Idiotisk amming og press om amming!!!

[Padme]

 

Nå vil jeg som nybakt mor til en 3 mnd gammel nydelig jentebaby bare si at selv jeg PRØVDE å amme før noen hisser seg opp. Jeg synes at det er ALT for mye vekt og press på vordende mødre om å amme. Husker på ultralyden i uke 18, allerede da spurte jordmoren om"ja du skal vel amme"?? Jeg må innrømme at jeg da ikke hadde tenkt på saken, men siden jeg ble spurt så sa jeg jo ja, fordi det er jo faktisk det beste for babyen. Hele tiden under svangerskapskurs ble det lagt veldig vekt på hvor viktig amming er for babyen(men det vet jeg jo) og at ALLE får jo til å amme. Jeg synes det var et evig mas, men selvfølgelig skal jeg jo amme... Min vake datter var født og lykken var perfekt.. Så begynnte det som skulle bli det verste av det hele som nesten førte meg direkte inn i en depresjon og nedstemthet som jeg end aidag sliter litt med synes jeg.... Vi skule amme!!!! Min datter fikk ikke ordentlig tak, ga opp når det ikke kom melk umiddelbart, jordmødre og barnepleiere i fleng tok på puppene mine, drog i puppenene mine. prøvde å legge ungen til (men hun bare slapp), jeg svetta, syntes det hele var ubehagelig med fullt av folk som skal ta på puppenen mine, prøv ditt prøv datt, pump deg , pump deg ikke, få opp melkeproduksjon,nei ikke pump.. osv osv.... Melkeproduksjonen min kom sent igang og jeg ble bare sår av det hele, dattera mi ble ikke fornøyd, gikk bare ned i vekt og sykehuset som er såkallt mor barn VENNLIG var tunge å be om å gi dattera mi erstatning. Til slutt satt jeg å grein i senga på sykehuset å visste ikke opp ned på meg selv fordi det hele var så fælt... Min mann måtte bare bryte inn å si til dem at nå måtte jeg få prøve å gjøre som jeg ville... Etter det pumpet jeg meg bare og ga henne på flaske, og hun fikk litt erstatning i tillegg. Da ble hun fornøyd ,jeg fornøyd.. og ungen gikk opp i vekt.Når jeg tenker tilbake ble dette en veldig fæl opplevelse for meg og har tatt fra meg all lyst til å amme fordi det ble som det ble.Det virker som å gi morsmelk erstatning blir sett på som FYYYYYYYYY, og da utvikler barnet ditt seg ikke bra nok mentalt, ikke blir det beskyttet av mine antistoff og få sikkert mindre IQ.. Men barnet mitt ble ihvertfal lykkeligt og fornøyd så raskt jeg sluttet å amme... og siden da har alt blitt topp. Men er luta lei av at helsepersonal skal fokusere så fryktelig på denne ammingen. Det virker som at "ammer du ikke så er du mindreverdig "og barnet ditt får ikke det beste(selvfølgelig er det bra med morsmelk),men dte r kanskje ikke bra i alle situasjoner, ihvertfal ikke i min. Jeg har aldri hatt det så tøft i mitt liv som da jeg skulle prøve å amme og ikke fikk jeg det til.Har noen opplevd det samme........

 

hILSEN EN SOM ikke AMMER

 

[Regnbuemor til 2]

Om jeg har.....!!!!!! Jeg BLE dyttet inn i depresjon faktisk. Hadde fødselsangst (uten og vite det selv), og så da etter fire døgn våken, pga falske veer, var vesla kommet til verden! Jeg var ikke lykkelig, bare sliten.... Og da kom de masjerende, den ene pleieren etter den andre. Noen hyggelige, noen ikke. Men uansett, jeg fikk det ikke til. Jeg ville så veldig, det ser jo så kos ut. Etter fire uker mistet ungen vekt, jeg fikk panikk, og kjøpte erstatning. Resten av den dagen var den beste dagen ever.... Får jeg en baby til, vil jeg selvsagt prøve og amme, men ikke for enhver pris..

