Slitsomt hjemme...

[Tirilill]

Ikke alt er liks rosenrødt når man er gravid. Jeg har hatt en mindre velykket ferie. Noe som er like mye min skyld som alle andres.

Mannen min har sin 4 års gammle datter på besøk. Det har alltid vært helt supert å ha henne her, men nå har hun begynt å trasse og ville ha alt på sin måte. Jeg har alltid prøvde å vise henne våre regler i hjemme og hun har fulgt dem. Men ikke nå lenger. Hun har skjønt at pappaen og bestefaren kan lures. De liker ikke at hun griner og unngår ubehagelig situasjoner. Som regle så har jeg brudt inn å tatt de upopulære avgjørelsene. Men nå har jeg ikke orket å engasjere meg.

Har vært veldig plaget at forstoppelser og forferdelige luftsmerter i etterkant flere ganger i svangerskapet. Har til tider trodd at tarmen skulle sprekke. Klarte ikke gå eller noen ting.

Dette skjedde selvfølgelig under første ferie dag, jeg orker ikke maset fra den ungen. Og mannen min synes at hun er såååå snill. Jeg blir helt sjokkert.

Jeg er akkurat ferdig med sykepleier skola og strever derfor med å tjene nok så jeg får mammaperm. Har derfor kun hatt denne ene uken ferie. skulle begynne å jobbe igjen idag.

Men nå sprakk det helt for meg.

HAr brukt sååå mye penger på hans unge. Kjøpt klær og sko når hun ikke hadde med seg fra mammaen osv. Ofra eksamener når hun var syk og ingen kunne passe, alltid er det meg som order med alt det praktiske som barnepass og barnehageplasser.

Det klikka! vi var hjemme 3 i natt og jeg la meg på et annet rom for å prøve å sove ut før jobb. kl 0800 ble jeg vekket av at de to stod opp å bikkja bråka. Sovna igjen og ble vekket 10.00. Klarte bare ikke mer. Sa at nå fikk hunh være hos besteforeldrene sånn at jeg kunne komme litt til hektene igjen, han klarte selvfølgelig ikke å pakke. Så jeg måtte gjøre det. Jeg var ganske irritert å bare slengte tinga oppi kofferten. hvorpå han da sier skal du være sånn drar jeg og. Greit sa jeg å henta alle klæra som vi hadde med på ferien og stappa de oppi baggen og sa ha en godt tur. FIINT for meg!

Da ble han rimelig mutt, men dro etter hvert.

PUH....dette går over alle styr. Jeg blir GAL...

ååå hva skjer nå mon tro.

Her sitter jeg med stor mage og lurer på åssen i all verden dette skal gå...

[swoop77]

jeg har så lyst til å svare deg og gi deg fasiten på situasjonen din men det har jeg dessverre ikke. ville bare si at jeg har lest innlegget og synes litt synd på deg akkurat nå.

 

Det virker så lite tak i samboeren din..... klarte ikke å pakke??!! hva er det for noe... han burde vel snart være litt mere på lag med deg nå....og ikke la datteren være sjefen hele tiden....

 

håper ting går seg til og at du finner en løsning du er fornøyd med....

 

 

[Tirilill]

Takk for svar.

måtte bare få det ut!

er ikke mye moro dette her. Det verste er at jeg ikke ser den store løsningen. Hadde jeg sett den ville jeg ringt å prata med han for lenge siden, det er ikke gøy å være uvenner. Men det er liksom ingenting å si.

 

Jeg ser liksom framover å har innsett at dette antagelig bare blir verre. Hun blir eldre å krever mer. Han har stadig dårlig samvittighet fordi han ikke kan være der hele tiden. Hun ser at her er det mye å hente og det blir for kort tid hun er her til at jeg lenger orker å drive med noe oppdrager rolle. Det er mannen min sin jobb.

 

Har balla på seg dette her da, kom liksom ikke over natten. Det er bare det at før var det kun svigerfar som skjemte henne bort. Det var hos dem hun var masete og bortskjemt. Nå er det han jeg skal dele livet og vårt barn med.

 

Alternativet er et liv uten mannen min, det virker ikke mye hyggelig det heller.

 

[Gjest]

Off.. synd så synd på deg.. hjelper jo ikke det heller, men sender deg en tanke!!

 

Kan det hjelpe å prøve å prate med samboeren din?

