Noen andre her som bekymrer seg for alt mulig, uten grunn?

[Gjest]

Jeg er 25 år og venter gutt nummer to i desember. Burde jeg ikke være roligere denne gangen? Nå skal det sies at jeg er nettopp ferdig utdannet sykepleier, så det hjelper jo ikke akkurat...

Forrige gang var alt helt supert fra begynnelse til fødselen, mens denne gangen er jeg kvalm og fryktelig sliten hele tiden.

Er det noen av dere som kjenner dere igjen?

[Tess/ januargutt]

Hei

Jeg har det på akkurat samme måte. Har en datter på 10 år fra før og regnet med at jeg kom til å være så mye roligere i forhold til alt egentlig. Men jeg er jo såååå stressa. tenker på alt som kan gå galt og føler og tenker på hver minste ting. Kankje var jeg litt for naiv forrige gang (20 år), men jeg kan ikke huske at jeg tenkte noe særlig på alt som kunne gå galt den gangen.Var i bedre form også tror jeg. Merkelig. Hehe..kanskje blir man mer pysete med alderen. Men det går nok greit skal du se.

 

[Gjest]

heisanN! Jeg bekymrer meg også for alt mulig.. er så engstelig for at ting skal gå galt med babyen.. ønsker virkelig denne babyen sååå mye!!

klem fra en annen sykepleier! =)

[mamsen og ML+litenimagen]

ja jeg bekymrer meg konstant, gjorde i hvertfall det, begynner å bli mer rolig nå. jeg nå er i min 18 uke og kjenner liv hver dag, det er veldig betryggende. ha ikke telling på hvor mange bekymrede innlegg jeg har skrevet hittil...hehe

[Baby4påvei-har kommet :-)]

Jeg og bekymrer meg litt. Gleder meg til jeg begynner å kjenne liv. Bruker å bli roligere da. Blir ikke alltid mindre bekymret av å være her inne da, her er det jo så mange som er bekymret. Så det er både godt og skummelt å være på bim. Godt å få svar når man lurer på noe, men vil helst ikke høre at noen har mistet eller opplevd noe fælt/trist.

Er 13+1 nå, og er litt roligere enn i 1 trimester. Var på ultralyd i uke 9, så at det var liv da. Håper det går bra med den lille ennå. :-)