[Silje_33]

Ja, opplevde mye press og feilinformering ifht. hvordan å amme. Det ble et lite helvete, for å si det mildt. Fikk sår, som det ble infeksjon i - og hadde veeeeldig vondt hver gang han skulle ta puppen. Jeg selv har vokst opp på erstatning, fordi mamma hadde lite melk - og har helt ok IQ ;o). Har alltid vært flink på skolen om man ser litt humoristisk på det ;o).

 

Det er ikke alle som får til å amme - og med alt det stresset, så kan det bli en ganske så fæl opplevelse, ja. Det er faktisk ikke alle som vil amme heller. Jeg skjønner prinsippet om at den første råmelken er viktig, men i andre land enn dette har de mye lavere antall av mødrene som ammer.

[Gjest]

Jeg syns at alle bør amme så sant de kan. Selv har jeg vært blant de heldige som har hatt masse melk og som heller ikke har opplevd det som smertefullt å amme. Jeg har aldri vært plaget av såre brystvorter, heller ikke i begynnelsen, av en eller annen merkelig grunn. Jeg var pessimistisk på forhånd første gangen jeg gikk gravid. Jeg hadde hørt min mor fortelle at ho nesten ikke fikk til å amme, ho slet noe jævlig med såre brystvorter og ho hadde veldig lite melk. Selv har jeg små pupper og små brystvorter, størrelsen på puppene skal ikke ha noe å si, men likevell syntes jeg det var vanskelig å forestille meg på forhånd at jeg skulle kunne få til å amme med så små pupper. Jeg husker jeg sa til en bekjent i svangerskapet at jeg visste ikke om jeg kunne klare å amme med de små puppene mine. Ho svarte meg at "jo, jeg kunne sikkert amme, men det kom nok til å gjøre jævlig vondt i begynnelsen". Men til min glede så var det ikke noe problem å amme. Jeg fikk masse melk veldig fort etter fødselen, ikke fikk jeg såre brystvorter. Så jeg opplevde ikke at det var noe vondt å amme. Mange ganger så føler jeg meg helt unormal og spesiell, fordi jeg aldri har opplevd at det har vært vondt å amme. Nesten alle nybakte mødre sier de har såre brystvorter, men jeg har ikke hatt noe problemer med det. Det er tre ting jeg kan nevne i farta som jeg har opplevd annerledes enn kvinner flest: ikke har jeg hatt såre brystvorter, ikke har jeg vært plaget av menstruasjonsmerter (jeg har kjent litt murring nederst i magen og ryggen innimellom når jeg har hatt mensen, men det har aldri plaget meg, jeg har aldri hatt så vondt at jeg har følt meg dårlig når jeg har hatt mensen), og jeg hadde heller ikke vondt første gang jeg hadde samleie. Jeg har aldri merket noe til jomfruhinnen som bristet, ikke kjente jeg smerte og ikke blødde jeg første gangen jeg hadde samleie. Så her skiller jeg meg veldig ut fra kvinner flest, tror jeg.

 

En annen ting jeg skiller meg ut med, er at jeg bestemte meg mange år før jeg ble gravid for at jeg skulle føde med minst mulig smerter. Jeg ønsket overhodet ikke å føde uten bedøvelse, og jeg fikk ønsket mitt realisert og fødte meg epidural tidlig i fødselsforløpet begge gangene (og det angrer jeg ikke på). De fleste kvinner ønsker å føde uten noen bedøvelse, men jeg ønsket aldri det.

[Anonym bruker]

Vil bare si at jeg ikke er for amming for en hver pris, men ALLE bør iallefall prøve å få det til. Ikke gi opp før en har prøvd. Og føler en at babyen ikke får nok så gi erstatning i tillegg.

Selv var jeg veldig opptatt av at jeg skulle amme, har mye alergi i familien og har lest og hørt flere steder at amming kan redusere sjansen for å utvikkle dette.

Begynnte å lekke fra brystene allerede halveis i svangerskapet og hadde mye melk etter fødselen, men etter en liten stund kom problemene. Såre og sprukne brystvorter, AU! Jeg gjemte meg når jeg ammet, så inngen skulle se hvor vont jeg hadde det. Jenta mi hadde feil tak på puppen min... Men etter mye vont og en del pumping ble det bra igjen og jeg angere ikke på at jeg pina meg igjenom.

Amma i 14mnd!