Prøve å være litt utspekulert og vinkle det slik at han selv kommer med forslag om endring? spille litt dum og bite i deg en del du vil si.. :-D Ofte det hjelper.. det er jo mannen din sin jobb, men dere må jo være litt samkjørte for at hun skal forstå reglene.

 

Er ikke lett..

 

Masse lykke til og sender deg gode tanker.. .-D

[Tirilill]

Takk

[Anonym bruker]

Hei! Nå blir jeg kanskje ikke populær her, men jeg sier det for å kanskje bidra til flere synspunkter. Ikke for å tråkke noen på tærna!

Det jeg vil si til din situasjon, er at den eneste som kan ta ansvar for deg, er deg selv! Det betyr ikke at du må gjøre alt, men droppe litt mer av de tingene som stresser deg! Du må selv sørge for å ha det bra i disse månedene som kommer, og la mannen din ordne opp med dattera si. Og det han ikke gidder, det må du ikke gjøre til ditt problem. Hvis han velger å se helt bort fra hennes feil, er det ikke din oppgave å ta opp kampen. Og ofte er det desverre slik, at jo mer ansvar vi damer tar for andre, jo mer blir vi pålagt! For at du skal ha det bra, prøv å distansere deg litt fra det som plager deg, og ikke forvent at han skal endre seg masse, la han være, men ikke gidd å ta på deg hans oppgaver heller! Vet dette er vanskelig, og man tenker; jeg er da vel ikke så ignorant at jeg kan la dette passere, men prøv det noen dager, og smil og la han se at du ikke bryr deg om alt, så kan det hende han innser at han blir nødt til å gjøre noe selv! Han kan i hvertfall ikke fikse din følelse, det er det kun deg selv som kan! Ha en god dag!

[Solsikkemor]

hørtes litt ut som lillebroren min på fem.. stemoren min har null grenser, går på veggen hver gang jeg er der.. pappa sier vi må være litt tolmodige med henne.. men herre gud det går ikke ann.. sist jeg var der fungerte jeg som kokk og dagmamma, sto der med magen min og var utslitt.. da jeg sa ifra om at jeg var utslitt fikk jeg beskjed av stemoren min og hennes mor om at "man er ikke SÅ sliten i et svangerskap" jeg trodde jeg skulle dø.

dagen etter da jeg kom hjen for og spise middag med min mamma og stefar. var ting blitt litt bedre de tar hensyn men under middagen begynte det og "renne" jeg trodde jeg satt der og t issa på meg.. jeg skyndte med på do.. da så jeg at det var blo masse blod. jeg ble kjørt på sykehus med kraftige blødninger. lå der et døgn med sengeleie og drypp. fare for at legene kanskje måtte avslutte svangerskapet om det ikke sluttet å blø.. noe det heldig vis gjorde! etter dette som nå er ca tre ukersiden har jeg bare måttet ta det med ro.. heldigvis gikk det bra med lille englen min..

tror det er viktig å sifra gå og legge seg eller noe før man er totalt utkjørt!

 

 

[Tirilill]

Det var synd du ikke kunne tørre å si hvem du var når du har så skarpe meninger. Men det krever jo litt mot.

 

For å si det sånn ignorering er akkuart det jeg har drevet med nå i en uke, men problemet er jo der allikevel.

Jeg kan ikke dra fra dem når vi er på ferie eller sitte i en annen bil.. eller for den del flytte hjemme fra når hun er her.

Men siden du hadde løsningen på mitt problem så kan du også kanskje fortelle meg hvordan jeg skal få sagt til mannen min at du skjemmer bort din datter og at han ikke tar hensyn til at jeg er sliten og ikke orker det evindelige maset til hans, i følge han selv, perfekte feil frie datter.

Hvordan sier man til en far med dårlig samvittighet at jeg mener han gjør en dårlig jobb?

Vi har vært sammen helt siden datteren hans var 1 år og det at hun er blit så masete er jo nettopp fordi han ikke har satt grenser.

 

Jeg kan si at han bør gjøre det, men er det lett for han å gjøre det uten at hun begynner å skrike? For det orker han ikke å høre på. Da fåre hun det hellere som hun vil.

 

Jeg kan blir sett på som fienden i forholdet dems fordi jeg er strenger å ikke orker maset, derfor har jeg backet ut nå.

