten. Her i Oslo foregår borgerlig navne-høytidelighet i rådhuset i regi av humanetisk forbund. Vi er ikke spesielt tilhengere av dem heller, men regner likevel med at ordene de sier etc. kan gi oss en bra seremoni som ikke er på tvers av våre meninger. Vi var selv i en navnefest foir ikke så lenge siden... Det var veldig bra! Han som holdt seremonien var autorisert av humanetisk forbund og han holdt en nydelig tale som gikk på navnevalg etc.
* Zoë * Skrevet 1. august 2006 #15 Skrevet 1. august 2006 Vi valgte å ha en privat "velkommen til verden fest". Jeg er ikke døpt, og mannen har meldt seg ut av DNK. Mao, vi er ikke kristne (eller religiøse i det hele tatt). Vi synes likevel det er viktig å markere store begivenheter som skjer i livet. Det blir gjort i alle kulturer, til alle tider. Slike begivenheter blir kalt overgangsriter (rites de passage). Dessverre har kirken hatt monopol på slike overgangsriter i mange år her til lands. Endelig begynner det å bli stuerent å velge andre alternativ for slike riter, utenom DNK. Da storebror skulle feires, inviterte vi hans tanter, onkler, søskenbarn og besteforeldre. Vi gjorde det hele ganske høytidlig, med skriftlige invitasjoner, bordkort osv. Vi holdt selskapet hjemme. Vi serverte tapas og kaker. Mine foreldre hadde skrevet en flott sang til den nye verdensborgeren. Dette var nok ikke hva svigermor hadde ønsket seg. Hun var engang ikke fornøyd med maten. Hun kunne ikke fatte hvorfor vi ikke hasse spekemat, det hadde nemlig hennes datter i dåpene til sine barn. Ehhh, vi hadde ikke spekemat for jeg ikke tåler det særlig godt. Blir så dårlig i magen av det. Ikke alltid like lett å være svigerdatter... Livssynsspørsmål kan bare avgjøres av foreldrene. Dere må gjøre det som føles rett ut fra magefølelsen dere har. Ikke tenk med hjertet, men føl med magen- der ligger svaret. Vi er godt fornøyde med hvordan dagen ble, og kommer til å kjøre samme opplegget for lillesøster. Lykke til!
Molait Skrevet 1. august 2006 #16 Skrevet 1. august 2006 Bare lurer litt jeg..hvor mange er det som er imot kristen dåp fordi de ikke er kristne og føler det er å lyve, hyklerisk e.l. som har giftet seg i kirken?
ack77 Skrevet 1. august 2006 #17 Skrevet 1. august 2006 Det var akkurat det samme jeg tenkte også. Det er greit det da og gifte seg i kirken eller ha begravelse i kirka??? Hva med NORSK tradisjon her? Vi bor i Norge og kan vel følge de norske tradisjoner. Ingen av dere som vil hykle som feirer jul heller da??? Da ble jo han dere ikke vil hykle for født..
Lilje74 Skrevet 1. august 2006 #18 Skrevet 1. august 2006 Jeg kunne godt ha giftet meg i kirken av tradisjonsgrunner, men siden det strider mot sambos overbevisning blir det ikke kirkebryllup på oss... Jeg respekterer at han ikke vil svare ja på noe han ikke mener, men heller vil ha en vielse som han kan svare et fullhjertet ja til. For min del kunne jeg fint svart like fullhjertet ja, selv om jeg ikke var enig i alle kirkelige formuleringer...
Salvadora Skrevet 1. august 2006 #19 Skrevet 1. august 2006 Hei Jeg er ikke kristen, men døpt av tradisjon. På den tiden ble "alle" døpt. (født i 71) Tok et valg allerede på barneskolen, valgte bort kristendomundervisning, meldte meg ut av DNK, konfirmerte meg borgerlig, giftet meg i tinghuset og hadde navnefest for storebror, noe vi velger for jenta som kommer og. Jeg feirer ikke "kristen" jul i den forstand at jeg ikke går i kirka, ingen engler hjemme eller andre kristne symboler. Nå er det jo slik at jul er litt spesiellt for det er jo en barnefest for det meste, og synes det ville være forferdelig overfor barna å ta det vekk uten noen reell erstatning. Men i norge før kristendommens inntog feiret de jo at sola snur, som er omtrent på samme tidspunkt, så jeg liker å kalle det lysfest jeg :-) Er ikke enig i at det er å hykle å feire jul for den har så mye annet innhold enn det kristne i tillegg, men å stå i kirka å love noe man ikke tenker å holde, det er vel litt hyklersk, det er jeg enig i! Men dette er så personlige valg at jeg ikke ønsker å dømme noen for hva de velger, alle må gjøre det hjertet, magen og samvittigheten forteller dem! Lykke til HI, og tenk at dette er for DERES barn og ikke for familien!
