Jeg er gravid, men vi vet ikke om vi bør beholde barnet!

[Anonym bruker]

Jeg er 24 år, og har to barn..Ei som blir 4 i høst og ei på 7 mnd.

Jeg sliter ofte en del psykisk, og har sånn halvveis planlagt å ta en utdannelse til neste høst.

Men nå har jeg da termin om 8 mnd....

Jeg har ikke 100% fast jobb å gå tilbake til etter permisjon nå, bare en liten fast stillingsandel som går på ca 1 helg i mnd.

Vet ikke om jeg vil få fødselspenger i neste perm da..Hadde en plan om å være dagmamma fra jul og til neste høst, så søke minsta i på bhg da, og gå skole.

 

Samboeren min har 100% fast jobb, og vi har kjøpt oss leilighet...4-roms..Men vi har ikke så mye til overs økonomisk hver mnd.

 

Vi er i utgangspunktet totalt imot abort, men nå er vi usikre...Før vi fikk nr.2, spontanaborterte jeg to ganger, så vi ble jo overlykkelige da spiren satt.

Vi fikk en velig snill og rolig baby, som sover mye. Nr.1 var helt motsatt (og er fortsatt turbo!)

 

Vet ikke om vi greier å gå igjennom en frivillig abort, kanskje vi vil hate oss selv for resten av livet! Men på den andre siden, så vet vi ikke om vi greier det økonomisk og med min psyke å få barn nr.3.

 

Kan jeg få høre deres synspunkter?

[Anonym bruker]

I sånne tilfeller skal man være veldig hårfine når det gjelder egne synspunkter, men jeg tror du klarer det helt fint. Jeg vurderte abort selv, jeg bestilte faktisk time, men jeg hadde ikke gøts nok til å møte opp (og godt er det!). I dag er jeg halvveis i svangerskapet, 16 år gammel, men seriøst - når det ser som mørkest ut, er det alltid et lys lenger borte.. Utdannelse kan du ta etter året du har hatt mammaperm. Jeg har slitt med mye depresjoner selv, men jeg nekter å tro det hadde blitt mindre ekle og vonde tanker hvis jeg hadde abortert. Mange sliter med det i ettertid.

 

Husk at man angrer aldri på dem man får, bare de man aldri fikk.

[amalie 10.08.07 og thea 12.10.]

Hei!

Dette er et tema det ikke er lett å snakke med andre om. Og i tillegg kan det være gangske tungt å komme ut av en slik situasjon. det er så mye som skal veies opp.

 

Mine anbefalinger:

Ta kontakt med trygdekontor og aetat. Det kan hende du har rett på penger fra den ene eller den andre. Jeg har kun fast stilling hver tredje helg, og får avkortet arbeidsledighetstryg. Kansje dette gjelder som lønn, og da har du krav på full betaling, men det må du snakke med ditt trygdekontor om. De har også sosionomer som kan hjelpe dere med hvilken muligheter dere har økonomisk. Den siden kan være veldig vanskelig å få full oversikt over, da trygdesystemet ikke er lett å forstå.

 

i forbindelse med abort eller beholde barnet, er det kun dere selv som kan ta den avgjørelsen. Ingen av oss som er på denne siden, vet hva dere føler, tenker, ønsker.

 

Tenk godt igjennom valget, det er ikke lett, har tatt dette valget selv en gang. Men hva jeg valgte, har ikke så mye å si i deres situasjon, da alle valg er inviduelle, men jeg støtter dere fult ut uansett hva dere gjør. Det er ingen som kan si at valget deres hva galt uansett hva dere gjør.

 

 

 

[2011ee]

Moren min ble gravid da jeg var 3 mnd gammel, og hun forteller meg stadig den dag i dagat hun angrer som bare det på at hun tok abort. Hun skulle ønske hun aldri gjorde det, og hun forteller at det hadde gått bra økonomisk, men det eneste var at jeg bare var 3 mnd... Jeg er på vei med min andre, termin i desember-06. 24 uker på vei. Gleder oss:)

[Anonym bruker]

Jeg tror de fleste av oss angrer veldig på en abort, sårlig hvis du har barn fra før slik at du vet at det er en ting som skal bli til en liten person. Jeg lurer også på hva din psyke tåler best, et barn til eller å ha tatt det bort. Tror egentlig du vet svaret siden du sier du er redd for å hate deg selv hvis du tar det bort. Var jeg deg ville jeg valgt å beholde det, men jeg er jo ikke deg. Og det er lett å sitte utenfor å være klok. Det er noe helt annet når det gjelder en selv. Jeg håper du finner det rette svaret uansett hva det blir.

 

Lykke til

[Lilje Sille ♀♀♂]

Hva med å adoptere bort barnet? Det er jo sikkert også vondt, men da har du jo ikke avsluttet det lille livet på noen måte.

 

Lykke til uansett hva du velger. Økonomien ordner seg alltid, det er min erfaring.

 

Klem