 

 

[Anonym bruker]

Hei på deg.

Har vært i samme situasjon som deg. Skjønner tankene dine, men samtidig ikke helt enig. Har selv en gutt på snart 4 år, og han trasser!!!!!!! Det er ganske normalt. Min samboer har en gutt på 11 år nå, han var 5 år da vi ble sammen. Han bor hos oss. Men pappaen har ingen grenser og klarer heller ikke og si nei. Han er blitt bedre, med nr 2, men jeg måtte tilslutt fortelle han rett ut hva jeg mente. Det er like greit og være ærlig, selv om det kan være tøft for den annen part og høre der og da.

Samtidig tror jeg at jeg ser ting litt annerledes etter at vi fikk vår sønn. "Blod er tykkere enn vann", det er det ingen som kommer bort fra. Det blir spennende og se hvordan det blir nå da vi blir 5.

Ellers ønsker jeg deg lykke til. Håper det ordner seg.

[herman00]

Hei!

Jeg heter Marianne, og ga kanskje inntrykk av å sitte på fasiten. Det skjønner jeg ikke er tilfelle. En situasjon er alltid mer kompleks enn at den lar seg løse med noen tastetrykk. Men for å ha det helt klart, jeg hadde deg og ditt innlegg i tankene når jeg svarte, og det var overhodet ikke med noe negativt fortegn! Men det jeg ønsket å formidle, var at du kan velge hvordan du vil bli behandlet. Slik jeg fikk inntrykk av, ( ikke sikkert at det er riktig) er mannen din glad i dattera si og deg, ønsker vel at begge skal ha det bra, sitter med dårlig samvittighet. Men han har en jobb å gjøre i forhold til å endre sin rolle som pappa. Jeg ville tenkt at jeg ville satt meg ned med han, og sagt at jeg forstår hans veldig gode intensjoner, men jeg ser ting som han ikke ser. Så ville jeg , hvis jeg var deg, prøvd å si at det beste man kan gjøre for sitt barn, er å være konsekvent. Og ha klare regler. For å understreke det, ville jeg påpekt hvordan dattera hans reagerer på din måte å håndtere henne på kontra hans. For jeg antar at du ser ting han ikke ser, og er han villig til å ha et mer ukomlisert forhold til henne når hun først er hos dere, bør han endre sine vaner litt. Jeg antar også at du er den som setter foten ned, og der bør han støtte deg. Men jeg tror å overlate med en lang samtale uten kritikk mer eller mindre de problemene til han, ville letta mye for deg. Men han trenger en oppskrift, og den høres det ut som at du er mer enn kompetent nok til å gi han. Han er sikkert så glad i henne at han er villig til å høre på et forslag som kan lette deres samvær. Og det vil jo gagne deg også. Jeg snakker fra god personlig erfaring, men så har jeg også en veldig samvittighetsfull mann. Men han har også justert meg masse, og det har hjulpet begger veier. Dere er jo tross alt en familie på godt og vondt, og du vil vel bare at ting skal ordne seg for alle. Det tror jeg er et godt og avvæpnende utgangspunkt til en samtale. Men herregud, kan hende dette er helt feil for dere, og at jeg ikke skjønner noen ting. I tilfelle, må du bare ha meg og mine meninger unnskyldt! Ikke sarkastisk ment! Håper ting bedrer seg for deg!

 

Hilsen Marianne.

[Tirilill]

Takk for alle gode råd.

Alt ordner seg som regel til slutt. Er bare så forferdelig hett når det står på.

Har nok skikkelig liten lunte om dagen itillegg til at hans datter har tatt litt av her hjemme hos oss i ferien.

Er det ikke typisk da..ferien da alle skal kose seg blir helt kaotisk.

 

Jeg har måtte tatt på meg noe ekstra jobbing i ferien så det har løst seg for øyblikket med at hun er hos sine besteforeldre så jeg kan komme meg tiol hektene igjen.

Mannen min skjønner min situasjon og har tatt hensyn til den.

 

Men man må vel jobbe en del med dette tenker jeg.

Er ikke lett å være stemor når man er 25 år og totalt uerfaren. Og på toppen av det hele er gravid, sliten og utålmodig.

 

Men er roligere nå. har fått sovet lenge noen dagen og ligget på sofaen å koser meg.

Dette går nok bra