Det er vanskelig, men det går an!

[Pink&Lucky]

Trist å se at det blir mye "drittslenging" rundt temaet røyking og svangerskap, men det er jo et ømt tema gjerne.

 

Jeg har selv vært (stor)røyker i 16 år, men heldigvis har jeg klart å la være å røyke etter at jeg fant ut at jeg var gravid i midten av juni - overraskende nok, må jeg få legge til. Jeg tok én sigarett etter at testresultatet var klart, og tre sigaretter i ferien, hvorav de to siste faktisk ikke smakte særlig godt, da jeg begynte å føle meg småkvalm. Etter hvert ble suget litt svakere, og jeg tenkte litt mindre på røyk for hver dag som gikk.

 

Dette å ikke kunne røyke er veldig uvant. Det er så mange ulike situasjoner røyken har vært en naturlig del av, kafébesøk etc., og det krever en del av deg å nå gå gjennom slike situasjoner uten røyken. Det er ofte i slike sosiale situasjoner at det er ekstra tøft å takle det suget som jo fortsatt er til stede av og til.

 

Jeg synes at det har hjulpet, når suget gjør seg sterkt gjeldende, å ta bare ett trekk av venninners sigaretter. Det har vist seg, siden det er en stund siden jeg røykte nå, at det rett og slett gjør vondt nedover halsen/brystet, og da tenker jeg "Hah! Det var vondt, jeg går ikke glipp av noe!"

 

Noe jeg også synes "virker" er å ha med seg en pakke sigaretter i vesken til enhver tid. Selv om jeg ikke har intensjon om å røyke dem så føles det godt å ha dem tilgjengelig, de tar vekk den "panikken" som er lett å føle når man ikke har tilgang på røyk.

 

Skjønner godt at det er mange som opplever det som vanskelig å legge vekk røyken, og jeg føler meg heldig som i stor grad har klart det. Har alltid tenkt at det er umulig for meg å slutte, men jeg har i hvert fall bevist for meg selv nå at det går an! Et tips kan være å prøve én dag uten til å begynne med, og eventuelt la det gå sport i det og se om du klarer flere dager. Det gjør det mer behagelig, rent mentalt, hvis du tenker at du snart skal ta deg en røyk igjen, bare ikke akkurat i dag.

 

Lykke til til alle som strever!