Åpent brev til min elskede lille gutt..

[Vampen og Engelen Luca]

Kjære lille vennen min, kjære lille Luca..

 

Det er så mye jeg vil si til deg, og så mye jeg vil vise deg.

Men ord blir så fattige, og tiden blir så kort.

Men la meg først si at du, lille vennen min, er det beste som noensinne har hendt meg.

Til tross for at tiden vår sammen ble så altfor kort, så er jeg evig takknemlig for den tiden jeg fikk bære deg.

At jeg fikk kjenne deg vokse, føle deg sparke, bli kjent med det lille livet jeg hadde så store håp for.

Og ikke minst er jeg takknemlig for at jeg fikk se deg..

Bildet av de lange fine fingrene med små negler, den søte lille nesen jeg selv hadde som liten, og det lille mørke håret ditt er lagret i hjertet mitt for alltid.

Du var så fin, så perfekt ned til den minste detalj, og jeg tror aldri jeg har vært så stolt som når jeg så deg.

 

Jeg savner deg så forferdelig..

Tanken på at tiden vår sammen ble så kort, og at jeg aldri fikk se deg smile og le, er så vond.

Nå som du er borte, føles det som om alt inni meg er knust i en million biter..

Og jeg aner ikke hvordan jeg noensinne skal få satt de sammen igjen.

 

Allikevel ville jeg aldri vært foruten deg.

Du har lært meg så mye, og du har vist meg at kjærligheten er sterkere enn noe annet.

Jeg trodde ikke det var mulig å elske noen så mye som jeg elsker deg, min kjære lille sønn.

Jeg håper du kan se oss, og at du ser hvor triste vi er for at du dro.

Og jeg håper du forstår at grunnen til at vi gråter, er at du betyr så mye for oss alle sammen.

Du har klart å berøre så mange på din tur til denne verden, du har vist oss verdier og følelser vi kanskje ikke visste at vi hadde.

Du har lært meg å se verden på en ny måte, og du har vist meg hvor mye familie og venner betyr for meg.

Alt dette har du gjort lille venn, og jeg setter utrolig stor pris på denne gaven du har gitt meg.

Kanskje var det akkurat det som var din jobb her i verden? Og kanskje var det derfor du måtte dra tilbake?

 

Jeg vet at savnet etter deg vil alltid være der, og jeg vet at jeg kommer til å gråte et hav over tapet av min lille Luca.

Men jeg vet også at jeg alltid vil bære med meg takknemlighet, stolthet, minnene om hvor vakker du er, og ikke minst, kjærlighet.

Jeg skal prøve å være sterk for deg lille gutten min, og jeg håper med hele mitt hjerte at vi møtes igjen.

I mellomtiden skal du få sove med din tippoldemor Emma, og jeg er sikker på at hun passer på deg. Jeg håper også at din oldefar Odd vil se etter deg, slik han alltid var god mot meg.

Det gir meg trøst kjære deg, å vite at disse følger med deg, til jeg selv en dag kan passe på deg igjen.

Jeg håper du har det godt der hvor du er lille venn, og at du bærer med deg all kjærligheten min. Jeg håper du ser oss, og jeg håper du vet hvor mye du betyr for meg.

 

”Drømmen kan aldri forsvinne om deg,

usynlig du hviler i minnenes speil.

Alltid minnes min elskede skatt,

UENDELIG savnet men ikke forlatt..”

 

Du betyr alt for meg lille Luca, og jeg vil aldri glemme deg.

Sov godt lille venn, jeg er sikker på at vi sees igjen.

 

Mamma

 

 

[Sussa85 - snart 2?]

"gråter"

[Gjest]

*gråter også*

[Anonym bruker]

Tårene triller her også... Han har opplevd det viktigste i livet- han vil alltid være høyt elsket... og aldri bli glemt...

[Gjest]

Off sitter her å stor tuter :-(

 

Utrolig fint skreve å at du greier å sitte ord på følelsene :-)

 

[Swopie87-StoreSøs+LilleSøs]

Her renner tårene også... Utrolig fint brev. Fint, men veldig trist.. Kan ikke tenke meg engang hvordan det er å miste sitt eget barn