* Zoë * Skrevet 1. august 2006 #20 Skrevet 1. august 2006 Jeg giftet meg borgerlig, og den dagen jeg dør vil jeg også ha en borgerlig bisettelse (pr dags dato må en borgerlig bisettelse forgå i kirken. Vi ikke kristne har faktisk ikke noe annet valg!). Å ha en stor feiring midtvinters er slett ikke hyklersk, selv om man ikke er kristen. Lenge før kristendommen kom til Norge ble det feiret "jól" her i landet. Solen snur den 21. desember, og klart det er grunn til å feire at det går mot lysere tider. Dessuten synes mange at det er koselig å ha en feiring på den mørkeste og tristeste tiden av året. Det er for mange nødvendige for den mentale helsen. Jeg kan si at jeg følger Norsk tradisjon ved å feire jól hver desember. Kan også slenge med at det alltid har vært en større feiring rundt påsketider også. En av grunnene til at egg er et yndet påskesymbol, er at hønene ikke la egg i mørketiden. Rundt påske var det såpass mye lys at hønene endelig la egg igjen. Egget er også et fruktbarhetssymbol, og blir brukt som et ønske om gode avlinger og mange avkom på gården. Angående norsk tradisjon: Hvem har innført den kristene tradisjonen? Og på hvilken måte ble denne trasjonen innført? Hvilket valg hadde man den tiden da kristendommen ble innført? Hvorfor har kristendommen valgt å legge alle sine høytider til allerede eksisterende høytider, som ble feiret lenge før kristendommen kom til landet? Jeg mener ikke å støte noen med dette innlegget. Det er kun ment som et saklig innlegg i debatten. =O)
* Zoë * Skrevet 2. august 2006 #21 Skrevet 2. august 2006 Glemte å si at jeg slett ikke er i mot kristen dåp. Jeg synes dette er et valg hver enkelt må ta ut fra sin egen overbevisning. Jeg er bare glad for kirken ikke lengre har monopol på slike familiære høytidsdager. Endelig finnes det alternativ for alle de som ikke er kristne også. Det er godt å kunne velge et ikkekristent alternativ, uten at man blir sett på som pariakaste. Det er ennå lang vei å gå før det er 100% akseptert, men vi er på god vei ;o)
Brava Skrevet 2. august 2006 #22 Skrevet 2. august 2006 Jeg giftet meg borgelig og skal heller ikke døpe barnet. Så jeg er konsekvent i forhold til dette. Selv om man velger å ikke døpe barnet er det ikke sagt at man er "imot" dåp. Men dåp passer ikke for alle. Og når ingen av oss foreldere er kristne, synes vi det blir helt feil med dåp. Jeg har respekt for at folk velger dåp så da bør andre ha respekt for at jeg velger ikke dåp.Hvor tradisjonsbundet man er , er jo også forskjellig!
Rut Bram Skrevet 2. august 2006 #23 Skrevet 2. august 2006 Tror det er vanskelig deg (hovedinnlegger) å få noe klart svar her - dette er jo noe som mange mener mye forskjellig om. Dere må jo ta et valg utfra hva dere selv mener - uansett synes jeg at det er viktig og bra å ta et aktivt valg! Vi kommer ikke til å døpe jenta vår, og har heller ikke døpt vår første. Ingen av oss er medlem av statskirken, pappan er ikke døpt og jeg selv meldte meg ut da jeg var i tyveårene. Ingen av oss er kristne - kall oss heller ateister. Derfor mener jeg at det blir veldig feil å døpe barnet (likeens å gifte seg i kirken - vi giftet oss borgerlig). Jeg har ikke sansen det å gjøre dette bare ut fra tradisjon - mener det er prinsipielt feil å støtte en religion man ikke selv tror på! Men det er jo min mening. Vi kommer til å gjøre det slik vi gjorde det med eldstejenta når vi skal feire den lilles ankomst til verden. Det er en stor begivenhet for familien, og det synes jeg man skal markere. (Som hovedinnlegger har jeg heller ikke helt "sansen" for human-etisk feiring (det blir for mye en etterlikning av en religion for meg)). Vi inviterte hele familien (barnets tanter og onkler, fetter, besteforeldre og oldeforeldre) på fest på ettårsdagen til jenta vår. Feiret med fin middag, vin, kaffe og kaker og alt som hører med til en fin familiefest og markering Vet om noen som gjør det på denne måten, og som også har invitert venner og andre de gjerne vil skal bety noe for barnet videre - noen har bedt disse om å være "faddere" i den forstand at de blir spurt om å være ekstra til stede for barnet i oppveksten mht å være en å snakke med når mor eller far blir for vanskelig eller l. Man trenger ikke skrive under et papir for å knytte bånd til andre mennesker! Husk at det er dere som nå er blitt en familie - ta et valg utfra hva dere som foreldre er viktig å gi videre av verdier til barnet deres - og hva dere ønsker å signalisere ut til resten av samfunnet som viktig. Sånn tenker ihvertfall vi.... Lykke til med valget
Mummie Skrevet 2. august 2006 #24 Skrevet 2. august 2006 Vi valgte å ikke gifte oss i kirken siden vi ikke er kristne. Jul feirer vi, men uten det kristne budskapet. For oss er det en hyggelig tid med familen hvor vi koser oss og spiser god mat.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå