Utsettelser hele tiden!

[Anonym bruker]

Hei alle flotte kvinner!

 

Har vært innom bim sidene med jeven mellomrom i evigheter nå, og venter spent på at det skal bli min tur. Men det blir det aldri! Ikke fordi jeg ikke blir gravid, men fordi mannen min hele tiden har grunner for at vi skal vente med å få barn - til tross for at han hele tiden bedyrer at han er klar, har lyst, at det kommer til å bli kos med baby osv.

 

Vi giftet oss for to år siden, og av en eller annen grunn hadde jeg tenkt at vi skulle lage barn rundt den tiden. Men da hadde vi fremdeles et år igjen å studere, så det passet ikke helt for han. Da studiene nærmet seg slutten og jeg mente anledningen kom tilbake, fant han ut at det sikkert var lurt å vente til vi begge hadde fått oss jobb og var sikret inntekter. Når jobben kom rett etter studieslutt, fant han ut at han ville ha et år med bare oss to først - vi trengte visst alenetid, siden vi hadde brukt mye tid på studier en stund. Nå har jeg riktignok ikke vært mye hjemme det siste året, for jeg har måtte ukependle i forbindelse med jobben, men til jul var dealen at i sommer skulle vi starte. Nå er sommeren på hell og vi har fremdeles ikke kommet igang. Nå harn han utsatt det til oktober, fordi han vil vite at hverdagene våre blir som de var før jeg hadde mitt jobbe-bort-år. Hva som skjer i oktober må gudene vite.

 

Jeg skjønner at jeg er egoistisk her, men jeg har så lyst på barn! Føler jo at jeg har ventet i to år nå, og føler at hver gang det nærmer seg starttid for babylaging, så blir det utsatt med x antall måneder. Og han sier at jo mer jeg snakker om det (eller maser som han sier), jo verre gjør jeg det for meg selv. Blir sikkelig lei meg hver gang jeg hører om veninner som er gravide, klarer liksom ikke helt å glede meg over deres lykke når jeg så gjerne skulle vært der selv også...

 

Er det bare jeg som er i utakt med mannen min, eller har flere opplevd dette? Noen som har forslag til hva jeg skal gjøre? Jeg er jo så glad i han, men skulle så gjerne ønske at vi ble tre snart!

[Dodlimammatil2]

Min mann sa oxo sånne ting i begynnelsen, og at det ikke hastet osv. det som fikk han til å ombestemme seg var at jeg sa at mange bruker flere år på å bli gravide! Han trodde tydeligvis d bare var til å kjøre på så hadde vi en baby om 9 mnd ;-) så dersom dere utsetter d kan d gå altfor lang tid, og dere blir for gamle ;-) hehe, si det til han på en fin måte, at nå er det på tide LYKKE TIL!

[Seriøst]

Hei!

 

Har ikke opplevd noe lignende, men ville bare si at du er absolutt ikke egoistisk!! Dere har jo hatt en inbyrdes avtale om å prøve å bli gravid utallige ganger, og når han hele tiden finner på unnskuldninger for å utsette dette er det klart du blir opprørt! Det hadde jeg blitt også. Dere må nok snakke sammen, og spør han rett ut om han virklig vil ha barn!

 

Håper dere finner en løsning, og at det ordner seg for dere, høres jo ut så alt er perfekt tilrettelagt for en baby, bortsett fra uenigheten deres! Du får si til han at det aldri blir et bedre tidspunkt for å bli gravid enn nå, viss det er det han venter på!

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

hehe - det verste er vel at jeg nesten selv tror at det bare er å kjøre på og få baby etter 9 mnd. Har nesten begynt å planlegge neste sommerferie ut i fra at vi ahr baby da....Alle veninnene mine har blitt gravide på 2-3 forsøk (de sier i alle fall så), mer ser jo her inne at det er de som har prøvd adskillig lengre enn det!

 

uææ - fikk litt småpanikk her - tenk om vi faktisk får satt igang i oktober, men så tar det ÅR før det skjer noe. pussst!

 

Takk for svar i alle fall - det er godt å vite at man ikke er alene!

 

 

 

[hjemmekanskje???]

Hei!

Jeg er heldigvis ikke i utakt med min mann )

Men en ting er sikkert og det kan du og fortelle mannen din: det passer aldri å få barn.... Man kan ikke planlegge dette. Og den dagen dere føler det passer så er det ikke sikkert kroppen er enig.....Jeg er nå inne i 15 pp og vet at man ikke kan planlegge dette. De færreste kan. Så jeg syns du skal forklare dette for mannen din.

Dere burde ta en ordentlig prat og bli enige. Ting kan som sagt ta tid og framtiden kan ingen forutse. Ei venninne av meg ville vente til hun fikk fast jobb. Da hun fikk fast jobb var hun så heldig at hun ble gravid på første forsøk. Men 3 måneder seinere mistet hun jobben. Men alt går for det. Man må bare fire på noen krav.....

 

Ønsker deg lykke til og håper dere snart er igang med prøvingen )